ang å miste
- Trådstarter 20082013
- Opprettet
~troll2012/2013?~
Gift med forumet
Man kan oppleve en MA(missed abortion) der fosteret dør, men kroppen støter det ikke ut, så da får man stort sett ingen blødning...
Så nei, man trenger ikke blø om man mister...
Så nei, man trenger ikke blø om man mister...
Lykkepjuska
Elsker forumet
For å ha en spontanabort, må du blø. Men ved en Missed Abortion har embryoet eller fosteret er dødd i livmora, eller har sluttet å utvikle seg. Ofte skyldes det at spiren ikke er levedyktig eller har kromosomavvik som ikke er forenelig med liv. Ved Blighted Ovum har egget blitt befruktet men ingen foster har utviklet seg. Det som er skummelt med disse to, er at alt tilsynelatende er bra. Noen melder om svangerskapstegn som uteblir eller forsvinner helt plutselig.. Både MA og BO er helt vanlig.
For å finne ut om man har en MA eller BO, må det enten en ultralydsundersøkelse til, eller man kan måle hcg-stigningen over et par dager. Dette gjøres ved hjelp av blodprøve.
Jeg har gjennomgått en MA. Da jeg var 10+ uker på vei, hadde jeg bittelitt brun utflod, noe de fleste kaller ufarlig. Jeg valgte å ta en tidlig UL, som avdekket MA. Da så jeg fostersekken, og rester av babyen, men selvsagt ingen hjerteaktivitet. Det endte med at jeg måtte ta abort, for kroppen hadde ikke skjønt at noe hadde gått galt. Jeg hadde aldri i verden trodd at noe hadde skjedd spira mi, for jeg følte meg gravid.
For å finne ut om man har en MA eller BO, må det enten en ultralydsundersøkelse til, eller man kan måle hcg-stigningen over et par dager. Dette gjøres ved hjelp av blodprøve.
Jeg har gjennomgått en MA. Da jeg var 10+ uker på vei, hadde jeg bittelitt brun utflod, noe de fleste kaller ufarlig. Jeg valgte å ta en tidlig UL, som avdekket MA. Da så jeg fostersekken, og rester av babyen, men selvsagt ingen hjerteaktivitet. Det endte med at jeg måtte ta abort, for kroppen hadde ikke skjønt at noe hadde gått galt. Jeg hadde aldri i verden trodd at noe hadde skjedd spira mi, for jeg følte meg gravid.
Hva med å fokusere på hvor ofte det går bra:) fant denne oversikten: Hvor ofte går det bra: 5-8 uke 89,2% sjanse for at det skal gå bra 9-12 uke 93,8% sjanse for at det skal gå bra* 13-16 uke 96,3% sjanse for at det skal gå bra 17-20 uke 98,9% sjanse for at det skal gå bra 21-24 uke 99,3% sjanse for at det skal gå bra ** 25-28 uke 99,8% sjanse for at det skal gå bra *dersom hjerteaktivitet er påvist, er faren for abort enda mindre.
