Amming vs MME

Uune

Uune

Glad i forumet
Marsmellows-15
Høsthjerter 2017
Med førstemann prøvde jeg å amme, men melkeproduksjon kom igang så sent pga KS at han allerede var tilvendt flaske og ikke klarte å ta puppen. (I tillegg må jeg bruke skjold pga flate brystvorter[emoji23])

Denne gangen har jeg faktisk ikke lyst å amme. Jeg kan være med på de første ukene. Jeg så hvor plaga alle de andre på barselgruppa var, med brystbetennelser i hytt å pine, såre brystvorter, økedøgn og amming til enhver tid over alt.
Jeg fikk så gode rutiner og løsninger med flaskene. Det var så lettvint på f.eks bilturer.
Men føler det er skikkelig slemt av meg å mene det jeg gjør...
Skjønner jo at morsmelk er viktig for ungen, spesielt helt i starten, å det skal den få visst kroppen min henger med denne gangen. Men forrige gang ble jeg superdeprimert når jeg ikke fikk til ammingen. Var oppe hver 3 time hele døgnet å pumpa for å få det igang. Det var et følelsesmessig kaos. Jeg og amming har ikke noe god tone oss imellom kan man si. Denne gangen skal jeg ihvertfall ikke føle det som noe nederlag! Selv om det virket som om alle andre mente det var det...
 
Jeg tenker at alle og enhver må gjøre det som er best for seg og barnet. Hvis man ikke klarer amming så blir man stresset og det går utover ens egen psyke osv. Alle må få velge hva som er best for seg og den ene er da heller ikke bedre enn den andre fordet om [emoji173][emoji173][emoji173]
 
Jeg fikk heller ikke til ammingen noe skikkelig. Eneste som fikk melken til å renne, var sønnen min, men han var så sugesvak at det ikke gikk. Endte med sondemating de to første ukene for at han skulle få i seg noe. Og jeg pumpet hele døgnet for å få opp produksjonen, noe som ikke hjalp :/ når han kom til hektene igjen, så mistet han interessen for pupp som mat og den ble bare kos istedet. Gruer meg veldig til ammeperioden, men har bestemt meg for å prøve i hvert fall :) jeg lar det ikke gå like langt denne gangen før jeg gir meg. Var så nedbrutt og fikk depresjoner rundt det hele.
 
Jeg ammet sist frem til 7mnd, og han tok flaske også heldigvis, så håper på det samme nå. Jeg syntes det var veldig praktisk å alltid ha maten med meg og slippe åplanlegge og tenke på det. Heldigvis(!!) slapp jeg alt av brystbetennelser. Men får jeg ikke til å amme denne gangen så orker jeg ikke å bruke masse krefter på det og plage meg selv unødvendig, da blir det mme og flaske og ferdig med det. Jeg har sett mange som sliter med å amme som det går sånn utover at de ikke får det til i stedenfor å bare innse greia. Eller for dem "nederlaget". Det er ikke noe nederlag å ikke amme, for noen funker det, for andre ikke. Det kan være mange grunner til det. Og jeg synes alle skal få velge selv hva de vil, og at alt skal være like naturlig :)
 
Jeg har tatt brystreduksjon og alltid vært innstilt på at amming enten ikke er mulig eller at det er noe jeg burde gjøre en Kort-kort periode så ikke jeg havner der jeg var igjen (som legen sa). Så jeg føler over hode ikke nederlag, og ser ikke stygt på de som verken kan amme, eller velger å ikke gjøre det for de har antageligvis en god grunn. Og jeg har posta denne i "tips og råd" men legger den inn her og: https://www.komplett.no/product/908...oNzwth5ht-gapFvght7tMaAgXE8P8HAQ&gclsrc=aw.ds

Men må legge til: jeg håper jo at jeg kan amme, slik at jeg i allefall får amme helt helt i starten :)
 
Hadde alltid ferdigkokt vann på termos med og lunkent vann på flasker + doseringsboks med pulver. Var sjosj svosj raskt å lage flasker [emoji16] og kjempeenkelt å ha med seg på tur.
Husker jeg og ei på barselgruppa måtte stå under et buss skur i sur vind og pøsregn fordi hu plutselig måtte ut med puppen. Da var det veldig kjekt å bare gi mini flaska si [emoji1] hehe. Men for all del, plutselig får jeg superproduksjon og alt fungerer greit.
 
Uune skrev:
Med førstemann prøvde jeg å amme, men melkeproduksjon kom igang så sent pga KS at han allerede var tilvendt flaske og ikke klarte å ta puppen. (I tillegg må jeg bruke skjold pga flate brystvorter[emoji23])

