Andres meninger !!!

Onico

Andre møte med forumet
Nå må jeg si jeg er ganske så lei av andres meninger om graviditeten! vi har slitt økonomisk i noen år nå, og begynner å komme oss på beina igjen. har to jenter fra før, også ble jeg nå gravid..noe som passet dårlig grunnet økonomien og sånn. Jeg har hatt det tøft psykisk i det siste og følte en glede når jeg fant ut at det vokset en liten spire inni meg <3 men mange i familien har sin mening om abort og gir meg formeninger om at det er kanskje ikke så lurt å beholde det, dem sier kødder du?!! er du gravid! nå må du gi deg! jeg vet at vi får det til økonomisk, jeg og samboer har faste og fulle jobber begge to. føles ut som jeg er den eneste som har kjærlighet for den lille og ikke ser den som en ting som ikke er noe ennå. flere som har folk som skal bry seg oppi livet deres, og har noen tips på hvordan man skal takle dette.?? syntes det er forferdelig tungt ...
 
Jeg har ikke så mye gode råd.
men jeg fikk den beskjeden av min far jeg også da jeg sa jeg var gravid med snuppa.
Han ble vel heller mer sjokket da jeg sa det.
Jeg hadde jo da ei lita jente på 8-9 mnd som vi for ikke så veldig lenge siden da hadde funnet ut at hn hadde et stort handicap og krevde jo mye stell og pass.
Men det gikk over, og den dagen hun ble født så var det ingen som var mer stolt en morfaren :)
I dag er de to uadskillelige :D

Gi dem litt tid til å tygge på det.
Håper de finner ut at det ikke er deres valg å ta og at det faktisk kan være hyggelig likevel for dem også.

Sender deg en god varm klem i mellomtiden :)
 
Amahel sa det veldig godt her!
Vil bare gi deg en god klem i mellomtiden og håpe det ordner seg! :)
 
Jeg har dessverre ikke så mange gode råd å komme med her. Men det viktigste er jo at barnet er ønsket av deg og din kjære. Forhåpentligvis så skifter de mening etterhvert...

Sender deg en god klem :)!
 
Barnet er ihvertfall veldig ønsket av meg <3 samboeren vet jeg stiller opp etterhvert når sjokket hans har roa seg! takk for gode klemmer ;)
 
Uff, det hørtes ikke så greit ut.
Det går seg vel til etterhvert, når de bare får tenkt seg om.
 
Faren min vart sint forbanna og sjokkert i 2 timar då eg fortalde han det, no er han mest opptatt av at ingen må vite at eg er i omstendigheter (er ikkje gift veit du). Han har ikkje snakka om det etter det.
 
Uff, så trist å bli møtt med den typen tilbakemeldinger når man forteller noe som jo skal være en glad nyhet.
Fortsett å glede deg over den lille spiren din, og ikke mist troen på deg Selv og at dette er bra for deg og familien din. Kritikerene vil glede seg med dere etterhvert :)
 
Jeg har det på akkurat samme måte!! Mine nærmeste reagerte også sånn! Vi har heller ikke verdens beste økonomi, men vi og jeg har også slitt veldig psykisk i noen år (sykmeldt i 2år)... Nå mener veldig mange at så lenge jeg ikke er frisk nok til å jobbe 100%, så er jeg heller ikke frisk nok til å få barn :angry1

De sier også at de ikke skjønner hvordan vi skal klare oss å at jeg burde ta det bort..

Det jeg sier da, er at det er helt greit at de mener det de mener, men vi kommer ikke til å ta noen avgjørekse på deyye utifra deres synspunkter, så de trenger ikke å snakke ned meg om dey hvis de ikke har noe pisetivt å si!

Også støtter jeg meg veldig til de få som er glade på våre vegne< Det hjelper VELDIG!!<
 
Det
Dette
<3
Skulle det stått ;) litt ivrig :p
 
Back
Topp