Angst for graviditeten

[Its93]

Hei
Er førstegangsfødene og kjenner på en fryktelig angst for svangerskapet. Da me tanke på om det egentlig er noe liv der.
Jeg sliter med angst fra før så er ikke noe nytt, men denne typen er verre enn noen gang. Ødelegger gleden av å være gravid. Når jeg tenker på at jeg er det kommer angsten så prøver å ikke tenke for mye.

ikke meningen å sende ett klage innlegg, men måtte bare få ut hva som surrer i hodet. Tenkte det va greit her for kanskje andre som er i samme situasjon om det er førstegangsfødene eller ikke

 

[Mymlen93]

Hei
Er førstegangsfødene og kjenner på en fryktelig angst for svangerskapet. Da me tanke på om det egentlig er noe liv der.
Jeg sliter med angst fra før så er ikke noe nytt, men denne typen er verre enn noen gang. Ødelegger gleden av å være gravid. Når jeg tenker på at jeg er det kommer angsten så prøver å ikke tenke for mye.

ikke meningen å sende ett klage innlegg, men måtte bare få ut hva som surrer i hodet. Tenkte det va greit her for kanskje andre som er i samme situasjon om det er førstegangsfødene eller ikke

Slik hadde jeg det også i alle mine graviditeter. Det gikk seg til etter ultralyd og det ble liv i magen som kunne kjennes

 

[Its93]

Slik hadde jeg det også i alle mine graviditeter. Det gikk seg til etter ultralyd og det ble liv i magen som kunne kjennes

Da skal jeg prøve å roe meg ned. Var godt at det ikke bare var meg som hadde det slik

 

[Druesaft]

Snakk med fastlege om dette, så kan du få ultralyder opp gjennom. Jeg sleit veldig med dette med første, klarte ikke tro på at det kom til å gå bra før jeg fikk ungen i armene. Det ble ni lange slitsomme måneder. Med nr to sa jeg at jeg sleit med frykt for at noe skulle gå galt, og fikk ultralyd tidlig og flere ganger underveis. Bare å se at det er noe der, at hjertet slår, at det begynner å bevege seg, at alt ser bra ut osv før du begynner å kjenne bevegelse. Når sparkene kommer vil du jo kjenne liv hele tiden så vil jo det gjøre det mer ekte. Du bør be om hjelp for å slippe å gå som du gjør nå. Jeg hadde et helt annet svangerskap med nr to fordi jeg hadde sett at det gikk bra med første. Det er vanlig å bekymre seg, men det er ikke bra hvis man ikke klarer å tro på at man skal få en levende frisk baby til slutt.

 

[baby.on.board]

Håper det blir bedre etter tidlig ultralyd, for meg ble det mer virkelig da!
Her henviste jordmor til TUL og sa at alle skulle få det nå, men da jeg kom til sykehuset var de nesten irritert for at jeg var der når jeg ikke hadde risikosvangerskap. Men det brydde jeg meg ikke om, det var bare veldig godt å se liv i magen.

 

[Frkd]

Hei
Er førstegangsfødene og kjenner på en fryktelig angst for svangerskapet. Da me tanke på om det egentlig er noe liv der.
Jeg sliter med angst fra før så er ikke noe nytt, men denne typen er verre enn noen gang. Ødelegger gleden av å være gravid. Når jeg tenker på at jeg er det kommer angsten så prøver å ikke tenke for mye.

ikke meningen å sende ett klage innlegg, men måtte bare få ut hva som surrer i hodet. Tenkte det va greit her for kanskje andre som er i samme situasjon om det er førstegangsfødene eller ikke

Du er ikke alene om å ha slik angst i svangerskapet, vil tro det er ganske vanlig, ihvertfall de første månedene. Når du kommer lengre ut i svangerskapet og kjenner liv daglig, håper jeg angsten roer seg litt Det er jo noe betryggende å kunne kjenne den lille, å vite at h*n beveger seg og er vital.

 

[FruHåpefull82]

Jeg slet veldig med angst de første månedene på grunn av tidligere tap. Det var så ille at jeg ikke klarte å glede meg skikkelig over den lille. Jeg måtte vite at det var liv, så betalte flere tusen totalt for privat ultralyd for å se jevnlig. Gikk det for lenge mellom hver gang meldte angsten seg igjen og jeg sullet meg inn i tanker om at det aldri kom til å gå bra. Men jeg begynte å kjenne liv fra ca 14+5, og 1-2 uker senere kunne jeg kjenne liv daglig. Da ble det mye lettere. Som førstegangs er det veldig tidlig å kjenne liv, men det var nå sånn med meg, og det beroliget meg veldig. Nå kan jeg av og tll føle litt redsel og engste meg innimellom - særlig hvis jeg leser noe som er fælt - så det må jeg bare unngå. Men er 24 uker på vei og frøkna har turntimer i magen, så nyter graviditeten mest av alt og koser meg med alle sprellene.