MieBie
Forelsket i forumet
Hva med å fokusere på hvor ofte det går bra:) fant denne oversikten: Hvor ofte går det bra: 5-8 uke 89,2% sjanse for at det skal gå bra 9-12 uke 93,8% sjanse for at det skal gå bra* 13-16 uke 96,3% sjanse for at det skal gå bra 17-20 uke 98,9% sjanse for at det skal gå bra 21-24 uke 99,3% sjanse for at det skal gå bra ** 25-28 uke 99,8% sjanse for at det skal gå bra *dersom hjerteaktivitet er påvist, er faren for abort enda mindre.Nyttårsspire skrev:
Enig! Man hører jo mest om når det går galt, og får følelsen av at det skjer ofte, men det gjør ikke det! Hadde vi hørt om alle de gangene det går bra samtidig, så hadde vi sett hvor sjeldent det egentlig skjer. Så folkens; se på talla og tenk på at det i de aller fleste tilfeller går veldig bra :)
MieBie skrev:
Hva med å fokusere på hvor ofte det går bra:) fant denne oversikten: Hvor ofte går det bra: 5-8 uke 89,2% sjanse for at det skal gå bra 9-12 uke 93,8% sjanse for at det skal gå bra* 13-16 uke 96,3% sjanse for at det skal gå bra 17-20 uke 98,9% sjanse for at det skal gå bra 21-24 uke 99,3% sjanse for at det skal gå bra ** 25-28 uke 99,8% sjanse for at det skal gå bra *dersom hjerteaktivitet er påvist, er faren for abort enda mindre.Nyttårsspire skrev:
Enig! Man hører jo mest om når det går galt, og får følelsen av at det skjer ofte, men det gjør ikke det! Hadde vi hørt om alle de gangene det går bra samtidig, så hadde vi sett hvor sjeldent det egentlig skjer. Så folkens; se på talla og tenk på at det i de aller fleste tilfeller går veldig bra :)
Men hva gjør man når man mistenker noe? Jo, man søker på nettet og blir GAL, fordi man ikke får legetime. Jeg har hatt småblødninger i 4 uker, men ingen legetime eller undersøkelser og få, bare blodprøver og telefontimer. Jeg hadde følt meg tryggere om jeg hadde fått kommet inn hos legen, de kunne sjekket hvorfor blødningene er der, og latt det være med det. Ja, hcg stiger, men det er bare såvidt det er opptimalt. Jeg fikk heller ingen forklaringer, og måtte søke opp selv hva HCG skulle være på. Jeg blir ikke beroliget av det :p Men etter 4 uker med blødninger får jeg nå tidlig ultralyd. Kunne de ikke bare gitt meg time for 4 uker siden og fortalt solskinnshisoriene, istedetfor at man skal søke opp på google og bare få de skremmende?
Men jeg er helt enig i at man får høre mye som er ille, det er jo ofte bare det man finner. Heldigvis finnes det mange tråder der ute med tilfeller der det har gått bra - jeg har motet oppe :)
MieBie
Forelsket i forumet
Annanna skrev:
MieBie skrev:
Hva med å fokusere på hvor ofte det går bra:) fant denne oversikten: Hvor ofte går det bra: 5-8 uke 89,2% sjanse for at det skal gå bra 9-12 uke 93,8% sjanse for at det skal gå bra* 13-16 uke 96,3% sjanse for at det skal gå bra 17-20 uke 98,9% sjanse for at det skal gå bra 21-24 uke 99,3% sjanse for at det skal gå bra ** 25-28 uke 99,8% sjanse for at det skal gå bra *dersom hjerteaktivitet er påvist, er faren for abort enda mindre.Nyttårsspire skrev:
Enig! Man hører jo mest om når det går galt, og får følelsen av at det skjer ofte, men det gjør ikke det! Hadde vi hørt om alle de gangene det går bra samtidig, så hadde vi sett hvor sjeldent det egentlig skjer. Så folkens; se på talla og tenk på at det i de aller fleste tilfeller går veldig bra :)
Men hva gjør man når man mistenker noe? Jo, man søker på nettet og blir GAL, fordi man ikke får legetime. Jeg har hatt småblødninger i 4 uker, men ingen legetime eller undersøkelser og få, bare blodprøver og telefontimer. Jeg hadde følt meg tryggere om jeg hadde fått kommet inn hos legen, de kunne sjekket hvorfor blødningene er der, og latt det være med det. Ja, hcg stiger, men det er bare såvidt det er opptimalt. Jeg fikk heller ingen forklaringer, og måtte søke opp selv hva HCG skulle være på. Jeg blir ikke beroliget av det :p Men etter 4 uker med blødninger får jeg nå tidlig ultralyd. Kunne de ikke bare gitt meg time for 4 uker siden og fortalt solskinnshisoriene, istedetfor at man skal søke opp på google og bare få de skremmende?
