Amming

lilletrulte

Flørter med forumet
Å amme er min store drøm når jeg en gang får barn. Er i grunn livredd for at det skal gjøre vondt og hører andre som syns det er smertefullt. I vært fall i begynnelsen. Jeg har store forventninger om at jeg skal få til å amme, og er en smule redd for å bli skuffet. For meg har det stor betydning å kunne gi et barn den beste ernæringen som kan gis.

Hvilken betydning har amming for dere andre og sto de til forventningene? Er det flere som har gjort seg flere tanker om det å amme? Noen som har lyst til å dele tanker og erfaringer?
 
Heisann.

Tenkte bare jeg skulle dele litt av mine erfaringer etter å ha ammet "vesle jenta" vår i snart 8mnd.
Man kan godt si det slik at jeg begynte på null,som en helt uerfaren nybakt mamma, uten venner med barn osv. Var derfor litt skummelt til å begynne med når man skulle lære seg hvordan å amme, liggende som sittende.
Fant det stressende å være på sykehuset[&o],så etter en natt dro vi hjem og øvde på ammingen. Fikk det først best til liggende,men etter hvert også sittende. Syntes ikke det gjorde vondt, helt til brystvortene begynte å bli såre og sprakk. Begynte da å smøre med purelan-salve, mye og ofte. Fikk også tips om å legge henne til med hodet omvendt vei av hva som er normalt, syntes også at dette hjalp,så etter en stund ble det bra. Ble ikke vondt igjen før hun fikk tenner og skulle prøve å gnage litt på mamma'n sin [&:] Men da var det bare å knipe litt svakt i kinnet,så sluttet hun med det også.[;)]

Etter min positive erfaring med å amme anbefaler jeg det på det varmeste, og håper jeg også kan amme neste gang jeg skal ha barn.

*ønsker deg masse lykke til* [:)]
 
hei hei
jeg har en litt annen erfaring gitt... jeg også ville i utgangspunktet amme, men tenkte at jeg ikke skulle ta det som et nederlag hvis det av en eller annen grunn ikke gikk.
og jeg var nær ved å gi opp etter tre dager på sykehuset. det var så vondt at tårene trilla.og det var jordmødre og barnepleiere inne og hjalp meg ved hvert måltid, med å drive fram melka.
gutten min er nå 4 uker, og jeg ammer enda, men deter fremdeles vondt  når han tar de første sugene.. men jeg regner med at jeg kommer til å fullamme fram til han er 6 mnd, hvis det ikke skjer noe spesielt innen da [:)]
masse lykke til når du skal ut i det! håper det blir bra [;)]
 
hei.... jeg har en ganske fin opplevelse med amming... nåe jeg fikk vesle mathilda trodde jeg ammingen skulle gå av seg selv, men jeg fant fort ut at jeg trengte litt hjelp av jordmødrene for å få det til å funke...
når jeg da kom hjem sovnet hun ofte ved puppen, og fikk ikke i seg den maten hun trengte. da måtte jeg begynne med "terrorvelde". hun fikk ikke sovne ved puppen utenom på kvelden når hu skulle legge seg og på natten ved mating... og det gikk så fint... når jeg ikke gav meg så gikk det kjempe fint..
i forhold til brystvortene ble de kjempe såre.. gruet meg også til første suget til tider... men tro meg.. puppene blir så herdet.. [:)]
nå er hu 3 mnd gammel og vokser og vokser.. anbefaler deg å amme hvis du kan det... du får en utrolig kontakt med barnet, pluss at det er veldig moro å se barnet og føle at du klarer det [;)]
husk at det er ikke så lenge det varer det å være øm... det er absolutt verdt det [:D]
 
Heisann!

Jeg er også veldig positiv til amming, etter at jeg nå har ammet datteren min i snart 9 måneder.

Når melken min kom to dager etter fødselen, fikk jeg så ille brystspreng at jenta mi ikke fikk riktig sugetak. Så hun ble egentlig liggende å sutte på brystvorten bare, og slikt blir man sår av!! Så jeg kan mildt sagt si at jeg hadde det helt sinnsykt vondt den første måneden etter fødselen. Gruet meg til hver amming, gråt og hadde det kjempevondt. Men jeg holdt ut!! Og det er jeg sååå glad for at jeg gjorde nå.. For amminge er fantastisk, når man bare kommer inn i det. Kjempekoselig å sitte med barnet til brystet, og hun ser meg fortrolig inn i øyene. :) Eneste ulempen er at far kan bli litt sjalu pga kontakten mor og barn får.. ;)
 
Å amme er faktisk ikke det enkleste i verden, MEN det er det mest naturlige i verden. 
tenker meg at det å amme får du ta når den tid kommer. 
Og får du problemer så er det verdt å ta kontakt med http://ammehjelpen.no/


Der får du hjelp til å virkelig få til ammingen. 

Husk at amming er forskjellig fra person til person. 
Noen får veldig vondt og har mye smerter rundt amming, andre har mindre til ingen "kjensler" rundt amming. 
 
Jeg synes at å få i gang ammingen er en jobb, og det gjør vondt. Når den først er i gang, er det mye enklere enn flaske, så da er det veldig enkelt og greit.

Med begge mine har det vært likt. Jeg får melk fort, og jeg får mye melk, så produksjonen er ikke noe problem. Men begge barna mine har sugd veldig hardt, så jeg har blitt ekstremt sår på brystvortene. Men førstemann lå jeg på sykehuset i fire dager og strevde og strevde, og brystvortene blødde. Det er så lett å si at barna må få riktig tak, men når jentungen gråter fordi hun vil ha mat fort og nekter plent å prøve flere ganger enn en for å få riktig tak, så er det stress. Eller når gutten (tre år seinere) har riktig tak ifølge alle sykepleierne, men det likevel blir sårt og vondt.

Løsningen for meg ble ammeskjold. Det er mange advarsler mot ammeskjold. De sier at barnet får i seg mindre mat og at produksjonen ble dårligere. Det stemte ikke for meg. Barna spiste mye og jeg var fortsatt storprodusent. Med eldstejenta brukte jeg ammeskjold i fire måneder. Med minstemann klarte jeg å kutte ammeskjoldet etter to uker.

Jeg ammet eldstejenta til hun var 20 måneder, og holder gjerne på like lenge med gutten min.

Jeg hadde ikke våget å ha for mange forventninger til at ammingen skal gå smertefritt for seg hvis jeg var deg, men hvis du er innstilt på litt strev og jobbing i begynnelsen, så blir det nok bra til slutt.

Et lite tips til slutt: jeg har aldri noen problemer med utdrivningsrefleksen. Hvis jeg merka at melka ikke slipper med en gang, senker jeg skuldrene og puster dypt og rolig i magen, mens jeg tenker på hvor skjønn og herlig ungen min er. Da flommer melka med en gang. :-)
 
Back
Topp