Amming

[MSG93]

Vi begynte bra med amming på sykehuset.
2 dager etter fødsel viste det seg at frøkna hadde gått enda mere ned i vekt, viste seg at ho hadde gulsot.

Derfor ble det da at jeg skulle amme og vekke en stund samtidig som jeg skulle prøve å pumpe meg, gi det jeg fikk ut pluss mme.

Har gjort dette i flere dager, og gikk fra å måtte ha 20 ml med mme til 10 ml.
Så begynte frøkna å gape mindre, legge til puppen ble et mareritt. Jeg fikk som oftest smerter, og vi brukte lang tid. Uansett stillinger, videoer og ja you name it.
Det har gått i amming, pumping, flaske.

Jeg sover lite, er sliten psykisk og fysisk.
Det som skulle bli kos, har blitt et slit.

Fra før av hadde jeg et flaske barn. Ser ikke helt heller hvordan det skal gå når samboer begynner fult på jobb igjen til tirsdag mtp han som er i Bhg. Og med veldig redusert åpningstid.

Bestemte meg i sta for at nå legger jeg pumpinga på hylla. Og etter det har jeg vært helt sykt mye mere avslappet.
Så nå vurderer jeg å heller kjøre fult med flaske og mme.

Men får veldig dårlig samvittighet ovenfor lille jenta, nå har ho vært vant til pupp i 1 uke. Og begynner nå å få i seg mere mat ved pupp en tidligere. Brått nå har produksjonen økt virker det som og spesielt mere pga ikke pumping..

Er så redd for brystbetennelse og spreng og ja alt. Den puppen med minst Melk er stein hard nå og litt ubehagelig.

Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Hadde et stort ønske om å amme, men må si jeg har fått det litt oppi halsen rett og slett.. Men kutter man ut med en gang? Eller gradvis?
Hvordan får man stoppet produksjonen eventuelt fortest mulig og smertefritt..

Føler såå dårlig samvittighet ovenfor lille jenta og at jeg gir meg alt for fort..

 

[Veivalsa]

Har du prøvd å amme henne med brystskjold?
Sånn hvis du har mye sår og smerter, så kan det være fint om alternativet er ikke å amme.
Og å ikke amme er såklart også helt fint - det er ditt valg.
Kan også legge til at disse første ukene ER harde med tanke på amming, som regel løsner det etter 2-3 uker. Ta gjerne kontakt med helsestasjonen om du ønsker veiledning rundt ammingen.

 

[Ulvehungeren]

Har du prøvd å amme henne med brystskjold?
Sånn hvis du har mye sår og smerter, så kan det være fint om alternativet er ikke å amme.
Og å ikke amme er såklart også helt fint - det er ditt valg.
Kan også legge til at disse første ukene ER harde med tanke på amming, som regel løsner det etter 2-3 uker. Ta gjerne kontakt med helsestasjonen om du ønsker veiledning rundt ammingen.

Støtter denne! Var et mareritt de første 3 ukene sist, men så ble det s fint men heller ikke feil om du velger å ikke amme - dette vet fu aller best selv Men ville ha trappet litt og litt ned for å unngå betennelse om du skal slutte

 

[Neidajoda]

Mamming foran amming.

Jeg slet forferdelig med ammingen de fire første månedene sist... og det skulle jeg ikke gjort. Jeg ble helt nedkjørt av det fysisk og psykisk, og det hadde nok vært best for både babyen og meg om jeg rett og slett ga faen i å skulle tvinge gjennom så mye amming. Pumping og styring og brystvegring og grining og det var ikke måte på.

Jeg klarte faktisk å gå over til fullamming etter 4 mnd med kombinasjon av amming, mme, og pumping, men altså, om det var verdt det..? Neppe.

Husk at mme faktisk er et veldig godt alternativ. Metastudier av alle disse amme-studiene som ammehjelpen og ammenazi-nylander er så opptatte av, viser at det faktisk egentlig kun er en liten bedring av immunforsvaret det første halve året, om babyen får morsmelk de første tre mnd, som kan påvises. Det er altså ikke enorme kjempefordeler for babyen å få morsmelk vs mme. Babyen har bedre av en mor som har det bra, og mme, enn en mor som er utslitt og nedfor og lei, men som klarer skvise mm ut av puppen.

Jeg håper jeg har vett til å huske på det når hormonene raser og jeg sitter der med en nyfødt jeg også, det klarte jeg ikke sist...

