ang å bo sammen med andre...

Aloria

Flørter med forumet
Hei lurte litt på det med å flytte sammen med ei veninde som har en sønn på samme alder som min eldste... jeg har selv 3....
Kan dette være domt i forhold til barna... ?
Jeg føler selv at det er noe jeg vil... da det blir enklere i forhold til husleie og div.... men jeg vil jo bruke den tiden jeg har barna på dem... og konsentrere meg om at dem har det bra...
hva synes dere?
 
tja...det er ikke så enkelt da,men du må tenke godt for du flytter.kan fort bli et problem........ skjønner vi mødre og våres barn[:)] lykke til.
 
jeg bodde med en vennine da største barna våre var små,ca 1-1,5 år. jeg anbefaler det ikke.
vi var bestevenner,og trodde alt kom til å gå bra. men ble til at vi irriterte hverandre,ikke med mening. men vi hadde forskjellige måter å gjøre ting på. som f.eks hvor ofte badet skulle vaskes,oppvask,leker og "rot" rundt omkring. plutselig hadde hun ikke penger til husleie en mnd,eller strøm en annen måte. hun fikk seg kjærste,som flyttet sakte og sikkert inn enda vi hadde blitt enige om at det ikke skulle skje,. han blandet seg i alt.. hun blandet seg i åssen jeg oppdro min sønn,hun ga sin datter godteri til frokost,lunsj middag og kvelds. det fikk selvsagt ikke min sønn. men han skrek jo etter det hver gang jentungen hennes fikk...... jeg kunne skrivd masse. men avslutter med å si at jeg har bare negativt å si om å bo sammen med en venninne!!!
 
ORIGINAL: Betty Poop

Hadde jeg aldri gjort, med mindre alternativet var å bo på gata. 
 
Jeg trives så godt alene om dagen at jeg ikke ville flytta sammen med noen, hverken venninne, eller type!

Tror nesten uansett hvor gode venninner en er at ett samboerskap kan være en prøvelse... Vi har alle litt forskjellige vaner og irritasjonsmomentene kan komme overraskende på oss. Har dere vært på ferie sammen?? Det kan være en liten test, som ikke nødvendigvis "koster" så alt for mye og som ikke er så vanskelig å overleve og bli ferdig med hvis det ikke skulle være vellykka...
 
Det ville jeg ikke gjort!
 
Er nok ikke noe for meg, som er lat, rotete og skikkelig "egen", men jeg vet om noen bekjente som har gjort det og storkost seg sammen.

Dere må i hvert fall prate grundig gjennom idéen og praktiske detaljer før dere gjør noe med saken - sette opp "husregler" for husarbeid, regningsbetaling, oppdragelse, matlaging m.m.

Om dere kan dele på en del oppgaver som f.eks. matlaging og husarbeid og få det til å FUNGERE, er det knall.
Om dere kjenner hverandre godt og er klar over hverandres "egenheter", og har tro på at dere kan overholde reglene, så kjør på - kan være kjempepraktisk med en annen voksen i samme situasjon, hvor man kan bytte på å ordne middag, sitte barnevakt for hverandre og så videre.
 
Back
Topp