Men jeg er helt enig i at man får høre mye som er ille, det er jo ofte bare det man finner. Heldigvis finnes det mange tråder der ute med tilfeller der det har gått bra - jeg har motet oppe :)
Er jo det jeg mener, at man burde fokusere på de tilfellene hvor alt går bra, for sjansen er jo veldig stor for at det faktisk går bra selv med småblødninger, murringer og alt man kan oppleve tidlig ;) Er det som er så dumt med tilgang til nett, man søker og skremmer seg selv ned i støvlene. Av og til ønsker jeg at jeg var gravid når internett ikke fantes, tror at man var mye mindre bekymra da.. ;)
vi må tenke positive tanker, for jeg er sikker på at våre små frø får denne energien:)
Kan i alle fall ikke skade. Selv satser jeg på at det går bra, for jeg forteller det på jobben neste uke. ikke helt planlagt, men veldig gledelig kommer mine litt tett, og føler jeg er nødt til å fortelle det dersom jobben skal få planlagt litt:)
Kan i alle fall ikke skade. Selv satser jeg på at det går bra, for jeg forteller det på jobben neste uke. ikke helt planlagt, men veldig gledelig kommer mine litt tett, og føler jeg er nødt til å fortelle det dersom jobben skal få planlagt litt:)
Staffie *venter nr2*
Flørter med forumet
Enig med Miebie og dere andre som sier vi er nødt å tenke positivt og at internett i blant er litt dumt.
Jeg har stor ydmykhet ovenfor dere som har mistet en eller flere ganger, kanskje aller mest i MA eller BO der man går i lykkelig uvitenhet og tror alt er bra.
Jeg tror dette er noe ALLE gravide kjenner på, og vi er mange her inne og andre steder med mange erfaringer og historier. Om man har opplevd noe svært vanskelig, så er det jo ikke rart at man er mye engstelig.
Jeg forstår godt hvorfor mange er bekymret når man har mistet før. Selv har jeg ikke det, men jeg har slitt veldig med å i det hele tatt å bli gravid og har også kjent på frykten ved å miste og skulle prøve i nye 2 år før neste spire sitter feks.
Det fødes omtrent 60 000 barn +/- hvert år, derfor er det faktisk sjelden, statistisk sett, at noe går galt.
Men i blant skjer det jo dessverre likevel. Selv om vi alle er opplyste nok til å vite at det er naturens egen måte å ta farvel med et foster som ikke er levedyktig, betyr jo ikke dette at det er mindre vondt.
Om vi lever normalt og etter anbefalingene som vi har her til lands, er det ikke mer vi kan få gjort fra eller til, og vi må bare ha troen på at det vil gå bra med hver og en av oss.
Det er lov å bekymre seg, det gjør vi alle i forskjellige grader, men jeg tror det er viktig at man ikke dyrker bekymringer og leser side opp og ned på internett der man ofte ikke har faglige svar, bare andres erfaringer.
Jeg har stor ydmykhet ovenfor dere som har mistet en eller flere ganger, kanskje aller mest i MA eller BO der man går i lykkelig uvitenhet og tror alt er bra.
Jeg tror dette er noe ALLE gravide kjenner på, og vi er mange her inne og andre steder med mange erfaringer og historier. Om man har opplevd noe svært vanskelig, så er det jo ikke rart at man er mye engstelig.
Jeg forstår godt hvorfor mange er bekymret når man har mistet før. Selv har jeg ikke det, men jeg har slitt veldig med å i det hele tatt å bli gravid og har også kjent på frykten ved å miste og skulle prøve i nye 2 år før neste spire sitter feks.
Det fødes omtrent 60 000 barn +/- hvert år, derfor er det faktisk sjelden, statistisk sett, at noe går galt.
Men i blant skjer det jo dessverre likevel. Selv om vi alle er opplyste nok til å vite at det er naturens egen måte å ta farvel med et foster som ikke er levedyktig, betyr jo ikke dette at det er mindre vondt.
Om vi lever normalt og etter anbefalingene som vi har her til lands, er det ikke mer vi kan få gjort fra eller til, og vi må bare ha troen på at det vil gå bra med hver og en av oss.
Det er lov å bekymre seg, det gjør vi alle i forskjellige grader, men jeg tror det er viktig at man ikke dyrker bekymringer og leser side opp og ned på internett der man ofte ikke har faglige svar, bare andres erfaringer.