Uff, det er nok slemt å si det, men jeg føler meg som dritt når jeg leser dette. [:'(]
Vårt barn mangler ting hun faktisk trenger, fordi vi ikke har råd til å kjøpe det til henne.
Og vi har ikke råd til å bruke 2000 kr på en julegave til henne heller.
Det er så klart vårt problem, og jeg ser at du kaller det et luksusproblem. Men jeg syns du skaper et problem der det ikke er noe. Ønsk penger til en sparekonto så han får det lettere senere. Ønsk litt nye leker, det må jo være noe han syns er gøy, jul skal være gøy for barn. Hvis ikke: Ønsk at de donerer penger for å hjelpe andre barn? Det finnes massevis av foreninger, også foreninger som hjelper norske barn. Det er masse barn som ikke har det greit i jula, selv i Norge.
Og så vil jeg bare si noe som jeg ofte tenker. Jeg syns det er litt trist at barn ikke aner hva de ønsker seg, at de ikke kommer på noe de vil ha om man spør dem, og spesielt at de ikke gleder seg til jul og pakker, kanskje fordi de ikke syns det er noe ekstra stas.
Jeg husker godt hvordan det var å ønske meg noe så mye at jeg trodde jeg skulle dø, og spenningen i å vente til jul og kanskje få det.
Jeg skjønner så klart at de som har råd til det vil gi barna sine det de ønsker seg, og at de ikke vil la barna sine mangle noe. Men jeg syns det er en viktig erfaring at man av og til må vente på det, og jeg syns det er den deilig spenning og magi ved julen som barn burde ha. At det er ekstra kos, noe som ikke er hverdagslig.
Håper ikke ts eller noen av dere andre tar dette ille opp, det er bare litt filosofering fra meg. Vær glade og takknemlige for at dere har det så bra, og ikke skap problemer der det ikke er noen i utgangspunktet.