Angst i svangerskapet

[Marty94]

Hei!
Er det noen andre som sliter med angst i svangerskapet? Har hatt et litt utfordrene svangerskap, med en stor blødning i uke 14 som jeg var sikker på var starten på en spontanabort. Det var heldigvis ikke det og blødningen fikk en naturlig forklaring, etter dette har jeg vært veldig redd for at noe skal gå galt og får små "anfall" hvor alt låser seg og jeg mister fullstendig noia. Får det plutselig for meg at noe er alvorlig gærent og vi kommer til å miste henne. Dette kan komme litt som lyn fra klar himmel og jeg har litt problemer med å håndtere det. Jeg er veldig opptatt av å kjenne liv og overfokusere litt på det. Nå er jeg også heldig og har en mor som jordmor som veileder meg og følger meg veldig godt opp. Men når jeg har søkt på det rundt omkring på nette finner jeg lite på dette med angst og depresjon i svangerskapet, og mye av fokuser er heller fødseldepresjon.

Så jeg ble litt nysgjerrig, er det andre som har det på lik måte? Som går å uroer seg mye?

 

[Lilth]

Hei!
Er det noen andre som sliter med angst i svangerskapet? Har hatt et litt utfordrene svangerskap, med en stor blødning i uke 14 som jeg var sikker på var starten på en spontanabort. Det var heldigvis ikke det og blødningen fikk en naturlig forklaring, etter dette har jeg vært veldig redd for at noe skal gå galt og får små "anfall" hvor alt låser seg og jeg mister fullstendig noia. Får det plutselig for meg at noe er alvorlig gærent og vi kommer til å miste henne. Dette kan komme litt som lyn fra klar himmel og jeg har litt problemer med å håndtere det. Jeg er veldig opptatt av å kjenne liv og overfokusere litt på det. Nå er jeg også heldig og har en mor som jordmor som veileder meg og følger meg veldig godt opp. Men når jeg har søkt på det rundt omkring på nette finner jeg lite på dette med angst og depresjon i svangerskapet, og mye av fokuser er heller fødseldepresjon.

Så jeg ble litt nysgjerrig, er det andre som har det på lik måte? Som går å uroer seg mye?

Hei, jeg sniker jeg

Første svangerskapet mitt slet jeg med både angst og depressive tanker. Mellom hver kontrolltime var jeg overbevist om at babyen var død.
I senere tid har jeg fått dette diagnosert som en svangerskapsdepresjon.

Jeg anbefaler deg å snakke med jordmor om dette
Det er tunge tanker å gå alene med.

Masse lykke til

 

[Gardinstanga]

Jeg hadde det veldig sånn første svangerskap.

Hadde mistet 2 ganger på rad, hadde et veldig rolig barn og hadde i tillegg morkaka på forsiden. Jeg kjente henne neste ikke og ble virkelig psykisk syk i det svangerskapet (har ingen historikk med psykisk sykdom).

Jeg lå oppe hele natten og kjente etter bevegelser og tenkte neste ikke på annet... Jeg ble helt utslitt av å ha det sånn.

Det jeg kan si er at når ungen var ute så var 90% av belymringene borte.... for nå kunne jeg jo se at barnet levde!

 

[Eline2020]

Jeg har hatt masse angst i dette svangerskapet, helt uten grunn. Er så sliten nå. Vil bare få babyen ut

 

[Hyllrose]

Jeg har ikke hatt depresjon hverken i svangerskap eller etter, men hadde veldig angst da første var nyfødt. Måtte sjekke henne hele tiden, gråt fordi jeg var redd hun skulle dø uventet osv. Jeg ble helt utslitt av det. Mitt tips er: Snakk med jordmor, og det gjør du jo tydeligvis allerede. Finn ut om det er noe som kan berolige deg. Og ikke gjør for mye av det som stresser opp mer.

For eksempel har jeg kjøpt en sånn monitor til å feste på bleia, selv om jeg vet de ikke kan forhindre krybbedød, men fordi jeg vet at det gir meg litt ro å vite at så lenge alarmen ikke går så kan jeg slappe av litt mer. Derfor var det verdt pengene for min del. For andre kan det fungere omvendt, at det å ha monitor bare bygger opp under angsten. Kan for eksempel en doppler hjelpe deg til å slappe av litt mer? Eller vil det stresse deg mer?

Og snart er det ferdig, snart er baby her og du kan holde henne og se at hun er frisk

Og forresten: angst i svangerskapet er ikke så uvanlig, det er bare, dessverre, mange kvinneproblemer som ikke er fokusert nok på i litteraturen, men på engelske søk kan du finne litt info ihvertfall


Healthline: "A few months ago, you were thrilled to see that second line on your positive pregnancy test. Now? You’re feeling worried at every twist and turn that something might be wrong. It’s a feeling you just can’t shake, and it’s starting to affect your everyday life."
https://www.healthline.com/health/pregnancy/anxiety-coping-tips#next-steps

Mayoclinic: "If you're pregnant, chances are you've heard about postpartum depression. But did you know that many women also experience depression during pregnancy?
Here's what you need to know about pregnancy and depression"
https://www.mayoclinic.org/healthy-...epth/depression-during-pregnancy/art-20237875

 

[B-gjengen]

Jeg opplever stadig at mors psykiske helse er fullstendig nedprioritert både i forbindelse med svangerskap og fødsel dessverre. Så lenge baby har det bra får det bare hangle og gå med mor... Jeg har heldigvis en samboer som kan være sterk for oss begge, men hvordan det skal gå uten ham i umiddelbar nærhet vet jeg jammen ikke.

 

[MammantilK]

Hei!
Er det noen andre som sliter med angst i svangerskapet? Har hatt et litt utfordrene svangerskap, med en stor blødning i uke 14 som jeg var sikker på var starten på en spontanabort. Det var heldigvis ikke det og blødningen fikk en naturlig forklaring, etter dette har jeg vært veldig redd for at noe skal gå galt og får små "anfall" hvor alt låser seg og jeg mister fullstendig noia. Får det plutselig for meg at noe er alvorlig gærent og vi kommer til å miste henne. Dette kan komme litt som lyn fra klar himmel og jeg har litt problemer med å håndtere det. Jeg er veldig opptatt av å kjenne liv og overfokusere litt på det. Nå er jeg også heldig og har en mor som jordmor som veileder meg og følger meg veldig godt opp. Men når jeg har søkt på det rundt omkring på nette finner jeg lite på dette med angst og depresjon i svangerskapet, og mye av fokuser er heller fødseldepresjon.

Så jeg ble litt nysgjerrig, er det andre som har det på lik måte? Som går å uroer seg mye?

Jeg er helt lik deg. Livredd for at noe skal gå galt. Og at jeg ikke skal få oppleve babyen min. Tror det skyldes de 4 SA og legen som mente jeg ikke kunne få fler barn. Jeg sover ikke sammenhengende en hel natt. Jeg våkner 3-4 ganger for å sjekke om det fortsatt er liv. Får fort panikk hvis han er litt treig med reagere, har ikke fått kost meg med svangerskapet i det hele tatt til nå, pga at jeg er engstelig for at jeg skal «miste» igjen og det er trist. Men kanskje godt for deg å vite at du ikke er alene