Hei!
Tenkte å stikke innom og dele vår solskinnshistorie i tilfelle der er andre som sliter med amminga og trenger å høre at det kan gå bra.
Jenta vår har fått pumpamelk og mme siden fødsel. Det er lang historie med NFI, sonde, kort tungebånd og dårlig ammeveiledning, men kort sagt var det mye som talte imot at vi skulle få til amminga og til slutt ga jeg opp for å bevare min egen psykiske helse. Det er jeg enormt glad for at jeg gjorde.
Jeg har forsøkt å legge henne til brystet noen ganger i uka for å se om det gikk, fordi selv om at det ikke har vært noen sorg for meg å gi på flaske, er det ikke til å stikke under en stol at en amming som fungerer er veldig mye mindre tidkrevende enn å vaske og koke flasker til alle døgnets tider.
Denne uka når jeg forsøkte å legge henne til, spiste hun som om hun aldri hadde gjort noe anna. Brystvorta er ikke leppestiftforma etterpå slik den var da hun var nyfødt, det gjør ikke vondt, og hun blir ikke frustrert, men er rolig og spiser godt uten å svelge i nærheten av så mye luft som når hun har fått flaske. Det virker som at hun rett og slett måtte få tid til å vokse og få større munn og bedre sugekraft for å få hele brystvorta inn i munnen slik hun skal.
Hun får fortsatt primært flaskemat, men nå kan vi amme et til to hele måltid om dagen og produksjonen tar seg veldig fint opp. Vet ikke helt om vi kommer til å satse på å fullamme på noe tidspunkt, men det går ihvertfall veldig mye bedre enn det gjorde og det går bare bedre og bedre etterhvert som vi finner teknikken som funker for oss.
Dette har vært en så enorm seier for meg at jeg har ikke ord! Føles veldig godt, og veldig befriende!
Tenkte å stikke innom og dele vår solskinnshistorie i tilfelle der er andre som sliter med amminga og trenger å høre at det kan gå bra.
Jenta vår har fått pumpamelk og mme siden fødsel. Det er lang historie med NFI, sonde, kort tungebånd og dårlig ammeveiledning, men kort sagt var det mye som talte imot at vi skulle få til amminga og til slutt ga jeg opp for å bevare min egen psykiske helse. Det er jeg enormt glad for at jeg gjorde.
Jeg har forsøkt å legge henne til brystet noen ganger i uka for å se om det gikk, fordi selv om at det ikke har vært noen sorg for meg å gi på flaske, er det ikke til å stikke under en stol at en amming som fungerer er veldig mye mindre tidkrevende enn å vaske og koke flasker til alle døgnets tider.
Denne uka når jeg forsøkte å legge henne til, spiste hun som om hun aldri hadde gjort noe anna. Brystvorta er ikke leppestiftforma etterpå slik den var da hun var nyfødt, det gjør ikke vondt, og hun blir ikke frustrert, men er rolig og spiser godt uten å svelge i nærheten av så mye luft som når hun har fått flaske. Det virker som at hun rett og slett måtte få tid til å vokse og få større munn og bedre sugekraft for å få hele brystvorta inn i munnen slik hun skal.
Hun får fortsatt primært flaskemat, men nå kan vi amme et til to hele måltid om dagen og produksjonen tar seg veldig fint opp. Vet ikke helt om vi kommer til å satse på å fullamme på noe tidspunkt, men det går ihvertfall veldig mye bedre enn det gjorde og det går bare bedre og bedre etterhvert som vi finner teknikken som funker for oss.
Dette har vært en så enorm seier for meg at jeg har ikke ord! Føles veldig godt, og veldig befriende!
Godt å høre sånne historier, skjønner godt det har vært en seier for deg 