Ang Super Nanny og barneoppdragelse...

suttelutt

suttelutt

Glad i forumet
For det første vil jeg bare si at når jeg ser på Super Nanny så får jeg sjokk over hvor mange uoppdragne barn det finnes, å jeg får se hvor veloppdragne barn jeg selv har.

Det er så mange som gir barna fullstendig fri oppdragelse, barna er frekk og får gjøre som dem vil, selv om det er vold mot andre søsken eller mor og far...hva ska den generasjon som vokser opp nå bli til egentlig?

Hvordan oppdragelse ønsker du og bruke/eller bruker du på dine barn?
Fungerer det?
Er ditt barn uoppragent? (tenker da noe lignende som man kan se der)


 
Jobber på barneskole, og ja jeg er bekymret for utviklingen!

Nå er min gutt bare snart 20 mnd, så ikke så lett å se om han er veloppdragen enda. Men jeg er nok en av de strenge mødrene tror jeg...Så håper han lærer seg å oppføre seg og ha normal folkeskikk.

Virker som foreldrene i dag ikke har tid til å sette grenser og heller skal være kompiser hele tiden. Barna får bestemme alt.

Mulig jeg bare ser ungene på skolen og at de da er i en annen setting, men er skremt over hvordan enkelte oppfører seg!
 
nå vil jeg ikke si at det er barneoppdragelse på nannyhjelpen - det er krisehjelp i en ekstrem situasjon.

og fri barneoppdragelse går ikke på å bare "gjøre som de vil", det er å ikke sette grenser eller gi veiledning. ved fri barneoppdragelse skal man ikke si til barnet på forhånd hva det skal/ikke skal gjøre, men barnet må bare ta konsekvensene av handlingene (som de på ingen måte er gamle nok til å forutse på forhånd selv) og lære av dette selv i ettertid. ofte er konsekvensene mangelfulle og/eller varierende og veldig forvirrende. mange foreldre i nannyhjelpen setter grenser, men ungene gjør allikevel som de vil fordi foreldrene ikke klarer å være konsekvente og tydelige nok. det er en vesentlig forskjell.

Vi har hele tiden veiledet i forkant og forklart hvorfor slik at ungen reflekterer selv om hva som er lurt å gjøre eller ikke. Vi forbereder mye slik at han vet hva han kan forvente av situasjonen og hva som forventes av han, slik at det ikke blir noen missforståelser eller skuffelser. har vi sagt nei så er det nei og den er det INGEN sjans å komme seg unna, så på enkelte ting er vi autoritære. vi er kanskje strengere enn noen foreldre mtp hva som er greit og ikke. vi har aldri hatt noe problemer med at han gjør ting han ikke får lov til og det er som regel ikke noe problem å få han til å gjøre ting han skal. Han er en positiv unge og vi har alltid snakket med en positiv og hyggelig tone, ikke masing og kommandering, vi har en dialog. Vi er veldig samkjørte og enige som foreldre også, og begge er veldig tydelig i både stemmebruk og kroppspråk.
 
Det er sjokkerende ja, men jeg kjenner at kanskje vi i perioder ser litt sånn ut her også. 
Iallefall slik det har endt opp hos oss og utviklet seg over tid, så er oppdragelse vanskelig. Vi har vært plaget med kasting, biting, slåing og skalling, sparking, og bare intens trass og hun hører ikke etter når vi snakker til henne.

Det går i bølger da, og vi prøver å oppdra likevel, gir ikke opp kampen liksom, men når det står på som verst skulle jeg ønske supernanny kunne komme hit og lære meg noen triks... Føler meg litt udugelig iblandt. 
 

Mrs Lutz skrev:
nå vil jeg ikke si at det er barneoppdragelse på nannyhjelpen - det er krisehjelp i en ekstrem situasjon.

og fri barneoppdragelse går ikke på å bare "gjøre som de vil", det er å ikke sette grenser eller gi veiledning. ved fri barneoppdragelse skal man ikke si til barnet på forhånd hva det skal/ikke skal gjøre, men barnet må bare ta konsekvensene av handlingene (som de på ingen måte er gamle nok til å forutse på forhånd selv) og lære av dette selv i ettertid. ofte er konsekvensene mangelfulle og/eller varierende og veldig forvirrende. mange foreldre i nannyhjelpen setter grenser, men ungene gjør allikevel som de vil fordi foreldrene ikke klarer å være konsekvente og tydelige nok. det er en vesentlig forskjell.

Vi har hele tiden veiledet i forkant og forklart hvorfor slik at ungen reflekterer selv om hva som er lurt å gjøre eller ikke. Vi forbereder mye slik at han vet hva han kan forvente av situasjonen og hva som forventes av han, slik at det ikke blir noen missforståelser eller skuffelser. har vi sagt nei så er det nei og den er det INGEN sjans å komme seg unna, så på enkelte ting er vi autoritære. vi er kanskje strengere enn noen foreldre mtp hva som er greit og ikke. vi har aldri hatt noe problemer med at han gjør ting han ikke får lov til og det er som regel ikke noe problem å få han til å gjøre ting han skal. Han er en positiv unge og vi har alltid snakket med en positiv og hyggelig tone, ikke masing og kommandering, vi har en dialog. Vi er veldig samkjørte og enige som foreldre også, og begge er veldig tydelig i både stemmebruk og kroppspråk.
 Det du beskriver her vil jeg overhode ikke kalle for fri barneoppdragelse, er iallefall ikke det jeg forbinder med det...men der er vel forskjellige oppfatninger rundt akkurat det.

