Amming...

T

teba

Gift med forumet
noen andre som gav seg "tidleg" pga brystbetennelse eller tilstoppinger? Eg sleit i 5 uker med tilstopping..var HEILT JÆ.....pump i dusj,handpumpa,lisja saug,mannen saug,fikk pumpe på stasjonen-ikkje den skit hjalp-og ongjen skreik for e gmåtte tvinge til å løyse melka!!! [:o][X(]
glad eg gjekk over på mme!!!!!!!!![:)]
såg du tammis skreiv noke om at amminga ikkje gjekk så bra...?
 
Å jeg blir så grådig irreter når folk maser så j.. om den ammingen. Kan vi ikke bare få gjøre det som passer oss best da!
Jeg ammer adrian,men synes jeg alltid hører om noen som blir utsatt for san ammepress nesten..
 
ORIGINAL: Tammis

Det værste var å gå over på morsmelkerstatning. jeg syntes det var helt greit, men det var vanskelig å få aksept av helsesøster, lege og familien. Helsesøstra vi går til maser fortsatt på meg for at jeg ikke ammer. [8|]



HVA? Det er da helt og holdent et personlig valg, ut i fra hva DU synes er best for deg og DITT barn! Har hørt at det er en del "amme-nazister" blant helsepersonell, men at din egen familie peser deg for det, det er...............ja, det er det!
Det burde da f**n ikke være mulig!
Akkurat DET gjør enhver mor som hun føler for, og gi fullkomment fanden i hva resten av verden måtte mene om den saken. Det kan være pes nok med en baby som det er. Matingen skal være en rolig stund for både mor og barn i størst mulig grad, da skal man kunne velge selv om man ammer eller gir mme.
 
Jeg har aldri ammet noen av mine unger heller. Har kun fått mme.

Holdt på å bli gal av alt maset på fødeavdelingen. De som jobbet på føden maste jo konstant om at jeg måtte prøve å amme selv om jeg visste at det ikke kom til å fungere.

Traff heldigvis på en fantastisk barnepleier som sa at jeg ikke måtte slite meg ut med å prøve å amme, og at jeg ikke måtte føle meg mislykket over at jeg ikke fikk til å amme. [:)] Etter den samtalen forsvant minst 10 kilo fra skuldrene mine, og jeg kunne slappe litt mer av.

Både Madeleine og Adrian ble storfornøyd når de endelig fikk seg noe mat i form av mme i flaske [;)][:D]
 
Jeg prøvde og prøvde men ingen av ungene ville suge i det hele tatt [&:] Jeg har ganske flate brystvorter så det har nok en god del av skylden[&:] Prøvde med brystskjold, men det funket ikke. Følte som om "tuten"som skal inn i munnen på babyen er alt for stor.
 
amminga med meg gjekk kjempeflott det,ingen såre brystvorter eller noe sugeproblem frå lisja..
så gjekk det 3 mnd og eg vart akutt sjuk,måtte herje fram og tilbke til sjukehus-da begynte tilstoppinger i brysta...
brukte tre flasker nesespray på halvanna uke, stod i dusjen FØR kvar amming og massere som ein gud når eg amma...
satt å grein til lisja var 4,5 mnd,da tvang mannen meg til å begynne på mme-etter mange runder med skal skal ikkje..og vips eit heilt anna liv for alle tre!!! herlegt!

Eg hadde veldig lyst å amme lengre men når ein sete å ser på kor brysta veks og vekse og det ikkje kjem EIN dråpe ut...da er det ganske fortvilande og vondt.
Melk hadde eg nok av, hadde altfor mye enn det lisja ville og kunne ta unna!!!

Har nå ordna meg til neste gang,[:D]svigerinna mi fixa slike varmeputer som eg kan koke opp slik at det varmer,kan bruke de når eg går tur og, i bukselomma eller hansker..
eg har ihvertfall tenkt å prøve neste gang hvis det blir ein neste gang..men eg sete faktisk ikkje i 5 uker å grine da!!!![>:]
 
jeg slet masse fikk skikkelig betendelse som antibiotikan ikke ville ta engang gikk med 40 i feber i nesten en uke, mistet melka, fikk beskjed av legen å ikke stresse med å få melka tilbake,det kom bare til å gå utover meg selv da jeg var skikkelig utmattet å ikke minst så hadde betendelse i selve bryst vorten også... så småen fikk mme etter 3 uker å han trives godt me det[:D]
 
Jeg gav meg også tidlig med amming første gangen....
Etter fire-fem betennelser gikk det så langt at det "kapslet" seg inn og jeg måtte operere og tømme det ene brystet under narkose... Så måtte såret skylles daglig i et par månder, så da fikk jeg hjemmesykepleie... Litt av en sjau, for å si det mildt!!
Jeg skal prøve å amme denne gangen også, men ved det første tegn på at noe kan gå galt, kutter jeg tvert!
Føler at jeg gikk glipp av mye av min datters første måneder og det skal ikke gjenta seg!
 
Kopierte dette svaret fra en annen tråd hvor jeg svarte på amming...


Jeg ammet ikke datteren min lenger en i 2-3 mnd, og da fikk hun alltid en flaske på kvelden fra hun var 1 uke gammel.
Jeg sluttet og fikk full støtte av helsesøster.
For meg ble ammingen for mye "stress", jeg utviklet kløe på hals og fjes. Det kom hver gang noen kom borti puppen min, men dette forsvant rett etter at jeg sluttet å amme. Datteren min har ikke lidd noe tap av dette.
Men jeg er enig i at du trenger ikke si noe til helsesøster dersom du føler hun vil gi deg pes om dette, det trenger man ikke.
Jeg følte at jeg sviktet barnet mitt, men i dag ser jeg at det gjorde jeg IKKE!
Om du ønsker å slutte så gjør det, barnet har faktisk større sjanse for å få i seg alle riktige vitaminer om det får morsmelkerstatning, for der er behøvd mengde alltid tilmålt, hos mor varierer dette. Dette sa min helsesøster til meg, hun anbefalte alle som ammet å gi barnet tran og biovit, men de barna som fikk erstatning ikke trenger det
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp