Noen som har fått med mannen på oul pga angst? Jeg er faktisk usikker på om jeg klarer å dra alene, og hva gjør jeg da? tenk gjerne at jeg er egoistisk, men dette gjør meg søvnløs om natten... Jeg er livredd for alt som har med sykehus å gjøre.. Vi har lokal fødestue her som jeg skal føde på, noe som gjør at jeg kan slappe av ang fødsel.. Men timen på sykehuset og reise på 2-3 timer alene gjør meg kvalm...
Angst for sykehus og oul uten partner..
- Trådstarter Hua92
- Opprettet
Huff, det hørtes ikke noe ålreit ut. Sliter ikke med samme problematikk så kan ikke si at jeg vet hvordan du har det. Men, er det en mulighet for at mannen kan være med og feks sitte i vestibyle eller noe så han i det minste er mer tilgjengelig? Hva er det du kjenner du er aller mest redd/urolig for?
Har selv alvorlig sykehusangst (såpass at jeg får panikkanfall bare av å kjøre forbi og det ble mye styr sist gang jeg var gravid), og her tilrettelegger sykehuset for at jeg skal få en best mulig opplevelse, både i svangerskapsomsorgen og ikke minst når jeg føder. Jeg hadde tatt det opp med jordmor/fastlege, hvis det ikke er tid til det så ta med mannen hvis det gjør deg roligere <3 Drit i hva andre tenker, dette handler om deg og din opplevelse!
Forstår veldig godt hvordan du har det, og det er ikke noe kjekt å føle på angst når du skal inn på kontroll. Min mann var vekkreist denne gangen og kunne uansett ikke bli med, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gå alene. Fant ut at dersom jeg ikke klarer å gå inn så ringer jeg og forklarer situasjonen slik at jeg kunne få ny time forhåpentlig vis med en i følge. Ring sykehuset du skal på og forklar den hvordan situasjonen din er og be dem tilrettelegge for dette da det går ut over hverdagen din og kan føre til svangerskapsdepresjoner. Snakk også med jordmor eller lege på telefon dersom de ikke hører deg på sykehuset. Alternativt kan mannen bli med og vente rett utenfor dersom du ikke får han med slik at du kan ha med deg støtte så langt som mulig
Jeg fikk ha med mannen, snakket med en av overlegene på avdelingen og fikk deretter brev med tillatelse til å ha med følge.
Men vet de er veldig strenge på å gå med på dette.
Men vet de er veldig strenge på å gå med på dette.
Tusen takk for svar. Jeg ska mote meg opp til å ringe til sykehuset, bare det i seg selv syns jeg er ekstremt vanskelig.. Syns det er flaut og «sytete» og ikke klare å sette barnets beste med oul fremfor min angst for sykehus og alt som har med sykehus å gjøre. Kjenner hele julen blir ødelagr på grunn av dette.. Så får prøve å ringe og høre, bare redd jeg får nei og julen blir enda værre...
Har tenkt på facetime, men det er desverre ikke til hjelp for meg...
Har tenkt på facetime, men det er desverre ikke til hjelp for meg...
Det er bare generelt sykehus som er problemet. Lukten, følelsen av at de har makt over meg og at de kan bestemme over meg og min kropp...
Har opplevd overgrep på sykehus der jeg ble holdt fast under blodprøver og veneflonsetting etter jeg ble voksen... Var mye syk da jeg var lita, husker ikke noe særlig, men det har nok gitt kroppen traumer...
Ville snakket med lokal jordmor og sykehus, jordmor på helsestasjonen kan også skrive en vurdering som kanskje kan veie tyngre enn "bare" at du ringer til sykehuset. I spesielle tilfeller vet jeg at far kan få være med, men vet ikke hvor strenge de er på det.
For reising er en enkel løsning på problemet at samboeren er med deg og venter utenfor sykehuset. Han ville jo ha brukt den tiden på reise om sykehus var åpen for å ha med partner.
For reising er en enkel løsning på problemet at samboeren er med deg og venter utenfor sykehuset. Han ville jo ha brukt den tiden på reise om sykehus var åpen for å ha med partner.
Det er verdt et forsøk å ringe til sykehuset, så kanskje du får lov til å ha med mannen. Krysser fingrene for at det går din vei.
Jeg og mannen kjørte sammen til sykehuset sjøl om han ikke fikk bli med inn. Det var ikke gøy å dra alene og han hadde det minst like ille med å vente. Men det var fint å ha med noen til døra og å møte han med en gang timen var ferdig.
Jeg og mannen kjørte sammen til sykehuset sjøl om han ikke fikk bli med inn. Det var ikke gøy å dra alene og han hadde det minst like ille med å vente. Men det var fint å ha med noen til døra og å møte han med en gang timen var ferdig.
Trenger jobben hans å vite om han har vært inne på undersøkelsesrommet eller rett utenfor da? Det er vel ikke noe de pleier å sjekke? Det er jo ikke uten grunn, det er jo for å støtte deg og for å få sjekket at baby har det bra
Hvilket sykehus tilhører du?
Jeg har angst og PTSD og får tett oppfølging av lege og psykolog pga det. Jeg skal føde på Ullevål, og legen henviste meg til "Ullevål team" som er en gruppe med spesialister innen psykologi. De gir meg tett oppfølging og tilrettelegging så jeg skal ha best mulig opplevelse igjennom svangerskapet og fødselen. Jeg får til og med eget rom på sykehuset, så jeg skal ha ro rundt meg. Jeg var på møte med de forrige uke, og spurte om jeg kunne ha med mannen min på OUL som er 28.12.. dessverre er de sjukt strenge i Oslo, så jeg fikk ikke det... men jeg får god støtte fra sykehuset.
Anbefaler deg om å ta kontakt med legen din, forklar hvor alvorlig angsten din er. De tar det veldig alvorlig! De har et godt system for gravide og mødre som sliter psykisk, og det skal være tilgjengelig i hele landet.
Det er overhodet ikke sytete av deg! Jeg håper inderlig de lytter til deg og lar mannen bli med
Selv er jeg utrolig irritert på akkurat den regelen. Vi er begge likeverdige foreldre til lille i magen, og burde begge få være med som pårørende! Oss gravide slipper de jo ikke unna siden lille er inni magen vår, men jeg synes det blir helt feil at ikke partner skal få være med og se helseundersøkelsen av sitt eget barn! Og av smittevern forstår jeg det ikke, for vi bor jo sammen så vi tar jo uansett med oss samme bakterieflora. Begge kan ha på munnbind og holde avstand til personalet. Jeg kjenner bare jeg blir ordentlig frustrert at disse reglene nå rammer deg, som har nok med angsten din og skulle slippe å måtte forholde deg til dette!
Sniker her, tenker bare i aller verste fall om du ikke får ha han med inn, er det kanskje en mulighet å gå privat et sted han får lov å bli med? Det koster jo litt ekstra men.. Bor selv i utlandet og inntill videre så får man være 2 på privat ultralyd! Syns selvfølgelig du burde få tilrettelagt og slippe gå peivat/betale da..
Problemet er ikke at han ikke får vært med for å se baby.. Problemet er min frykt for sykehus...
Skjønner, tenkte bare at med privat så får man hvertfall ultralyd et annet sted enn sykehuset
så slipper man kanskje dra til sykehus mer enn absolutt nødvendig!Skjønner, tenkte bare at med privat så får man hvertfall ultralyd et annet sted enn sykehuset
man må vell ta oul uansett? Eller?
Det er jo frivillig som alt annet i svangerskapsomsorgen, men velger du privat oul ville jeg sjekket at det er en dyktig jordmor og skikkelig klinikk du går til. De fleste er dette og kompetansen vil sånn sett være den samme som du får hos jordmor på sykehuset
Det er flere klinikker som reklamerer med at de utfører undersøkelse mellom uke 17 og 20 som et privat alternativ til ordinær ultralyd.