Andre med fødselsangst?

[Labben]

Jeg får pustebesvær og hjertebank om kvelden når jeg har lagt meg, for tanken på fødselen kommer alltid snikende da...

Jeg gruer meg så fælt til fødselen! Ikke til smertene, de er jeg ikke redd for, men for alt annet rundt.
Jeg gruer meg til å ikke vite når det skjer, gruer meg til å ikke vite hvordan det starter og om jeg vil merke det (?), gruer meg til om det går lang tid, gruer meg til om jeg rekker å få klyster (det MÅ jeg bare få!) gruer meg til å ligge naken foran en skokk med ukjente folk og at min kjære skal oppleve meg i en sånn ydmykende og fullstendig blottet situasjon, gruer meg til om jeg revner og hvor mye, gruer meg til å se barnet full av blod og slim, gruer meg til renselsen i tiden etterpå, gruer meg til om forholdet vårt tåler alt det ekle og om noe blir forandret etterpå, gruer meg til om jeg aldri får sexlysten tilbake, gruer meg til om jeg ikke klarer å ta av det jeg har lagt på meg, gruer meg til om jeg vil trives med å være hjemme i permisjon...

Jeg blir gal av å ikke ha noen å snakke med om dette, for min kjære har ikke ofret fødselen en tanke "det er jo ikke min kropp" sier han... og så prøver han å trøste meg ved å klemme meg, men det hjelper ikke! Det er ikke nok. Jeg blir gal av å tenke på alt dette alene!
 
Er det andre som har de samme tankene?

 

[Labben]

Var hos jordmor i dag og hun satte oss opp på en fødselssamtale i slutten av uke 39!! Jeg synes det er litt risky, da! Og så må jeg gå alene med tankene mine helt frem til det...[:(]

 

[Monkaponka]

Uke 39[:@] Det er jo alt forsent!!
 
Ble kvalm når jeg leste innlegge ditt, for det var som om du tok tankene/følelsene mine.
 
Nå har jeg vært til flere samtaler ang dette hos jordmor på sykehuset.
Trodde aldri at det skulle hjelpe, men det gjorde det.
Liker fremdeles ikke tanken av å ligge naken å sprike.
Heller ikke at samboer skal se meg slik.
Vi har begynt å prate om dette nå, hvordan jeg føler meg ovenfor han.
Har funnet ut at dette må vi snakke om daglig frem til fødsel i håp om at det skal hjelpe.
 
Skal i ny samtale med jordmor på torsdag med samboer hvor vi skal snakke mer om dette.
 
Gå inn på http://www.jordmorhuset.no/
Snakk med Ann Kristin. Selv om du ikke hører til dette sykehuset er jeg sikker på at hun vil hjelpe deg!
 
Si at uke 39 er alt for lenge å vente!!
 
Lykke til!!!

 

[jomfruen-82]

Huff, så fælt å lese at dere gruer dere sååååå veldig.Det kommer nok til å gå mye bedre enn forventet,det er jeg nesten sikker på.[:D]
Når dere ligger der så har dere skjorte og truse på, dere skrever bare når dere blir undersøkt og skal presse. Om det kommer avføring, så er det normalt. Og de sier det ikke til dere,uten at dere spør da[;)].
 Jeg grudde meg også for alt dette første gang. Men når jeg var inne i situasjonen så ga jeg en lang f... i de andre rundt meg.100 mann kunne vært inne på fødestua med meg, tror ikke jeg hadde lagt merke til dem. Tror ikke dere kommer til å bry dere med det under fødselen, har nok med riene og å puste rett!!!

 

[Monkaponka]

Jeg har på en måte begynt å forstå det etter samtalene, så med meg begynner det å gå greit. Gleder meg til å være ferdig med dette.
 
Håper bare Labben også kommer like langt som meg med de vonde tankene/følelsene. For det er så vondt å ha det sånn!!

 

[tonky]

LABBEN: skjønne så godt kossen du he det,eg e og heilt skrekkslagen.men eg e mest redd for at någe galt ska skje med babyen min...e så redde for at hu plutselig ikkje ska vær i live for at eg ikkje klare å pressa nar ut og sånne ting....blir så jæ.....forbanna på samboeren og for han gidde heller aldri å snakka om det..De burde jo det,det e jo tross alt deiras onga og me ska føda...ÅÅÅÅÅ mannfolk..Så sitte me igjen her mad alle tankane aleina[:o]godt å få ut litt frusrasjon og samtidig....får bare prøva å tenka positivt,og satsa på at me glemme alle sånne dumme tanka når me ligge der å føde. Trøsteklem te alle andre som au e litt angst..

 

[Dorothy_1]

VELDIG mye av det som du skrev passer på meg også....
Men tenk såh godt det skal bli og bli ferdige med fødselen, Og få kose oss med babyene våre... [:D]

 

[Labben]

Godt å se at det er andre som er redd for det samme som meg... Tror jeg bare må snakke mye om det med min kjære (selv om han ikke vil det) helt frem til fødselen, for å liksom bearbeide det på forhånd. Tror det er det eneste som hjelper (for jordmor er bare en kjip kjerring!). Har nevnt det for venninnene mine, men hun ene så bare rart på meg og hun andre tror visst det er en dans på roser å gå gravid og at fødselen er som å skifte bukse eller noe... Uff, nei nå skal jeg slutte å sutre.