Angrer på graviditet

[Bkno7894060]

Er det vanlig og angre på graviditet? Føler meg grusom, men sannheten er at jeg angrer på at jeg og samboer ble gravide og håper at jeg spontanaboterer eller mister fosteret på naturlig måte. Er i uke 10 nå og har null tilknytning til fosteret. Jeg og samboer er voksne (25 og 27) med hus, faste jobber og hunder, så er ikke derfor jeg angrer mtp om vi har livet på stell. Bare følelsen av at jeg ikke ønsker å gå gravid og ikke ønsker å få barn ligger hele tiden å murrer. Jeg ønsker en familie når jeg blir eldre, men tanken på barn nå gjør meg dårlig. Er dette en vanlig følelse og kan det gå over? Opplever at alle er så glade, mens jeg vil helst ikke snakke om det og late som om jeg ikke er gravid.

 

[Licath]

Det er vanlig, bare veldig lite snakket om..
har aldri fått gledesfølelse ved positiv test ig hvertfall ikke grått gledestårer ved positiv test. 26+3 nå og kan enda lure på hvorfor vi allverden har gjort dette - og jeg er 33 og kjæresten 30.

Anbefaler å snakke med jordmor, det er ikke første gang hun eller han hører det

 

[KreativKiwi]

Om du virkelig ikke ønsket dette, så er det ikke for sent å ombestemme seg. Ingen skam i å trenge noen flere år på å leve livet og modne før man evt bringer barn inntil verden. Ønsker deg alt godt

 

[Licath]

Er det vanlig og angre på graviditet? Føler meg grusom, men sannheten er at jeg angrer på at jeg og samboer ble gravide og håper at jeg spontanaboterer eller mister fosteret på naturlig måte. Er i uke 10 nå og har null tilknytning til fosteret. Jeg og samboer er voksne (25 og 27) med hus, faste jobber og hunder, så er ikke derfor jeg angrer mtp om vi har livet på stell. Bare følelsen av at jeg ikke ønsker å gå gravid og ikke ønsker å få barn ligger hele tiden å murrer. Jeg ønsker en familie når jeg blir eldre, men tanken på barn nå gjør meg dårlig. Er dette en vanlig følelse og kan det gå over? Opplever at alle er så glade, mens jeg vil helst ikke snakke om det og late som om jeg ikke er gravid.

Hvordan går det med deg nå?

 

[Kinakål]

Jeg tror det er vanligere enn man tror, det snakkes nok bare lite om. Jeg hadde fullstendig panikk da jeg ventet nummer tre, det tok lang tid før det gikk over.

Håper det går bra med deg nå.

 

[Bkno7894060]

Hvordan går det med deg nå?

nå nærmer det seg termin og må bare stå i løpet og gjøre det beste utav det. Hadde jeg kunne valgt på ny hadde jeg ventet 3-4 år. Det var min samboer som ønsket dette mest og presset gjennom med argummenter på hvorfor vi ikke burdr vente, men nå har han planlagt og ta masse jobb rett etter termin ettersom det er "gode penger". Så det blir meg som blir hjemmeværende alene mye av tiden. (Han jobber turnus i nordsjøen og ønsker å ta jobb hjemme mens han har 4 uker fri) Kjipt, men håper andre som leser tråden ikke lar mannen presse gjennom at de ønsker veldig barn. Det var ikke et sjakktrekk her.

 

[Svartsol]

nå nærmer det seg termin og må bare stå i løpet og gjøre det beste utav det. Hadde jeg kunne valgt på ny hadde jeg ventet 3-4 år. Det var min samboer som ønsket dette mest og presset gjennom med argummenter på hvorfor vi ikke burdr vente, men nå har han planlagt og ta masse jobb rett etter termin ettersom det er "gode penger". Så det blir meg som blir hjemmeværende alene mye av tiden. (Han jobber turnus i nordsjøen og ønsker å ta jobb hjemme mens han har 4 uker fri) Kjipt, men håper andre som leser tråden ikke lar mannen presse gjennom at de ønsker veldig barn. Det var ikke et sjakktrekk her.

Det synes jeg ikke du skal akseptere. Når han er hjemme fra jobb sksl han være far og samboer, ikke ta ekstrajobber.

 

[Lilly!]

nå nærmer det seg termin og må bare stå i løpet og gjøre det beste utav det. Hadde jeg kunne valgt på ny hadde jeg ventet 3-4 år. Det var min samboer som ønsket dette mest og presset gjennom med argummenter på hvorfor vi ikke burdr vente, men nå har han planlagt og ta masse jobb rett etter termin ettersom det er "gode penger". Så det blir meg som blir hjemmeværende alene mye av tiden. (Han jobber turnus i nordsjøen og ønsker å ta jobb hjemme mens han har 4 uker fri) Kjipt, men håper andre som leser tråden ikke lar mannen presse gjennom at de ønsker veldig barn. Det var ikke et sjakktrekk her.

Har også offshoremann, det kan være utrolig tøft i starten å være alene med baby, spesielt med første, som det skrives over her så har du lov til å sette ned foten. Dere er to om det, å bare skulle dra sånn midt i den mest sårbare tiden er rett og slett ikke ok. Etter man får barn sammen er all evt overtid et felles anliggende og bør være en felles beslutning. Håper du har noen gode samtalepartnere (om det er jordmor, venner, familie), må være tøft å gå fødsel og barseltid i møte når du ikke føler deg klar

 

[Licath]

nå nærmer det seg termin og må bare stå i løpet og gjøre det beste utav det. Hadde jeg kunne valgt på ny hadde jeg ventet 3-4 år. Det var min samboer som ønsket dette mest og presset gjennom med argummenter på hvorfor vi ikke burdr vente, men nå har han planlagt og ta masse jobb rett etter termin ettersom det er "gode penger". Så det blir meg som blir hjemmeværende alene mye av tiden. (Han jobber turnus i nordsjøen og ønsker å ta jobb hjemme mens han har 4 uker fri) Kjipt, men håper andre som leser tråden ikke lar mannen presse gjennom at de ønsker veldig barn. Det var ikke et sjakktrekk her.

Uff, dette var ikke noe godt å lese.
Men som andre skriver ikke aksepter at han har tatt ekstra jobb for penger, første nyfødt-tiden er tøff og når du også i tillegg er i den situasjonen du er.. så er det ikke greit i det hele tatt!

 

[Sandwich]

nå nærmer det seg termin og må bare stå i løpet og gjøre det beste utav det. Hadde jeg kunne valgt på ny hadde jeg ventet 3-4 år. Det var min samboer som ønsket dette mest og presset gjennom med argummenter på hvorfor vi ikke burdr vente, men nå har han planlagt og ta masse jobb rett etter termin ettersom det er "gode penger". Så det blir meg som blir hjemmeværende alene mye av tiden. (Han jobber turnus i nordsjøen og ønsker å ta jobb hjemme mens han har 4 uker fri) Kjipt, men håper andre som leser tråden ikke lar mannen presse gjennom at de ønsker veldig barn. Det var ikke et sjakktrekk her.

Høres ut som han ikke skjønner hvor hardt det er å være hjemme med baby. Dessuten er jo fire uker hjemme gull verdt for både å bli kjent med baby OG avlaste deg!
Høres ikke ut som det beste for forholdet akkurat. Har dere det sånn at du kan få forklart dette og satt ned foten/kompromiss, eller "bestemmer" han bare?