Når det gjelder å slutte med ammingen, kan du prøve å gå med en stram sportsbh, og om du får spreng, håndmelke akkurat nok til at sprengen gir seg. Hold puppene varme.

 

[Plipp-Plopp]

Vi begynte bra med amming på sykehuset.
2 dager etter fødsel viste det seg at frøkna hadde gått enda mere ned i vekt, viste seg at ho hadde gulsot.

Derfor ble det da at jeg skulle amme og vekke en stund samtidig som jeg skulle prøve å pumpe meg, gi det jeg fikk ut pluss mme.

Har gjort dette i flere dager, og gikk fra å måtte ha 20 ml med mme til 10 ml.
Så begynte frøkna å gape mindre, legge til puppen ble et mareritt. Jeg fikk som oftest smerter, og vi brukte lang tid. Uansett stillinger, videoer og ja you name it.
Det har gått i amming, pumping, flaske.

Jeg sover lite, er sliten psykisk og fysisk.
Det som skulle bli kos, har blitt et slit.

Fra før av hadde jeg et flaske barn. Ser ikke helt heller hvordan det skal gå når samboer begynner fult på jobb igjen til tirsdag mtp han som er i Bhg. Og med veldig redusert åpningstid.

Bestemte meg i sta for at nå legger jeg pumpinga på hylla. Og etter det har jeg vært helt sykt mye mere avslappet.
Så nå vurderer jeg å heller kjøre fult med flaske og mme.

Men får veldig dårlig samvittighet ovenfor lille jenta, nå har ho vært vant til pupp i 1 uke. Og begynner nå å få i seg mere mat ved pupp en tidligere. Brått nå har produksjonen økt virker det som og spesielt mere pga ikke pumping..

Er så redd for brystbetennelse og spreng og ja alt. Den puppen med minst Melk er stein hard nå og litt ubehagelig.

Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Hadde et stort ønske om å amme, men må si jeg har fått det litt oppi halsen rett og slett.. Men kutter man ut med en gang? Eller gradvis?
Hvordan får man stoppet produksjonen eventuelt fortest mulig og smertefritt..

Føler såå dårlig samvittighet ovenfor lille jenta og at jeg gir meg alt for fort..

Huff, jeg hadde også masse ork med ammingen med første, men ikke samme problem som deg. Jeg syntes det var så mye stress og problemer med betennelser og mye annet. Men jeg valgte å fortsette, mye fordi jeg fikk mye hjelp og råd på Facebook-gruppa og hjemmesidene til ammehjelpen. Jeg skjønte at veldig mye kan man få hjelp med der, som hverken helsestasjon eller lege hadde kompetanse på. Etter et halvt år så begynte amminga å bli mer kos syns jeg (men altså, det ble bedre før den tid), og for meg var det verdt det. Jeg sluttet å amme for ca 6 uker siden (da var barnet 20 mnd), og det var mest fordi det var mer eller mindre tørt (melka forsvant vel med graviditeten etter hvert) og det ble for sårt på nrystene.

Men det er bare du som vet hva som er riktig for deg, jeg har ingen mening om hva du burde gjøre. Vil bare si at det finnes hjelp for de fleste (men ja, for noen går det bare ikke og det er helt greit og betyr på ingen måte at man er mislykket hverken som mor eller på andre måter), og det virker på meg som at de fleste synes amming er mye jobb de første mnd uansett utfordringer.

Mamming før amming! På ammehjelpen sine hjemmesider finner du praktisk info om hvordan slutter å amme. De har også veiledere man kan ta direkte kontakt med. Om du slutter og så ombestemmer deg senere så har jeg sett at flere med iherdig innsats har klart å komme i gang igjen. Ønsker deg masse lykke til uansett hva du gjør!

 

[Okaasan]

Med første sleit vi skikkelig med ammingen, ble mye styr, gjentagende brystbetennelse, bekymringer, lite søvn osv. Angrer på at jeg ikke kastet inn håndkleet tidligere.

Blir nok å prøve igjen med nr 2, men med mye lavere terskel for å "gi opp". Mamming foran amming som blir påpekt over her.

Tror litt stramme plagg vil være med å hemme produksjonen av melk.

Masse lykke til uansett hva du velger! Ingen valg som er feil her, å fortsette å amme er fint og det å slutte er også helt ok!


Ville gjerne forhørt med med ammehjelpen om både råd og tips uansett om du velger å fortsette eller slutte. De kan nok hjelpe deg med begge deler og sitter med mye god kunnskap.