Enlitenspire
Betatt av forumet
Jeg fant ut at jeg var gravid på mandag.
Var da trolig bare 3 uker og 3 dager på vei.
Nå er jeg sannsynligvis 3 uker og 5 dager på vei og syns hver dag som går er lidelig spennende.
Vil så fryktelig gjerne at dette skal gå bra. Samtidig klarer jeg liksom ikke faktisk se for meg at vi skal være så heldig at vi får en liten baby i august/september neste år. Jeg er så redd for å begynne å blø om noen dager/ uker...
Trøster meg med at risikoen for spontanabort er nær halvert om jeg kommer meg til uke 6 og om jeg kommer meg til uke 8 er den nede på 5%. Og etter uke 12 er den jo enda mindre...Så for hver dag som går kommer jeg litt nærmere målet.
Er det andre her inne som har det litt som meg og som ikke tør å slippe løs gleden?
Noen som har råd å komme me for å ikke slite seg ut med den slags tanker?
Var da trolig bare 3 uker og 3 dager på vei.
Nå er jeg sannsynligvis 3 uker og 5 dager på vei og syns hver dag som går er lidelig spennende.
Vil så fryktelig gjerne at dette skal gå bra. Samtidig klarer jeg liksom ikke faktisk se for meg at vi skal være så heldig at vi får en liten baby i august/september neste år. Jeg er så redd for å begynne å blø om noen dager/ uker...
Trøster meg med at risikoen for spontanabort er nær halvert om jeg kommer meg til uke 6 og om jeg kommer meg til uke 8 er den nede på 5%. Og etter uke 12 er den jo enda mindre...Så for hver dag som går kommer jeg litt nærmere målet.
Er det andre her inne som har det litt som meg og som ikke tør å slippe løs gleden?
Noen som har råd å komme me for å ikke slite seg ut med den slags tanker?