Jeg hadde skikkelig ille angst etter nr 1. Var redd for mye mye! (31år)
Nr 2 som kom to år etter hadde jeg så og si ingenting. Eller kanskje jeg hadde litt men det var så travelt! (33 år)
Nå med nr3er jeg mye eldre (39år) og de andre barna er 6&8år og med annen pappa.
Jeg er en bekymret og veldig omtenksom person, morsom og masse energi vanligvis . Men bekymrer meg nok lett for hva andre synes om meg og gruer meg til å ha besøk av og til osv . Klarer ikke definere helt hvorfor jeg gruer meg til å besøke folk eller ha besøk. For jeg elsker å prate med andre .
Men den angsten. Den skremmer meg sånn av å til..tenker at tenk hvis den aldri går vekk , tenk hvis ditt og datt .i det siste får jeg masse flashbacks fra eldgamle ubehagelige nyheter på tv osv. Selvom jeg sluttet å se på nyhetene for halvannet år siden. Det jeg håper er at dette er håpløse hormoner som fucker med meg.
.noen som kjenner seg igjen? Jeg kan f.eks ikke ta mini på natten for da er hele dagen ødelagt og angsten tar meg helt. Føler jeg ikke kan skyve bort fra tankene heller..
Langt innlegg og jeg håper noen kjenner seg igjen .
Nr 2 som kom to år etter hadde jeg så og si ingenting. Eller kanskje jeg hadde litt men det var så travelt! (33 år)
Nå med nr3er jeg mye eldre (39år) og de andre barna er 6&8år og med annen pappa.
Jeg er en bekymret og veldig omtenksom person, morsom og masse energi vanligvis . Men bekymrer meg nok lett for hva andre synes om meg og gruer meg til å ha besøk av og til osv . Klarer ikke definere helt hvorfor jeg gruer meg til å besøke folk eller ha besøk. For jeg elsker å prate med andre .
Men den angsten. Den skremmer meg sånn av å til..tenker at tenk hvis den aldri går vekk , tenk hvis ditt og datt .i det siste får jeg masse flashbacks fra eldgamle ubehagelige nyheter på tv osv. Selvom jeg sluttet å se på nyhetene for halvannet år siden. Det jeg håper er at dette er håpløse hormoner som fucker med meg.
.noen som kjenner seg igjen? Jeg kan f.eks ikke ta mini på natten for da er hele dagen ødelagt og angsten tar meg helt. Føler jeg ikke kan skyve bort fra tankene heller..
Langt innlegg og jeg håper noen kjenner seg igjen .