Amming

LHH

Forelsket i forumet
Vil så få til ammingen denne gangen!! Har ikke fått det til tidligere, det er rett og slett meg som slutter.. Jeg føler det er masete, å det med og amme ute, på besøk osv...
Trenger virkelig litt hjelp og råd av dere?
Hva kan jeg gjøre osv for og få dette til og føles bra?
Syntes altid det ser så koselig ut på andre, og så lettvint og ikke minst bra for barnet!
Men når jeg kommer dit selv så er det bare negativitet oppe i hodet mitt...
 
Å amme er en hard jobb i begynnelsen, men holder man ut så ordner det meste seg etterhvert :) Det kreves en del tolmodighet og ikke minst man må bli vant til å faktisk amme - både hjemme og ute! Jeg ammet hvor som helst, uten å egentlig tenke over det - for måtte hun ha mat, måtte hun ha mat! Jeg ammet hver 2 time frem til lillemor var 4.5 mnd!! Der skjer ikke igjen(!!) men det var sykdom som økte matbehovet! Da hun fikk påvist melkeproteinallergi var jeg nødt til å slutte å amme, så måtte gi meg helt ved 6 mnd! Og skal si at det var mye mer kav med flasker og MME!! Men vi hadde ikke noe valg.

Å ha en positiv innstilling til amming er hvertfall en god begynnelse :) Hver tålmodig og benytt deg av ammehjelpen og helsestasjonen! Dersom du synes det er ubehagelig å amme andre steder enn hjemme forstår jeg at det er slitsomt, men det finnes mange kroker med ro og fred og "sjal" man kan dekke seg med om føler seg mer komfortabel med det :)
 
Dette er mitt første barn, så har ingen erfaring. Kan jo komme med noen tanker likevel :)

Forberedelser:
Jeg hører på lydboken Mamma for første gang (Gro Nylander). Den har et fint og nyttig kapittel om amming! Fin nok generelt også. Hva med å høre på den? Sikkert andre gode bøker også.

Og så ville jeg ha diskutert dette med jordmor for å finne ut av hva som ikke gikk sist og eliminere den utfordringen denne gangen.

Startfasen:
Forsøk også å få tett ammeoppfølging på sykehuset:) Det er vel også noe som heter Ammehjelpen, snakk med dem også.

Lykke til! Håper vi begge får til ammingen.
 
Jeg tenker mye er kunnskap. Jeg har mange venninner som er ammehjelpere og noen også leger. Jeg har lært mye. Om pupper som føles tomme for at babyene skal få ettermelken og endring av melk gjennom døgnet, om økeperioder som "aldri" slutter. Jeg tror deg er veldig lurt å ta kontakt med noen som virkelig kan det om man sliter og la terskelen være lav.

Det har nok mye å si hvor viktig ammingen er for mor. For noen er det utrolig viktig og for at andre er det ikke nøye om barnet for morsmelk eller erstatning. Hjelpen kan tilpasses deretter.
 
Jeg fikk veldig god hjelp av pleierne på sykehuset til amming. Så vi fikk en god start. Ellers så gjorde jeg bare det som føltes naturlig og prøvde meg fram.
Så for meg var det uproblematisk.
Ammet til han var ca. 15 mnd. Da sluttet han selv.
 
Vil så få til ammingen denne gangen!! Har ikke fått det til tidligere, det er rett og slett meg som slutter.. Jeg føler det er masete, å det med og amme ute, på besøk osv...
Trenger virkelig litt hjelp og råd av dere?
Hva kan jeg gjøre osv for og få dette til og føles bra?
Syntes altid det ser så koselig ut på andre, og så lettvint og ikke minst bra for barnet!
Men når jeg kommer dit selv så er det bare negativitet oppe i hodet mitt...

Jeg fikk heller ikke til ammingen første gang. Litt andre utfordringer enn deg da. Her la ikke lille på seg med bare amming så ble nødt til p gi erstatning i tillegg. Noe som egentlig bare ble ekstra arbeid. Har bestemt meg for å ta kontakt med en ammespesialist så fort jeg er hjemme denne gangen. Også skal jeg be alle andre JM og helsesøstre bare klappe igjen.

Men jeg vet ikke helt hva du kan gjøre. Blir det ikke bare en vane etterhvert? Jeg brukte en del sjal og lignende som jeg hjelp til å dekke meg til med når jeg var ute blant folk. Men fikk aldri til å sitte midt å benk på kjøpesenteret å amme for eksempel. Eller forran folk når jeg var på besøk. Men jeg unnskyldte meg alltid og gikk bort og folk respekterer det.
 
Det var mange tårer her i begynnelsen av ammeperioden...
Men jeg tror man må senke skuldrene og begynne å kose seg...
Finne seg en god stilling... tenke at dette er jobben vi gjør akkurat nå...
Det tok lang tid før vi var på noe form for besøk med førstemann.. jeg følte meg lenket til stolen med puppen ute... men jeg bestemte meg for at sånn er det bare nå... han skal ikke ammes til han er 18 år.. ;) Det er litt pes ute.. samtidig er det veldig lettvindt ute å.. jeg har flere ganger i bilen måttet funnet en egnet plass... stoppet... satt meg bak hos lillemann og amme litt før vi fikke kjørt videre... sånnsett er jo alltid maten med.. og den er ferdig temperert... ;)

Vet ikke om det hjalp noe.. men det var min tilnerming i begynnelsen.. og så fort vi fikk de skikkelig til så var det bare kos <3
Begynte med grøt da han var 4 mnd.... og da blir det jo naturligvis mindre og mindre amming.. men delammet helt til han var 15 mnd..!! Og det er deilig å se hvordan han elsket ammingen.. det er jo ikke bare mat.. men masse kos og kjærlighet <3
 
