Krølla82
Forumet er livet
Jeg bor på et sted hvor jeg praktisk talt ikke kjenner noen, har ingen jeg kan kalle venninner her. Kjenner kun sambos kompiser og dama til bestekompisen hans.
Bestekompisen og dama hans fikk ei datter for 2 uker siden, vi har vært der engang og hilst på den lille prinsessa. Nå venter jo vi barn selv og jeg tenker at det vil jo være supert om de vil kunne bli lekekammerater/venninner. Har visst hvem hun var i ca 2 år nå og vi har funnet på noe alene 1 gang. Vi har jo funnet på ting sammen som par flere ganger da kino og restaurant ol, men ikke jeg og hun alene. Jeg har jo lyst til å finne på ting med henne alene egentlig, men jeg vil jo ikke be meg selv fordi da føler jeg jo at jeg trenger meg på. Er jo ikke sikkert hun vil ha besøk av meg, men føler hun ikke kan si nei pga at typene våre er bestekompiser. Vi har en del kontakt på msn og det har vi hatt i ihvertfall 1 år nå. Hun har aldri nevnt på at hun vil finne på noe med meg alene og jeg tør jo ikke spørre for å trenge meg på. Og nå som vi får gjevnaldrende barn så vil vi få enda mer til felles.
Dette er et dilemma. Typene våre er ute og trener sammen nå og jeg hadde så lyst til å høre om jeg kunne sitte hos de og se norske tallenter, men jeg turte ikke spørre. Noen som har noen råd og komme med? Jeg tenker litt slik at ville hun hatt besøk av meg så hadde hun spurt meg eller nevnt på de i løpet av de siste 2 årene. Skal en trenge og be seg selv eller blir det for dumt og påtrengende?
Ble langt dette. Takk for at du gadd å lese. Og takk til alle som gidder å svare.
Bestekompisen og dama hans fikk ei datter for 2 uker siden, vi har vært der engang og hilst på den lille prinsessa. Nå venter jo vi barn selv og jeg tenker at det vil jo være supert om de vil kunne bli lekekammerater/venninner. Har visst hvem hun var i ca 2 år nå og vi har funnet på noe alene 1 gang. Vi har jo funnet på ting sammen som par flere ganger da kino og restaurant ol, men ikke jeg og hun alene. Jeg har jo lyst til å finne på ting med henne alene egentlig, men jeg vil jo ikke be meg selv fordi da føler jeg jo at jeg trenger meg på. Er jo ikke sikkert hun vil ha besøk av meg, men føler hun ikke kan si nei pga at typene våre er bestekompiser. Vi har en del kontakt på msn og det har vi hatt i ihvertfall 1 år nå. Hun har aldri nevnt på at hun vil finne på noe med meg alene og jeg tør jo ikke spørre for å trenge meg på. Og nå som vi får gjevnaldrende barn så vil vi få enda mer til felles.
Dette er et dilemma. Typene våre er ute og trener sammen nå og jeg hadde så lyst til å høre om jeg kunne sitte hos de og se norske tallenter, men jeg turte ikke spørre. Noen som har noen råd og komme med? Jeg tenker litt slik at ville hun hatt besøk av meg så hadde hun spurt meg eller nevnt på de i løpet av de siste 2 årene. Skal en trenge og be seg selv eller blir det for dumt og påtrengende?
Ble langt dette. Takk for at du gadd å lese. Og takk til alle som gidder å svare.