Angst for keisersnitt!

Des09Spirejuli12

Des09Spirejuli12

Forelsket i forumet
Lest om mange som har fødselangst og får KS.
Men jeg må si jeg har KS angst, noen fler?
Hater nåler og blod og sår.. Min største frykt er hvis ungen ligger i tverrleie eller sete å bekkenet er for smalt så jeg vet at jeg MÅ ha KS. Tenker at akutt blir noe annet, for da står det jo om liv der og da å man rekker ikke tenke over det.
Men fortsatt rett for det, vil ha baby opp på brystet, å ikke ha vondt ved snittet etterpå ( for man får vel det?)
Kateter skremmer meg å alt. Andre som føler det likt?
Noen med alle skrekkene som meg her som måtte ha KS?
 
Jeg har.....
Og det ble ikke bedre av at jeg da måtte ta hastesnitt ved forrige fødsel....
Har bedt om gjennomgang av fødselen for å finne ut hva jeg ønsker denne gangen...
 
Kan ikke si at jeg har angst for keisersnitt akkurat, men det er noe jeg virkelig håper jeg slipper. Hadde blitt kjempe lei meg om jeg ikke kunne føde naturlig denne gangen også, for det var virkelig det største i livet mitt. Selv om det gjorde vondt akkurat der og da, så var det samtidig en helt herlig følelse å kunne presse mitt eget barn ut og få henne rett på brystet etterpå. Følelsen kan jeg ikke beskrive en gang!
 
Hadde hastekeisersnitt forrige gang, og for meg var det ikke noe problem i det hele tatt. Jeg vil tro at om du får planlagt keisersnitt, så legger de det såpass tilrette for deg at angst blir minimert.
 
Jeg hadde angst for ks sist, og etter 23 timer i "vanlig" fødsel endte det i hastesnitt.

Jeg vil MYE heller ha planlagt snitt enn hastesnitt denne gangen hvis jeg må det. Jeg skal be om å få røntget bekkenet, just in case det er for smalt.

Ved planlagt snitt får du babyen rett opp, ved hastesnitt blir du frarøvet den gleden. Kateter har jeg dødsangst for, men dette var fjernet når jeg våknet, og de setter det inn etter at man sovner.

Man er litt støl i såret hvor de har kuttet etterpå, men igjen, jeg vil tro at man også er ganske støl i "kjosken" etter å ha skvisa ut en bebiss.

Så denne gangen har jeg ikke angst dersom det blir ks, men jeg kommer til å be om planlagt dersom det er noe som helst som sier at vi kan havne der
 

MorStine skrev:
Kan ikke si at jeg har angst for keisersnitt akkurat, men det er noe jeg virkelig håper jeg slipper. Hadde blitt kjempe lei meg om jeg ikke kunne føde naturlig denne gangen også, for det var virkelig det største i livet mitt. Selv om det gjorde vondt akkurat der og da, så var det samtidig en helt herlig følelse å kunne presse mitt eget barn ut og få henne rett på brystet etterpå. Følelsen kan jeg ikke beskrive en gang!
Jeg må nok signere denne!

 
Halvdel ikke direkte angst. Men tanken på ks skremmer meg mer enn tanken på fødsel. Syns begge deler er skremmende. Man vet jo aldri hvordan det går selv om man har gjort det før. Kan bare håpe på en like bra eller bedre fødsel enn sist!:)
 
jeg håper inderlig jeg slipper ks denne gangen hadde haste ks forrige gang i uke 28 og husker hvor vondt det var å klemme ned livmora i etterkant og alt annet rundt det...de var utrolig flinke på ullevål da jeg gjorde det sist..men håper indrelig jeg slipper det nå, vil gå tiden ut og føde på normalt og få ungen rett opp på brystet,sist så jeg ungen min koblet til ledninger over alt over et døgn etter ks
 
Jeg har ikke KS-angst, jeg har derimot fødselsangst... Ville bare fortelle at da jeg hadde hastesnittet så merket jeg knapt når de satte inn diverse nåler for de snakker til deg og distraherer deg hele tiden... Kateteret kjente jeg ikke ble hverken tatt inn eller ut... Etterpå så ga de mye smertestillende, så eneste vondtene jeg hadde på barsel var melkespreng, og da jeg dro hjem var allerede såret grodd så da var jeg bare øm på huden, ikke vondt... Jeg skal forhåpentligvis ha KS igjen :) Det er ikke noe å gå å grue seg til hvertfall! Og høyst sannsynlig trenger du ikke det uansett :) Har også hørt at såsant alt er bra med barnet så får man barnet på brystet ved KS også nå...
 

MorStine skrev:
Kan ikke si at jeg har angst for keisersnitt akkurat, men det er noe jeg virkelig håper jeg slipper. Hadde blitt kjempe lei meg om jeg ikke kunne føde naturlig denne gangen også, for det var virkelig det største i livet mitt. Selv om det gjorde vondt akkurat der og da, så var det samtidig en helt herlig følelse å kunne presse mitt eget barn ut og få henne rett på brystet etterpå. Følelsen kan jeg ikke beskrive en gang!

Sånn føler jeg å det, men jeg må ta KS grunnet tidligere opr. Var en sorgprosess og fortsatt føler jeg at jeg går glipp av noe veldig stort!  Har bare visst om det i en mnd nå da.

Men til det oprinnelige spm så har jeg mer angst for keisersnitt, har vært med på to i praksis så veit jo hvordan de river og sliter mens man ligger våken! Fysj. Har ikke sprøyteskrekk da heldigvis.
 
Skjønner hva du mener. Har ikke angst, men vil virkelig ikke oppleve KS. Har aldri skjønt meg på dem som mye heller vil ha det enn å føde (på forhånd - skjønner de som ber om det etter å ha ligget uten fremgang lenge). Det er en stor operasjon og det trenger mye restitusjon etterpå. og er mye høyere komplikasjonsprosent enn fødsel.

Men som jordmora sa da jeg sa det var min største skrekk sist "Vi gjør alt for å redde deg og ditt barn, og det er bedre med keisersnitt enn at noe skal skje med barnet" og det er helt sant. Betrygget meg en del.
 

MariaKA skrev:
Skjønner hva du mener. Har ikke angst, men vil virkelig ikke oppleve KS. Har aldri skjønt meg på dem som mye heller vil ha det enn å føde (på forhånd - skjønner de som ber om det etter å ha ligget uten fremgang lenge). Det er en stor operasjon og det trenger mye restitusjon etterpå. og er mye høyere komplikasjonsprosent enn fødsel.

Men som jordmora sa da jeg sa det var min største skrekk sist "Vi gjør alt for å redde deg og ditt barn, og det er bedre med keisersnitt enn at noe skal skje med barnet" og det er helt sant. Betrygget meg en del.


Hadde du opplevd den fødselen jeg hadde sist, som endte med hastesnitt, og kjent den panikkangsten jeg har, så hadde du forstått hvorfor man ber om keisersnitt... Jeg gråter meg i søvn av angst.... Jordmor og lege her er helt enig i at KS er det rette for meg... Er klar over risikoen, men er ikke i tvil et sekund....
 

Nullenusken skrev:

MariaKA skrev:
Skjønner hva du mener. Har ikke angst, men vil virkelig ikke oppleve KS. Har aldri skjønt meg på dem som mye heller vil ha det enn å føde (på forhånd - skjønner de som ber om det etter å ha ligget uten fremgang lenge). Det er en stor operasjon og det trenger mye restitusjon etterpå. og er mye høyere komplikasjonsprosent enn fødsel.

Men som jordmora sa da jeg sa det var min største skrekk sist "Vi gjør alt for å redde deg og ditt barn, og det er bedre med keisersnitt enn at noe skal skje med barnet" og det er helt sant. Betrygget meg en del.


Hadde du opplevd den fødselen jeg hadde sist, som endte med hastesnitt, og kjent den panikkangsten jeg har, så hadde du forstått hvorfor man ber om keisersnitt... Jeg gråter meg i søvn av angst.... Jordmor og lege her er helt enig i at KS er det rette for meg... Er klar over risikoen, men er ikke i tvil et sekund....
Som sagt så skjønner jeg at folk ber om keisersnitt om det skjer noe der og da, og jeg har forståelse i din situasjon der det har skjedd ting før. Men folk som ber om det fordi de er redde uten å ha født før, skjønner jeg ikke. For da er skrekken ubegrunnet.  Jeg er også enig i at folk som mener de har smalt bekken skal få bli målt på forhånd, og ikke slik praksisen er nå at om det ikke går å føde måler vi neste gang. Det er nyanser av alt.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp