Angående uføre

[Pallar]

Nå får jeg sikkert mange stygge tilbakemeldinger. Men jeg har fundert litt på om det er alt for lett å bli uføretrygdet?
Saken er jo sånn at om man er for dårlig til å jobbe, så er man det. Enkelt å greitt. Men i mange tilfeller så kan det virke som om man blir uføre fordi man ikke klarer å utføre jobben sin. Man blir omskolert en gang, å fungerer ikke der...å vips så er man plutselig ikke kapabel til å utføre noen som helst jobb [&:]

Hvilket inntrykk har dere av saken? Jeg har inntrykk av at det er for lett å bli uføre, fordi jeg treffer en del uføre i den jobben jeg har... å det kommer ganske tydelig frem at de jobber svart.

 

[Sjakkruta]

Jeg har nettopp måttet søkt om varig uføretrygd (har hatt tidsbegrenset), og veien dit var alt annet enn enkel!

 

[~September~]

Det tar faktisk ganske lang tid å bli varig ufør, man skal gjennom endel før det innvilges. Er nok ikke såå enkelt som enkelte tror...

 

[Bare Kari]

Har et delt inntrykk her.. For min mor var det en lang vei å gå for å delvis bli uføretrygdet, selv om hun hadde god grunn. På den andre siden så vet jeg om en familie der nesten alle er uføretrygdet (mor, far, barn osv..) Meget spesiell familie. Har ingen problemer med å jobbe, annet enn latskap..

Så konklusjonen min blir til at det er nok forskjell fra kommune til kommune.

 

[Pallar]

Kan godt hende inntrykket mitt ikke stemmer. Men jeg har hatt den følelsen fordi vi bor på ett lite sted, så jeg vet hvem veldig mange er her. Å av de som er uføre som jeg treffer så er de veldig i stand til å utføre en eller annen jobb.
Selvfølgelig kan det være noe psykisk, men når det er folk som jobber svart, så kan det ikke sitte så veldig dypt.

Dette er selvfølgelig ikke ment til de som virkelig er syk... dere skjønner hva jeg mener.

 

[PetCoke]

ORIGINAL: Auliana

Jeg har inntrykk av det motsatte...

 
 
Meg også...
 

 

[*Becca*]

ORIGINAL: Bøddi Hålli

Kan godt hende inntrykket mitt ikke stemmer. Men jeg har hatt den følelsen fordi vi bor på ett lite sted, så jeg vet hvem veldig mange er her. Å av de som er uføre som jeg treffer så er de veldig i stand til å utføre en eller annen jobb.
Selvfølgelig kan det være noe psykisk, men når det er folk som jobber svart, så kan det ikke sitte så veldig dypt.

Dette er selvfølgelig ikke ment til de som virkelig er syk... dere skjønner hva jeg mener.

Hvordan vet du om de jobber svart?
Man har faktisk lov å jobbe selv om man er uføretrygdet! Man kan jobbe og tjene opp til et visst beløp (avhengig av grunnlaget) før de kutter i uføretrygden..

Og nei, det er ikke enkelt å få uføretrygd! Jeg kjenner flere som har hatt en kamp i åresvis med systemet for å få innvilget uføretrygd!

 

[Frk. Tvert I. Mot]

Dette er noe av det dummeste jeg hører, og vitner om stor uvitenhet!

For og bli ufør må man igjennom en rekke tiltak igjennom nav først, hvor man prøver ut arbeidsevnen sin. (så sant man ikke er helt klart, uten noen tvil, ufør uten dette.) Man må dokumentere sykdom/lidelse, behandlingsforsøk, lege/spesialisterklæringer og uttalelser osv. saksbehandler på Nav, som man har hatt mens man har blitt "utredet" der, skriver også noen papirer på hvordan forsøkene har gått og hva de mener om saken.

Så skal en annen, uavhengig, saksbehandler behandle søknaden og se på alle papirene. Lege/psykolog papirene har Nav egne leger til og se på. Er det noe som er usikkert kontaktes søker for utfyllende informasjon.

Jeg er selv tidsbegrenset ufør, og for og komme dit har det tatt meg flere år sykemelding, 6 år på yrkesrettet attføring (hvor jeg har prøvd ut både skole gang og flere forsøk i arbeidslivet), flere behandlingsforsøk, flere samtaler med lege og spesialist, snakket med aeta sin "psykologavdeling" (husker ikke hva de het), blitt "utredet" av ett firma nav leier inn for og hjelpe til med og finne arbeidsprosentsevnen ol. Jeg ble dårlig som 18 åring, og fikk innvilget tidsbegrenset uføretrygd som 27 åring.

Stort sett blir man heller ikke uføretrygdet med en gang man kommer så langt i prossessen, fordi det kun "deles ut" tidsbegrenset uføretrygd (som nå er borte), for maks 4 år, så sant det ikke er 100% sikkert at man aldri kan komme seg i jobb igjen. Ellers blir man ikke ufør før man har gått på tidsbegrenset i en eller flere perioder.

Og si at det er enkelt og bli ufør er meg helt på jordet, og jeg blir ekstremt provosert av slike uvitende holdninger!

 

[Pallar]

ORIGINAL: *Becca*

ORIGINAL: Bøddi Hålli

Kan godt hende inntrykket mitt ikke stemmer. Men jeg har hatt den følelsen fordi vi bor på ett lite sted, så jeg vet hvem veldig mange er her. Å av de som er uføre som jeg treffer så er de veldig i stand til å utføre en eller annen jobb.
Selvfølgelig kan det være noe psykisk, men når det er folk som jobber svart, så kan det ikke sitte så veldig dypt.

Dette er selvfølgelig ikke ment til de som virkelig er syk... dere skjønner hva jeg mener.

Hvordan vet du om de jobber svart?
Man har faktisk lov å jobbe selv om man er uføretrygdet! Man kan jobbe og tjene opp til et visst beløp (avhengig av grunnlaget) før de kutter i uføretrygden..

Og nei, det er ikke enkelt å få uføretrygd! Jeg kjenner flere som har hatt en kamp i åresvis med systemet for å få innvilget uføretrygd!

Jeg kan ikke si at jeg vet det 100% sikkert, men 99% sikkert vet jeg at de jobber svart, først og fremst pga jobben min.
Å når man får høre av flere andre at de har betalt svartepenger for å få fikset bilen sin til vedkommende det er snakk om, så skjønner man at det er noe på gang.