Alatariel
Betatt av forumet
Lurte på en ting ang dette med sykemelding og oppfølging.
Legen vil egentlig ikke sykemelde meg selv om jeg er ganske plaga med rygg for tiden, samt bekkenet (mener jeg helst burde jobbe så mye som mulig). Jeg har jeg fjerna nedre del av livmorhalsen, født 3mnd og ei uke for tidlig på førstemann og da så klart tvillinger oppå dette.
Skulle jeg da ikke fått litt ekstra oppfølging? Skjønner liksom ikke helt tankegangen til legen(e) som da ikke vil gi meg litt ro eller mer hjelp når jeg har så stor sjans for å miste eller ende med veldig tidlig fødsel.
Eneste ang ekstra oppfølging har jeg fått beskjed om ikke kommer til å skje før uke 24 og videre for da er de mulig og redde om det skulle komme.
Men om jeg ligger i faresonen, er det alt for mye å be om å få prøve så godt jeg kan selv for å redde dem ved å slappe av??
Beklager om dette virker som en sytepost, ikke meningen :P...
Jeg liker og vil jo helst jobbe så lenge som mulig og alt det der, men det finnes grenser, så akkurat nå er jentene mine ganske så mye høyere på prioriteringslista, men er igjen ikke helt sikker på hva jeg har å si på dette, er det jeg som er litt småhysterisk eller legen som ikke helt skjønner alvoret?
Legen vil egentlig ikke sykemelde meg selv om jeg er ganske plaga med rygg for tiden, samt bekkenet (mener jeg helst burde jobbe så mye som mulig). Jeg har jeg fjerna nedre del av livmorhalsen, født 3mnd og ei uke for tidlig på førstemann og da så klart tvillinger oppå dette.
Skulle jeg da ikke fått litt ekstra oppfølging? Skjønner liksom ikke helt tankegangen til legen(e) som da ikke vil gi meg litt ro eller mer hjelp når jeg har så stor sjans for å miste eller ende med veldig tidlig fødsel.
Eneste ang ekstra oppfølging har jeg fått beskjed om ikke kommer til å skje før uke 24 og videre for da er de mulig og redde om det skulle komme.
Men om jeg ligger i faresonen, er det alt for mye å be om å få prøve så godt jeg kan selv for å redde dem ved å slappe av??
Beklager om dette virker som en sytepost, ikke meningen :P...
Jeg liker og vil jo helst jobbe så lenge som mulig og alt det der, men det finnes grenser, så akkurat nå er jentene mine ganske så mye høyere på prioriteringslista, men er igjen ikke helt sikker på hva jeg har å si på dette, er det jeg som er litt småhysterisk eller legen som ikke helt skjønner alvoret?