Denne gangen har jeg faktisk ikke lyst å amme. Jeg kan være med på de første ukene. Jeg så hvor plaga alle de andre på barselgruppa var, med brystbetennelser i hytt å pine, såre brystvorter, økedøgn og amming til enhver tid over alt.
Jeg fikk så gode rutiner og løsninger med flaskene. Det var så lettvint på f.eks bilturer.
Men føler det er skikkelig slemt av meg å mene det jeg gjør...
Skjønner jo at morsmelk er viktig for ungen, spesielt helt i starten, å det skal den få visst kroppen min henger med denne gangen. Men forrige gang ble jeg superdeprimert når jeg ikke fikk til ammingen. Var oppe hver 3 time hele døgnet å pumpa for å få det igang. Det var et følelsesmessig kaos. Jeg og amming har ikke noe god tone oss imellom kan man si. Denne gangen skal jeg ihvertfall ikke føle det som noe nederlag! Selv om det virket som om alle andre mente det var det...
Klikk for å utvide …
Jeg har all forståelse for at den dårlige følelsen fra sist sitter igjen. Det er så dårlig gjort å dømme folk som må gi MME! Men... Jeg må også si at ejg håper virkelig du ikke bestemmer deg på forhånd for at dette ikke funekr eller at du ikke vil :) Det KAN gå bra denne gangen, dersom produksjonen kommer i gang. Det KAN hende du føler at amming er helt OK :) Eller det KAN hende det blir som sist. Men en tin g syntes jeg er helt suverent, og det er at du nekter å sepå det som et nedcerlag denne gangen om det ikke skulle funke :) Mamming ER faktisk mye viktigere enn amming <3
 
Ammet 1. I 3 mnd, det var blod svette og tårer fra dag 1! Ble deprimert av det tilslutt og fikk beskjed om å gi opp. Med nr 2 ammet jeg i 2 uker, hun var aldri fornøyd, begynte å gråte hver gang, så jeg ga opp.. Men skal igjen prøve med nr 3, kanskje jeg lykkes da, hvis ikke nekter jeg føle skam fordi jeg gir flaske, så lenge mor og barn er fornøyde og lykkelige er det det viktigeste :)
 
Jeg er utrolig glad for at ammingen gikk så lett for oss sist. Ammer sønnen min på 13 mnd enda, og tenkte faktisk å amme helt til neste blir født :p Får så vondt av dere som måtte slite dere gjennom amming, og har full forståelse for at dere velger det bort! Mamming er så mye viktigere enn amming! Vi vil jo alle det beste for barna våre :Heartpink
 
Morsmelk er jo uten tvil det beste for barnet og jeg synes alle bør gi ammingen en sjanse. Men så klart, det er ikke alle som får til av ulike grunner og det har jeg full forståelse for. Og jeg synes ikke man skal føle det som et nederlag om man ikke får det til. For noen er mme den beste løsningen :)

Jeg er veldig glad for at jeg fikk amme datteren min til hun var 1,5 :) Håper ammingen går like bra denne gangen også, og at jeg får mulighet til å amme barnet til han eller hun slutter av seg selv (innenfor rimelighetens grenser så klart) :)
 
Alle må gjøre det som er best for seg og sine barn tenker jeg. Selv ammer jeg ennå mitt barn på snart 2 år og tenker å la hun få en naturlig ammeslutt så kommer nok mest sannsynligvos til å tandeamme. :)
 
Synes du skal gjøre det som faller naturlig, men ville forsøkt å amme, men ikke stress. Jeg synes amming var utroolig praktisk. Slapp rengjøring og innkjøp og alt det der. Ungene mine har aldri tatt flasker så det var litt stress frem til 8 mnd alder mtp om andre skulle passe dem. MEN jeg lærte meg å amme i bæresele/sjal - og det var gull verdt når jeg var alenemor til nyfødt og 2,5 åring! Etterhvert glemte jeg at det var en ting ikke alle kunne gjøre, og skjønte ikke hvorfor de stressa så i butikken når ungen plutselig var sulten. De måtte jo finne seg sted å sitte ned osv. Jeg vippa ut puppen i slynga, og fortsatte med mine gjøremål. Ute var heller ikke et problem, ungen satt inni jakka i slynga ;)

Så jeg håper veldig på at det går like greit denne gangen! :)
 
Gjør det som er best for deg [emoji4] mamming foran amming [emoji1373]
 
tlb2 skrev:
Jeg er utrolig glad for at ammingen gikk så lett for oss sist. Ammer sønnen min på 13 mnd enda, og tenkte faktisk å amme helt til neste blir født [emoji14] Får så vondt av dere som måtte slite dere gjennom amming, og har full forståelse for at dere velger det bort! Mamming er så mye viktigere enn amming! Vi vil jo alle det beste for barna våre [emoji813]pink
Klikk for å utvide …
Og der åpnet slusene seg hos meg [emoji23] banna hormoner altså. Men veldig fint skrevet.. [emoji173]
 
..
 
Gjør det som føles best for deg. Morsmelkerstatning er ingen dårlig erstatning for morsmelk, som mange skal ha det til, så ikke ha dårlig samvittighet for at du vil gi MME rett etter fødsel :)
 
Ammet gutten min til han var 9 mnd, da var han ikke interessert lengre :) hadde så sinnsykt mye melk at jeg brukte en mnd før det gikk seg til, holdt på å få brystbetennelse x-antall ganger, men det var så verdt det til slutt syns jeg [emoji173] gleder meg til amming med neste, er så koselig :)
 
Jeg synes dog en bør gjøre det som er best for hver enkelt, og amming er ikke for alle. [emoji173]
 
Med gutten min ammet jeg bare i 3 mnd, han gulpet og gulpet etter hvert måltid og uansett hva jeg prøvde på fikk jeg ikke nok melk til han. Men når trøske slo inn for fult og nipplene ble umulig å være borti så rådet legen bare å gi opp ammingen og heller å bruke mme :)

Kommer nok til å prøve enda hardere denne gangen med å amme, men funker det ikke så funker det ikke, og om det blir et barn nr 3 så går jeg rett på flaske med en gang :happy:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp