Angst for ny MA etter tidlig ultralyd

Bkno2184820

Andre møte med forumet
Var på tul i dag, 5+5 (ivf, femdagers blastocyst) og klarer ikke å glede meg over graviditeten. Etter en MA i 2019 har jeg vært livredd for hvordan jeg ville føle meg i en ny graviditet, og etter å ha fått beskjed om 0,12 cm som CRL i dag, er jeg bare helt overbevist om at veksten allerede har stoppet opp/stopper opp når som helst. Verken lege eller sykepleier sa noe som tyda på det, og hevdet at det så ut som det skulle, men det får jeg altså ikke til å stemme. Noen med erfaringer? For en berg-og-dalbane dette er …
 
Last edited:
God klem :Heartred
Når man har mistet før blir man ofte helt overbevist om at det samme vil skje igjen, og det er en utrolig vanskelig følelse å riste av seg.
Med nr 1 (som var min 3. graviditet. De to første ble spontanaborter) gikk jeg hele graviditeten og stålsatte meg hver dag for at neste gang jeg var på do ville jeg se blod på papiret og alt ville være over. Fram til han var to år var jeg sikker på at han ville dø i krybbedød hver natt.
Det blir lettere etterhvert :Heartred men det er en langsom og møysommelig prosess, og man kan ikke gjøre så mye mer enn å ta en dag om gangen.

Jeg håper du skal ha en ny ultralyd om en uke eller to sånn at du kan se framgang, og forhåpentligvis kan få se et hjerte som banker. Det hjelper litt i hvertfall :Heartred:Heartred

Forresten er det helt normalt å ikke glede seg i starten. Det tar en stund å ta det inn over seg og tro på at man er gravid og at det kan gå bra til slutt.

Tvi tvi og masse lykke til :Heartred
 
God klem :Heartred
Når man har mistet før blir man ofte helt overbevist om at det samme vil skje igjen, og det er en utrolig vanskelig følelse å riste av seg.
Med nr 1 (som var min 3. graviditet. De to første ble spontanaborter) gikk jeg hele graviditeten og stålsatte meg hver dag for at neste gang jeg var på do ville jeg se blod på papiret og alt ville være over. Fram til han var to år var jeg sikker på at han ville dø i krybbedød hver natt.
Det blir lettere etterhvert :Heartred men det er en langsom og møysommelig prosess, og man kan ikke gjøre så mye mer enn å ta en dag om gangen.

Jeg håper du skal ha en ny ultralyd om en uke eller to sånn at du kan se framgang, og forhåpentligvis kan få se et hjerte som banker. Det hjelper litt i hvertfall :Heartred:Heartred

Forresten er det helt normalt å ikke glede seg i starten. Det tar en stund å ta det inn over seg og tro på at man er gravid og at det kan gå bra til slutt.

Tvi tvi og masse lykke til :Heartred

Tusen takk for gode ord <3
 
Back
Topp