Jeg ser på fri barneoppdragelse der barna styrer fritt uten konsekvenser, rammer og forventninger...der barna får gjøre som dem vil, uten spesiell innblanding fra voksne.
 
Den generasjonen som nå vokser opp? Vi har da sett dette her en god stund allerede, så det er en del forvirrede "voksne" mennesker ute i verden som ikke helt forstår hva som skjer rundt dem når det stilles krav til dem, ikke kjenner til generell folkeskikk og tror de skal bli realitystjerner alle sammen. Bare for å nevne noe.
 
Jeg har lært en masse fra Elisabeth Gerhardsen om barneoppdragelse, eller ihvertfall hvordan å gjennomføre det. Men hva jeg og min mann ser på som bra og ikke bra er jo vårt eget da. Men her sier eldste takk og tusen takk for maten (lært i barnehagen også).
Hun er jo ganske så snill da, men ikke 3år enda og det preger jo jenta ganske så bra hehe.
Men selv om jeg har hatt trøbbel underveis kan det ikke sammenlignes med det på tv.
Men man kan sikkert lett havne der om man ikke tar tak underveis. Ingen barn er like... og jeg blir litt matt av at "det er bare å gjøre sånn"... for de vanlige metodene funker ikke på alle. Det lærte jeg kjappt vedr legging av dattra vår. Det som visstnok funket på alle, gjorde ting værre hos oss. Men nå som vi gjorde det annerledes er ting relativt løst :D.
 

TonjeJenta skrev:
Jeg har lært en masse fra Elisabeth Gerhardsen om barneoppdragelse, eller ihvertfall hvordan å gjennomføre det. Men hva jeg og min mann ser på som bra og ikke bra er jo vårt eget da. Men her sier eldste takk og tusen takk for maten (lært i barnehagen også).
Hun er jo ganske så snill da, men ikke 3år enda og det preger jo jenta ganske så bra hehe.
Men selv om jeg har hatt trøbbel underveis kan det ikke sammenlignes med det på tv.
Men man kan sikkert lett havne der om man ikke tar tak underveis. Ingen barn er like... og jeg blir litt matt av at "det er bare å gjøre sånn"... for de vanlige metodene funker ikke på alle. Det lærte jeg kjappt vedr legging av dattra vår. Det som visstnok funket på alle, gjorde ting værre hos oss. Men nå som vi gjorde det annerledes er ting relativt løst :D.
Ikke for å kuppe tråden men husker dere hadde litt legge problemer. Kan jeg spørre hva som funket?

 
Tror dette er et problem som er stort for mange selv i dag. Hører titt historier fra både barnehage ansatte og skole om at mange barn ikke har konsekvenser eller at de i det helle tatt kan det å vise respekt overfor andre eller det å ta i mot beskjeder uten å lage det bråket hvis de ikke får det som de vil
Selv får jeg ofte sjokk når jeg ser enkelte når de er ute i butikker og etc i forhold til hvordan ungene er i butikene eller ute på steder hvor de spiser. Ungene våres sitter rolig ved borde ,mens andre unger løper rundt bord og både roper og skriker mens foreldre ikke sier noen ting. Og barn som løper rundt i butikken og hyller over at de ikke får med seg godterier og foreldre som gir etter for å få ro på ungene. Dette er ting jeg ikke er vandt til med våres unger.
Tror faktisk det er en del som slitter med å vite hva som er rett og galt i forhold til oppdragelse siden en del er kanjse av nøkkelbarn genereasjonen som var hjemme i flere timer før foreldrene kom hjem om eftaen og at foreldrene var til stede alt for litte og dermed så vet de ikke selv ut fra sin egen barndom hva som er "normalt"
 

suttelutt skrev:
For det første vil jeg bare si at når jeg ser på Super Nanny så får jeg sjokk over hvor mange uoppdragne barn det finnes, å jeg får se hvor veloppdragne barn jeg selv har.

Det er så mange som gir barna fullstendig fri oppdragelse, barna er frekk og får gjøre som dem vil, selv om det er vold mot andre søsken eller mor og far...hva ska den generasjon som vokser opp nå bli til egentlig?

Hvordan oppdragelse ønsker du og bruke/eller bruker du på dine barn?
Fungerer det?
Er ditt barn uoppragent? (tenker da noe lignende som man kan se der)



Tror nok ikke uoppdragne barn er et fenomen som kom for kort tid siden.. Det har nok alltid fantes. Fordi om foreldre våre, besteforeldre e.l, forteller om hvordan de mener det var, så betyr ikke det at det er den riktige versjonen. Forskjellen på tiden nå og tidligere er at det finnes reality programmer som filmer disse barna og foreldene som ikke klarer å oppdra sine barn.. Slik var det ikke tidligere.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp