Andre som bekymrer seg?

[Evette]

Dette er for meg svangerskap nr 2 men bebi nr 3. Jeg har to flotte tvillingjenter på 5 år fra før. Forrige svangerskap var en drøm i forhold til dette. Var lite dårlig, og gledet meg over bebiene i magen.
I dag er jeg 15+0 og magen er blitt stor allerde. Har forsatt lite energi og sliter mye med bekkenet.
Graviditetn var ikke planlagt og det har vært vansklig å forestille seg å bli mamma enda en gang. Men i tilegg så tenker jeg så mye på alt som kan gå galt!! Klarer aldri å se for meg at det skal komme en frisk å fin bebi til høsten har fått inkaliing til o.ul helt i grenseland for når man skal ha den så det er jo evigheter til! Så jeg går med problemer med å glede meg over den lille og synes det er rart å si til folk at jeg er gravid..
Så fristet til å ta enda en t.ul men det koster jo så vanvittig mye! Blir lange uker frem til o.ul og ingen andre enn meg og sambo får vite datoen. Tenker at får vi beskjed om at noe er galt skal vi kunne få tid til å fordøye det før vi sier det til familien..
Dagens syt fra meg. Måtte lufte hodet!

 

[Bentleif]

Jeg sitter med samme følelse, at det er uvirkelig at det skal komme en bebis til høsten, er redd selv om jeg har vært på tidlig ul og sett at alt er bra (pga en sa og en ma i fjor). Jeg ble sykemeldt 40% sykemeldt pga engstelse...Men føler med deg og da er det bare best å snakke med noen om det, enten det er oss her inne på forumer eller mannen din, eller hadde jeg tatt en prat med lege/jordmor om engstelsen Jeg lytter gjerne om du er bekymret <3 Snakker ofte med samboeren min om redselen, og siden jeg var så engstelig før uke 12 så kjøpte han en doppler til meg slik at jeg fikk høre hjertelyden er 13+3 i dag

 

[Evette]

Jeg sitter med samme følelse, at det er uvirkelig at det skal komme en bebis til høsten, er redd selv om jeg har vært på tidlig ul og sett at alt er bra (pga en sa og en ma i fjor). Jeg ble sykemeldt 40% sykemeldt pga engstelse...Men føler med deg og da er det bare best å snakke med noen om det, enten det er oss her inne på forumer eller mannen din, eller hadde jeg tatt en prat med lege/jordmor om engstelsen Jeg lytter gjerne om du er bekymret <3 Snakker ofte med samboeren min om redselen, og siden jeg var så engstelig før uke 12 så kjøpte han en doppler til meg slik at jeg fikk høre hjertelyden er 13+3 i dag

Sambo her er verdens mest avslappet person og har allerde blitt glad i bebien i magen. Så han forstår meg ikke helt når jeg sier at jeg ikke føler noen glede. Jeg skal bestille jordmor time iløpet av uken og kan kanskje da spørre om jeg kan få komme inn før den ordinære timen som skal være i uke 24 har kun vært på tidlig ul i uke 8+6. Har ikke hørt hjertelyden ennå. Kanskje alt letter seg litt viss jeg får snakket med noen og som kan beroe meg litt. Har jo planer om å hente ned bebitøy fra loftet før magen blir for stor, men får ikke til noe som er babyrelatert!
Godt å vite at jeg ikke er alene. Føles så ensomt når alle skal glede seg slik mens jeg klarer det ikke!

 

[Marsa]

Dette er for meg svangerskap nr 2 men bebi nr 3. Jeg har to flotte tvillingjenter på 5 år fra før. Forrige svangerskap var en drøm i forhold til dette. Var lite dårlig, og gledet meg over bebiene i magen.
I dag er jeg 15+0 og magen er blitt stor allerde. Har forsatt lite energi og sliter mye med bekkenet.
Graviditetn var ikke planlagt og det har vært vansklig å forestille seg å bli mamma enda en gang. Men i tilegg så tenker jeg så mye på alt som kan gå galt!! Klarer aldri å se for meg at det skal komme en frisk å fin bebi til høsten har fått inkaliing til o.ul helt i grenseland for når man skal ha den så det er jo evigheter til! Så jeg går med problemer med å glede meg over den lille og synes det er rart å si til folk at jeg er gravid..
Så fristet til å ta enda en t.ul men det koster jo så vanvittig mye! Blir lange uker frem til o.ul og ingen andre enn meg og sambo får vite datoen. Tenker at får vi beskjed om at noe er galt skal vi kunne få tid til å fordøye det før vi sier det til familien..
Dagens syt fra meg. Måtte lufte hodet!

Hvis du er skikkelig bekymret ville jeg snakket med lege/jordmor om en henvisning til TUL. Uke 24 er ganske sent og det må være vondt hvis du ikke kan begynne å glede deg før det. Ellers ville jeg kanskje prøvd å skrape sammen til privat TUL. Vet det kanskje ikke er like lett, men det er kanskje verdt det hvis det hjelper å roe deg ned.