Jeg fikk heller ikke ordentlig til ammingen sist.. Lille sleit med godt tak slik at jeg ble enormt sår. Blødde så hun ville ikke ha. Fant ut at jeg ikke ville ødelegge mer av første tiden med å grue meg til amming, låse meg inne osv så hun ble flaskebarn som 2 uker gammel. Kommer til å prøve på amming denne gangen også, men Verden raser ikke om det blir flaskebarn denne gangen også.:) selvom det er litt mer styr med flaskebarn.. Pappa og Besteforeldre derimot koste seg fælt med og også kunne mate litt:)
 
Amming er fulltidsjobb og litt til ;) Jeg har PCOS og fikk beskjed om at jeg ikke kunne amme. Men fullammet til 6mnd og delammet til 10. Det er jo det beste for barnet og da bestemte jeg meg bare for at dette SKAL jeg få til. Kjøpte inn ammeteer, pumpe, ammesofa osv. Det var beinhardt men det er noe av det jeg er mest stolt over i ettertid. Og verd alt
 
Amming er fulltidsjobb og litt til ;) Jeg har PCOS og fikk beskjed om at jeg ikke kunne amme. Men fullammet til 6mnd og delammet til 10. Det er jo det beste for barnet og da bestemte jeg meg bare for at dette SKAL jeg få til. Kjøpte inn ammeteer, pumpe, ammesofa osv. Det var beinhardt men det er noe av det jeg er mest stolt over i ettertid. Og verd alt

Kunne du ikke amme fordi du hadde PCOS? Det fikk jeg aldri høre :/
 
Kunne du ikke amme fordi du hadde PCOS? Det fikk jeg aldri høre :/
Fikk høre det en uke etter fødsel at det ble mye vanskeligere/nesten umulig pga hormonbalansen. Ble kjempe stresset helt til jeg møtte ei dame som leverte 1-2l til melkdepoet MED pcos. Hun reddet meg gitt! Dumme sykepleiere og jordmødre som skremmer unødig ;)
 
Tenkte å stresset ikke mye med ammingen sist, og alt gikk strålende! :) hadde en gutt så søkte etter puppen fra minuttet han var ute da :)
 
Fikk høre det en uke etter fødsel at det ble mye vanskeligere/nesten umulig pga hormonbalansen. Ble kjempe stresset helt til jeg møtte ei dame som leverte 1-2l til melkdepoet MED pcos. Hun reddet meg gitt! Dumme sykepleiere og jordmødre som skremmer unødig ;)

Det har jeg aldri hørt om! Hverken som privatperson eller som helsepersonell! Jeg hadde enorme mengder melk sist, og håper det blir det denne gangen og. Men nå som du er gravid, merker du at symptomene forsvinner? I mitt tilfelle blir huden mye bedre (egentlig på lik linje som når jeg går på diane) og på UL i går var alle cystene forsvunnet. Slik var det sist også. Desverre kom det gradvis tilbake en stund etter fødsel.. :(
 
Det har jeg aldri hørt om! Hverken som privatperson eller som helsepersonell! Jeg hadde enorme mengder melk sist, og håper det blir det denne gangen og. Men nå som du er gravid, merker du at symptomene forsvinner? I mitt tilfelle blir huden mye bedre (egentlig på lik linje som når jeg går på diane) og på UL i går var alle cystene forsvunnet. Slik var det sist også. Desverre kom det gradvis tilbake en stund etter fødsel.. :(

De sa det også inne på Riksen i ettertid... Snålt.
Nei... Eller det blir jo ikke flere cyster akkurat nå men føler ellers symptomene er ganske like. ;) Huden har vært ganske fin de siste par årene men litt verre nå. Behåringen er lik men varierer litt hvor fort det gror syns jeg. Får du gå på piller? Ble sporenstreks tatt av alt da jeg fikk diagnosen og får ikke lov å bruke noen hormonpreparater da de sa det forverret tilstanden. "Flaks" at vi ikke blir gravide på egenhånd ;)
 
De sa det også inne på Riksen i ettertid... Snålt.
Nei... Eller det blir jo ikke flere cyster akkurat nå men føler ellers symptomene er ganske like. ;) Huden har vært ganske fin de siste par årene men litt verre nå. Behåringen er lik men varierer litt hvor fort det gror syns jeg. Får du gå på piller? Ble sporenstreks tatt av alt da jeg fikk diagnosen og får ikke lov å bruke noen hormonpreparater da de sa det forverret tilstanden. "Flaks" at vi ikke blir gravide på egenhånd ;)
Fiffig! Jeg var hos gynekolog for mange år siden fordi jeg hadde så laaaange sykluser. Han sa alt så fint ut, men når jeg kom tilbake til samme gyn nå, så sa han at 'ja, jeg fant jo litt polycystiske ovarier på deg'. Tror ikke blodprøvene ga samme resultat, holdtjegpååsåi, for han sa ikke at jeg hadde pcos, bare polycystiske ovarier (uten syndrom). Iallfall så sa han at p-piller var finfin prevansjon for meg fordi eggstokkene vil normaliseres på p-piller også vil jeg bli lettere gravid like etter p-pilleslutt, og få lengre og lengre sykluser jo lenger jeg er uten.
 
Amming er hard jo i starten. Jeg blødde fra brystvortene så brukte pumpe og den ødela de helt... Brukte ammeskjold første ukene og den puppen som var mest ødelagt ammet jeg ikke fra. Håndmelket den i en kopp. Tok noen uker før det gikk i orden :) men er verdt det ❤️
 
Takk for alle svarene :)
Skal ta med meg vært et råd og forberede meg psykisk på det!
Har sååå lyst så lenge babyen har lyst :)
Takk takk
 
Back
Topp