Angst for å måtte flytte

[Sjarmtroll]

Det har seg slik at mannen står uten jobb, jeg har en deltidsjobb (er i permisjon til september) med ca 30 timer fast jobb i måneden, men ender stortsett på mer. Vi har et barn på snart 5 mnd. Mannen har gått på dagpenger i snart to år og nå begynner det å nærme seg realitet at vi må flytte fra hjembyen min, noe som ikke er ønsket av meg da jeg har all familie her og jeg ikke har lett for å bli kjent med folk (har egentlig bare familien som jeg sosialiserer meg med). Jeg har fått angst for at det er mulig vi må flytte nå, såpass ille at jeg ikke klarer å puste bare jeg tenker på det. Har vært hos psykolog tidligere (flere ganger) på grunn av angsten jeg har, men den blir likevel ikke bedre.

Andre ting er å flytte fra min fantastiske lege, det jeg kjenner til her i byen, at barnet mitt ikke skal kunne treffe besteforeldrene (mora mi ville for eksempel aldri reist dit vi eventuelt skulle flytte), den familien jeg har, det å ikke ha noen på stedet vi flytter til...

Noen som har noen oppløftende ord til meg?

 

[Aurora]

Jeg har flyttet en gang ifm studie, jeg kom til en by der jeg ikke kjente noen , ikke kjente meg i byen eller vært der før. Det er helt utrolig, men når man kommer i en sånn situasjon så slår overlevelses instinktet til, jeg snakket mye med folk, spurte folk på gata hvor ting lå og hvor jeg kunne få tak i ting osv. Og folk flest vil jo hjelpe til og er kjempe hyggelige.
Man blir kjent med flere etter hvert som man begynner i jobb.
Det kan være tøft der og da, men man blir vant til den nye plassen og får en omgangskrets
Og du flytter jo med mannen så det blir litt enklere

 

[Sjarmtroll]

Jeg har flyttet en gang ifm studie, jeg kom til en by der jeg ikke kjente noen , ikke kjente meg i byen eller vært der før. Det er helt utrolig, men når man kommer i en sånn situasjon så slår overlevelses instinktet til, jeg snakket mye med folk, spurte folk på gata hvor ting lå og hvor jeg kunne få tak i ting osv. Og folk flest vil jo hjelpe til og er kjempe hyggelige.
Man blir kjent med flere etter hvert som man begynner i jobb.
Det kan være tøft der og da, men man blir vant til den nye plassen og får en omgangskrets
Og du flytter jo med mannen så det blir litt enklere

Takk jeg flyttet en gang tidligere (alene) og jeg slet med å komme meg på skolen den første uken av skolestart, og egentlig resten av skoleåret. Ble mobbet og fikk dårlige erfaringer fra det, brukte alkohol for å komme gjennom året. Har flyttet en gang etterpå sammen med mannen, og det var heller ikke en god opplevelse.

 

[Aurora]

Det virker som du har litt angst for å treffe nye folk.
Det kan være lurt å bytte psykolog, det finns diverse coach som jobber med slike ting.
Jeg tror at du kommer gjennom det med hjelp av folk som jobber med det pluss at du ikke bør gi opp
Ønsker deg lykke til

 

[Sjarmtroll]

Det virker som du har litt angst for å treffe nye folk.
Det kan være lurt å bytte psykolog, det finns diverse coach som jobber med slike ting.
Jeg tror at du kommer gjennom det med hjelp av folk som jobber med det pluss at du ikke bør gi opp
Ønsker deg lykke til

Har prøvd 3 forskjellige psykologer. Her jeg bor er det ikke flere muligheter (heller ikke coaching).

 

[87'modell]

Har du forsøkt gruppeterapi?
Det ville jeg snakket med psykologen om å få til.
Da vil du kunne øve deg på å treffe nye mennesker i trygge former.

Jeg ville også prøvd å engasjere meg i sosiale aktiviteter der dere bor nå, for å øve litt på det.
Er du med på barselgruppe eller babysvømming med babyen f.eks?
Der vil jo babyen være i fokus, og mannen din kan jo også være med som trygghet.

 

[Sjarmtroll]

Har du forsøkt gruppeterapi?
Det ville jeg snakket med psykologen om å få til.
Da vil du kunne øve deg på å treffe nye mennesker i trygge former.

Jeg ville også prøvd å engasjere meg i sosiale aktiviteter der dere bor nå, for å øve litt på det.
Er du med på barselgruppe eller babysvømming med babyen f.eks?
Der vil jo babyen være i fokus, og mannen din kan jo også være med som trygghet.

Har ikke tilbud om gruppeterapi her i byen heller, har forhørt meg.

Har vært med på barselgruppe, men klarer ikke ta kontakt med de som er der, så følte meg utilpass. Også er det ikke tilbud om babysvømming (bassenget er nedlagt).

 

[Sjarmtroll]

Nå har samboer alt begynt å søke jobb andre steder og dette går så mye fortere enn jeg forventet... regnet med at han skulle begynne å søke i september/oktober. Jeg er helt fra meg var ikke forberedt på å måtte flytte innen 3 mnd (om han får jobben han søkte på).