Angst for å dele nyheten...

[M_N86]

I morgen er jeg 13 uker på vei, og jeg har delt nyheten med nærmeste familie og noen få nære venner. Jeg merker fortsatt at jeg på en måte vil bli ferdig med denne delingen, fortelle nyheten til alle og leve åpent som gravid! Dette vil gjøre hverdagen lettere tror jeg..merker jeg blir litt rar av å holde på en så stor hemmelighet. 

MEN, jeg greier det ikke. For meg er det fortsatt for tidlig til å spre nyheten over alle hauger. Jeg er fortsatt veldig redd for at noe skal gå galt, og da er det ikke noe særlig at så mange vet det. Jeg har jo vært på ultralyd og alt så bare bra ut, men man hører jo om tilfeller hvor noen har mistet etter uke 12 også, så jeg kjenner en trang til å vente til eller neste UL i uke 18. Men det er så lenge til!

Det jeg lurer på er: Når tenker dere å være åpent gravid? Når slutter man å være redd for at det ikke skal gå bra? Hvem har dere delt nyheten med så langt? Skriv gjerne hvor langt dere er på vei også om dere svarer! :)

 

[Lillu]

Jeg tror jeg kanskje er litt rar sånn sett for jeg har aldri vært noe redd for å dele sånt. Forrige gang jeg var gravid fortalte jeg det til de nærmeste med en eneste gang vi selv fikk vite det og jeg hadde vært hos legen og tatt test der + blodprøver. Denne gangen også fortalte jeg det til mamma og kusina mi med en eneste gang, men de andre måtte vente litt til. Likevel har de fleste visst om det siden uke 8 sånn ca. De fikk vite det fordi jeg ble innlagt på sykehuset pga cycter og mamma måtte passe dattera mi.

Jeg vet jo at ting kan gå galt, men det er noe man bare må ta når det kommer. Det kan skje idag eller imorgen eller ikke i det hele tatt. Jeg tror ikke at det er lurt å gå rundt å tenke på det hele tiden for jeg tror nemlig litt på at man kan tiltrekke til seg det man ofte er veldig redd for. Jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt og gjøre mitt beste for at alt skal gå bra. Det er i alle fall sånn jeg ser på det...

 

[Lillu]

---

Lillu skrev:

Jeg tror jeg kanskje er litt rar sånn sett for jeg har aldri vært noe redd for å dele sånt. Forrige gang jeg var gravid fortalte jeg det til de nærmeste med en eneste gang vi selv fikk vite det og jeg hadde vært hos legen og tatt test der + blodprøver. Denne gangen også fortalte jeg det til mamma og kusina mi med en eneste gang, men de andre måtte vente litt til. Likevel har de fleste visst om det siden uke 8 sånn ca. De fikk vite det fordi jeg ble innlagt på sykehuset pga cycter og mamma måtte passe dattera mi.

Jeg vet jo at ting kan gå galt, men det er noe man bare må ta når det kommer. Det kan skje idag eller imorgen eller ikke i det hele tatt. Jeg tror ikke at det er lurt å gå rundt å tenke på det hele tiden for jeg tror nemlig litt på at man kan tiltrekke til seg det man ofte er veldig redd for. Jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt og gjøre mitt beste for at alt skal gå bra. Det er i alle fall sånn jeg ser på det...

---

Jeg er forresten 13 + 6 uker på vei nå og har UL 28. september.