Angst etter fødselen. Hormoner?

Alderrabalder

Elsker forumet
August 2018
Jeg hadde skikkelig ille angst etter nr 1. Var redd for mye mye! (31år)
Nr 2 som kom to år etter hadde jeg så og si ingenting. Eller kanskje jeg hadde litt men det var så travelt! (33 år)
Nå med nr3er jeg mye eldre (39år) og de andre barna er 6&8år og med annen pappa.

Jeg er en bekymret og veldig omtenksom person, morsom og masse energi vanligvis . Men bekymrer meg nok lett for hva andre synes om meg og gruer meg til å ha besøk av og til osv . Klarer ikke definere helt hvorfor jeg gruer meg til å besøke folk eller ha besøk. For jeg elsker å prate med andre .
Men den angsten. Den skremmer meg sånn av å til..tenker at tenk hvis den aldri går vekk , tenk hvis ditt og datt .i det siste får jeg masse flashbacks fra eldgamle ubehagelige nyheter på tv osv. Selvom jeg sluttet å se på nyhetene for halvannet år siden. Det jeg håper er at dette er håpløse hormoner som fucker med meg.
.noen som kjenner seg igjen? Jeg kan f.eks ikke ta mini på natten for da er hele dagen ødelagt og angsten tar meg helt. Føler jeg ikke kan skyve bort fra tankene heller..

Langt innlegg og jeg håper noen kjenner seg igjen .
 
Det med nyhetene kjenner jeg meg spesielt igjen i, ja. Eldgamle saker som plutselig dukker opp, og ofte de som omhandler små barn.
Ble helt satt ut her en dag etter å ha skiftet bleie på vesla, og en fæl sak dukket opp i tankene. Den ble på en måte bare alt for nær.

Jeg husker at jeg har vært slik i begynnelsen med de andre to også, så jeg tror det er hormoner som gjør mye.
 
Jupp! Kan bli veldig bekymra/angstprega av små ting, eller kvi meg for ting som skal skje. Ikkje sosiale ting, men alt som kan utsette oss for ubehag eller mulig fare. Blir også meir redd for å bli alvorlig sjuk, og prøver i det lengste å unngå å lese historier om folk som blei ramma av usannsynlig ulykker eller sjeldne sjukdommar.

Må vere noko hormon-greier ja, las at det var vanligare enn fødselsdepresjon, og at svært mange hadde det i større eller mindre grad etter ei fødsel. Vi er jo i skikkelig beskyttelsesmodus. Pluss hornon. Pluss utslitt og dautrøtte.

For meg er det viktig å rasjonallisere tankane, og å komme meg ut av negativ tankespinn. Prøver å sette det i perspektiv..
 
Jeg er vanligvis veldig rasjonell og lite følelsesstyrt. Med første unge ble jeg derfor veldig overrasket over meg selv da jeg satt og så på et dyreprogram og begynte å stortute av en liten elefant som ikke hadde det bra. Er nok mye hormonelt. Sånne reaksjoner gikk over.
 
Fælt å innrømme, men det var litt godt å vite at andre og har det slik. Blir så ufattelig sliten av det. Merker det mest når de andre barna er hos barna. Det blir altfor stille her.
Har dere noe dere gjør for å få tankene på avstand? Mindfulness app? Trening? Kosthold?
Klem til dere!
 
Jeg kjenner veldig på hormoner etter fødsel. Har aldri vært så «følsom» som jeg er nå. Får fort tårer i øya av alt som bare såvidt kan beskrives som rørende. Det som plager meg mest er en veldig reaksjon på alt som kan være stressendes, som bare det å komme seg ut døra med alt som skal med
 
Kjenner meg igjen i mye. Har ofte kjent meg igjen i ting du skriver. Har lyst å chatte litt med deg, men syns det er stress her på bv. Send meg en melding om du kunne tenkt deg å chatte på Facebook ❤️
 
Hvordan er søvnen din? ❤️ Det er det som føkker det til mest hos meg. Hormonene gikk endelig fra 100-0 da ungen ble født, og selv om det var en litt brå overgang, så har kroppen og hodet mitt det bedre med mindre hormoner enn den forbanna mengden man har mens man er gravid. Søvnmangel får jeg derimot både angst og blir deprimert av.
 
Hvordan er søvnen din? ❤️ Det er det som føkker det til mest hos meg. Hormonene gikk endelig fra 100-0 da ungen ble født, og selv om det var en litt brå overgang, så har kroppen og hodet mitt det bedre med mindre hormoner enn den forbanna mengden man har mens man er gravid. Søvnmangel får jeg derimot både angst og blir deprimert av.

Ja her er søvn største triggeren! Husker det var slik med de andre to også!
Ligger nok mye våken og hører etter. Føler det er for lite timer i døgnet .Hater angst. Tipper kroppen min er lastet med altfor mye hormoner enda dessverre. Får se da om det hjelper nå som jeg sluttet å amme helt.
 
Back
Topp