Ser at noen av dere jenter har diskutert amming... og at noen ikke ønsker å amme...
Vi bare dele min erfaring med dere, når det kommer til amming. For det første vil jeg bare si at jeg personlig mener det er for mye amme-press i dag. Det virker som om at amming fører til et lykkelig barn og en lykkelig mor?! Det er iallefall sånn jeg føler at helsevesenet framstiller det.
Om man velger å amme eller ikke er et personlig valg, som hver enkelt burde få velge selv!
Fungerer ikke ammingen, blir verken mor eller barn fornøyd, og man kommer inn i en dårlig rund-dans der både mor og babyen mistrives.. og mor ofte føler seg misslykket...
Iallefall, jeg ammet mitt første barn uten noen som helst form for startproblemer og alt gikk som en drøm. Var ikke engang i mine tanker at amming kunne være et problem (naiv... JA). Jenta vår storkoste seg og vokste godt. Kiloene mine forsvant fort kombinert med mye tur-gåing og amming. Og gjett at det var enkelt med matingen da!!!
Med nr. 2 ble det en heller vanskelig sak. Ammings-starten gikk sånn noenlunde ok, med de små problemene som er vanlig ved amming i starten (såre brystvorter og melkespreng osv.). Men da jenta vår var nesten 3 mnd. startet problemene. Hun la ikke tilstrekkelig på seg, og begynte å trøble og skulle ikke ha pupp. Jeg prøvde å pumpe meg og gi henne morsmelk på flaske, men hun drakk bare bitte litt.
Hun ville rett og slett ikke ta flaske. Prøvde også å gi henne mme... men det ville hun iallefall ikke ha.
Heldigvis tok hun puppen på nattestid, når alt var helt stille og mørkt rundt henne, og hun halvsov.
Men ammingen ble bare verre og verre på dagtid, og jeg ble mer og mer fortvilet. For hver gang hun avviste brystet når jeg skulle gi henne mat, ble jeg mer og mer trist, lei og fortvilet! Og jeg følte meg utilstrekkelig. Hva var galt?? Hvorfor ville hun ikke ha pupp mer. Løsningen ble å pumpe meg, også gi henne mm med skje?! Hele prosessen tok en hel evighet, men vi fikk da i henne mat. I tillegg ble vi anbefalt av helsesøster å gi henne grøt. Så jeg pumpet meg og blandet mm med grøt. Og sånn holdt vi på helt til hun var 6 mnd. Da sluttet hun helt å ta pupp, t.o.m. på natten. Og da var det stopp. Da orket jeg ikke å pumpe meg mer. Men da var heldigvis jenta vår blitt så stor og flink, at vi fikk henne til å ta tut-kopp og hun begynte å spise mere vanlig mat, som brødskive osv. Så for min/ vår del, ble denne gangen ganske så anderledes, og så sinnsykt krevende. Og det er ikke tvil i min sjel, hadde lille-Bella tatt flaske og mme, så hadde vi valgt det!!! Jeg ble ganske så utslitt av del hele. Først måtte jeg pumpe meg, så vaske pumpen, så varme melken og gi den med skje... Ufattelig slitsomt!!!
Så vi er meget spent på hvordan det går denne gangen da?! Vil selvfølgelig prøve å amme, så godt jeg kan... også får vi ta det derifra. Men denne gangen vet jeg ikke hvor jeg skal hente tiden til å gjøre slik jeg gjorde sist, om ting skulle bli like vanskelige... For vi har tross alt to jenter til!
Nei jenter, valget er deres! Ikke la noen presse dere. Selvfølgelig er det det aller beste at den lille får mme, MEN ikke for enhver pris! Både mor og barn må trives med det!
Lykke til!!!
Vi bare dele min erfaring med dere, når det kommer til amming. For det første vil jeg bare si at jeg personlig mener det er for mye amme-press i dag. Det virker som om at amming fører til et lykkelig barn og en lykkelig mor?! Det er iallefall sånn jeg føler at helsevesenet framstiller det.
Om man velger å amme eller ikke er et personlig valg, som hver enkelt burde få velge selv!
Fungerer ikke ammingen, blir verken mor eller barn fornøyd, og man kommer inn i en dårlig rund-dans der både mor og babyen mistrives.. og mor ofte føler seg misslykket...
Iallefall, jeg ammet mitt første barn uten noen som helst form for startproblemer og alt gikk som en drøm. Var ikke engang i mine tanker at amming kunne være et problem (naiv... JA). Jenta vår storkoste seg og vokste godt. Kiloene mine forsvant fort kombinert med mye tur-gåing og amming. Og gjett at det var enkelt med matingen da!!!
Med nr. 2 ble det en heller vanskelig sak. Ammings-starten gikk sånn noenlunde ok, med de små problemene som er vanlig ved amming i starten (såre brystvorter og melkespreng osv.). Men da jenta vår var nesten 3 mnd. startet problemene. Hun la ikke tilstrekkelig på seg, og begynte å trøble og skulle ikke ha pupp. Jeg prøvde å pumpe meg og gi henne morsmelk på flaske, men hun drakk bare bitte litt.
Hun ville rett og slett ikke ta flaske. Prøvde også å gi henne mme... men det ville hun iallefall ikke ha.
Heldigvis tok hun puppen på nattestid, når alt var helt stille og mørkt rundt henne, og hun halvsov.
Men ammingen ble bare verre og verre på dagtid, og jeg ble mer og mer fortvilet. For hver gang hun avviste brystet når jeg skulle gi henne mat, ble jeg mer og mer trist, lei og fortvilet! Og jeg følte meg utilstrekkelig. Hva var galt?? Hvorfor ville hun ikke ha pupp mer. Løsningen ble å pumpe meg, også gi henne mm med skje?! Hele prosessen tok en hel evighet, men vi fikk da i henne mat. I tillegg ble vi anbefalt av helsesøster å gi henne grøt. Så jeg pumpet meg og blandet mm med grøt. Og sånn holdt vi på helt til hun var 6 mnd. Da sluttet hun helt å ta pupp, t.o.m. på natten. Og da var det stopp. Da orket jeg ikke å pumpe meg mer. Men da var heldigvis jenta vår blitt så stor og flink, at vi fikk henne til å ta tut-kopp og hun begynte å spise mere vanlig mat, som brødskive osv. Så for min/ vår del, ble denne gangen ganske så anderledes, og så sinnsykt krevende. Og det er ikke tvil i min sjel, hadde lille-Bella tatt flaske og mme, så hadde vi valgt det!!! Jeg ble ganske så utslitt av del hele. Først måtte jeg pumpe meg, så vaske pumpen, så varme melken og gi den med skje... Ufattelig slitsomt!!!
Så vi er meget spent på hvordan det går denne gangen da?! Vil selvfølgelig prøve å amme, så godt jeg kan... også får vi ta det derifra. Men denne gangen vet jeg ikke hvor jeg skal hente tiden til å gjøre slik jeg gjorde sist, om ting skulle bli like vanskelige... For vi har tross alt to jenter til!
Nei jenter, valget er deres! Ikke la noen presse dere. Selvfølgelig er det det aller beste at den lille får mme, MEN ikke for enhver pris! Både mor og barn må trives med det!
Lykke til!!!