ang. det å bytte forlover

M

ms.bonita

Gift med forumet
nå ha det seg slik at mor til forloveren min har kreft.dei gav opp cellegift rett før jul[:(][:(]   eg lurer på om det var "dumt" å spørre ho om å vere forlover. får seint eller aldri svar på meldinger og er redd for at når mora dør,så vil ho bli veldig deprimert[:(]  ikkje tru at eg ikkje skjønner korfor ho blir deprimert,men det har skjedd før at ho har begravd seg i sorga, i staden for å jobbe med den[:(][&:]  mor hennes er allerede blitt dårligare og var på sykehus før påske.

me har kjent kvarandre i snart 19 år. eg er berre redd for at det kan bli for masse for ho på ein gang. eg prøver hardt å ikkje vere egoistisk i denne situasjonen,men vil jo at ho skal orke å planlegge og styre litt for meg[;)]  i tillegg så bur ho 6t sør for meg.

og så til poenget:
kordan kunne eg bytta forlover? ka ville du sagt? eller trur dere at det kan vere godt for ho å ha dette å planlegge og holde seg opptatt med?

alle meininger mota'es med takk[:)]
 
Jeg ville satt meg ned med henne og spurt hva HUN ville jeg. Hadde jeg mistet moren min i kreft og samtidig bli tatt fra forlover-"tittelen" hadde jeg blitt veldig lei meg. Kanskje det å være forlover på deres dag og oppleve den gleden kan hjelpe henne med å bearbeide sorgen?
 
Ville nok snakket med henne og hørt om hva hun selv ønsker. kan jo være det at hun er forlover hjelper henne litt på humøret
 
ORIGINAL: ~Badeand~

Jeg ville satt meg ned med henne og spurt hva HUN ville jeg. Hadde jeg mistet moren min i kreft og samtidig bli tatt fra forlover-"tittelen" hadde jeg blitt veldig lei meg. Kanskje det å være forlover på deres dag og oppleve den gleden kan hjelpe henne med å bearbeide sorgen?



huff,ja det er det eg tenker på.  er ikkje så enkelt å snakke med ho(ansikt til ansikt) heller siden ho bur så langt vekke[&:]
 
ORIGINAL: frøken my

ORIGINAL: ~Badeand~

Jeg ville satt meg ned med henne og spurt hva HUN ville jeg. Hadde jeg mistet moren min i kreft og samtidig bli tatt fra forlover-"tittelen" hadde jeg blitt veldig lei meg. Kanskje det å være forlover på deres dag og oppleve den gleden kan hjelpe henne med å bearbeide sorgen?



huff,ja det er det eg tenker på.  er ikkje så enkelt å snakke med ho(ansikt til ansikt) heller siden ho bur så langt vekke[&:]

 
 
Når hun bor såpass langt unna, så ville jeg tatt det på tlf/e-post eller noe.
 
ORIGINAL: ~Badeand~


Når hun bor såpass langt unna, så ville jeg tatt det på tlf/e-post eller noe.


jupp eg må det!
 
ORIGINAL: ~Badeand~

Jeg ville satt meg ned med henne og spurt hva HUN ville jeg. Hadde jeg mistet moren min i kreft og samtidig bli tatt fra forlover-"tittelen" hadde jeg blitt veldig lei meg. Kanskje det å være forlover på deres dag og oppleve den gleden kan hjelpe henne med å bearbeide sorgen?

 
signerer snuppeluppa jeg [:)]
 
Jeg hadde to forlovere! Du kan jo få en forlover til, til å ta seg av det administrative også kan din gode venninne fortsatt smykke seg med forlover tittelen uten å ha dårlig samvittighet fordi hun ikke orker å ta i et tak for deg? Vet ikke altså, bare et tips![:)]
 
takk for god innspill![:)]   har ikkje lyst til å bytte og har heller ikkje krav til ho,bortsett fra å planlegge utdrikkningslag og generell støtte på dagen[;)][:)]  eg har ei som eg kan spørre om vil vere forlover i tillegg. må ta en tlf til ho langt vekke og snakke med ho på lørdag[:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp