Amming/pumping på et bryst.

[Luxx]

Etter en lang og tung uke hvor jeg har fått pes for å ha valgt pumping fremfor amming (her går det i MME og morsmelk) må jeg nok en gang innse at jeg må vurdere å fokusere på et bryst. Sitter gjerne i 15-30 minutter og prøver iherdig å pumpe vestre bryst men grunnet en skade på brystvorten er det nærmest umulig og som regel krever det veldig med innsats bare for å få 8 ml(Ved amming greier vår datter å suge selv med skade, men krever da litt innsats) . Jeg vil gjerne fokusere på det høyre som er friskt og da øke produksjonen men får veldig dårlig samvittighet og føler jeg gir opp bare fordi det er lettere for meg. Nå har det seg slik at jeg har fått fødelsdepresjon og både pumping og amming sliter ekstremt på meg, men greier ikke la vær og føle at jeg gir opp, at jeg ikke vil det beste for vår datter bare fordi det er lettere for meg, for ikke å snakke om tidsbesparende og følelsesmessig lettere. Sitter konstant og planlegger og frykter at det ikke er nok tid til å pumpe, spesielt da ting kommer i veien som besøk, husarbeid, handling eller daglige ting som ikke kan unngås. Frykter også at siden jeg ikke får pumpet nok vil jeg miste melken på begge, men selv om jeg ikke ammer så er det sårt å gi opp på det ene brystet med viten om at skulle jeg velge å amme vil vår datter ta det brystet og få melk med litt prøvelse.

Noen som kan dele deres egne erfaringer slik at jeg kanskje kan lettere ta en avgjørelse?

 

[Fruktplukker]

Jeg kjenner godt igjen den frustrasjonen. Med første pumpet jeg og ga på flaske. Kombinerte med mme. Holdt på dag og natt i 6 uker. Til slutt sa en helsesøster til meg at jeg burde velge mme, sånn at jeg ikke møtte veggen. Jeg var så sliten, og babyen ble et prosjekt fremfor noe annet. Det påvirket min relasjon til henne i stor grad. Fra den dagen jeg kuttet ut pumpingen lettet min samvittighet og jeg begynte å kose meg med babyen min. Jeg var så utrolig mentalt nedkjørt og tenkte at jeg var tidenes dårligste mamma som ikke fikk til ammingen, og enda dårligere fordi den pumpingen ble så altoppslukende. Men vet du hva? Babyen trenger en mentalt oppegående mor og en mor med litt overskudd. Jeg gir lett råd om å kutte ut pumpingen før den tar helt knekken på deg. Mme er helt fint, du får god kontakt med barnet ditt og masse kos med flaske. Med dette barnet jeg har nå ammer jeg. Og vet du hva? Det er ingen forskjell i nærheten jeg opplever med han i forhold til den jeg opplevde med søsteren. Men pass på deg selv sånn at du ikke går på veggen. Det er ingen tjent med!!!

 

[Luxx]

Jeg kjenner godt igjen den frustrasjonen. Med første pumpet jeg og ga på flaske. Kombinerte med mme. Holdt på dag og natt i 6 uker. Til slutt sa en helsesøster til meg at jeg burde velge mme, sånn at jeg ikke møtte veggen. Jeg var så sliten, og babyen ble et prosjekt fremfor noe annet. Det påvirket min relasjon til henne i stor grad. Fra den dagen jeg kuttet ut pumpingen lettet min samvittighet og jeg begynte å kose meg med babyen min. Jeg var så utrolig mentalt nedkjørt og tenkte at jeg var tidenes dårligste mamma som ikke fikk til ammingen, og enda dårligere fordi den pumpingen ble så altoppslukende. Men vet du hva? Babyen trenger en mentalt oppegående mor og en mor med litt overskudd. Jeg gir lett råd om å kutte ut pumpingen før den tar helt knekken på deg. Mme er helt fint, du får god kontakt med barnet ditt og masse kos med flaske. Med dette barnet jeg har nå ammer jeg. Og vet du hva? Det er ingen forskjell i nærheten jeg opplever med han i forhold til den jeg opplevde med søsteren. Men pass på deg selv sånn at du ikke går på veggen. Det er ingen tjent med!!!

Trengte virkelig å høre dette og merker det letter veldig, har ikke engang gitt meg selv lov til å i det hele tatt leke med tanken om å gi vår datter full MME, men merker at jeg kanskje burde jobbe med å akseptere at det kanskje er best for som du sier så er både amming og pumping altoppslukende og jeg er helt mentalt nedkjørt etter knappe en uke. Det har blitt et prosjekt som består av tidsbegrensning, planlegging og regning noe som ofte ikke fungerer eller er vanskelig og opprettholde. Så alt jeg kan si er takk, og det ser ut til at jeg må ta et realt tak i samvittigheten min og jobbe med den, og ja det hadde nok vært det beste

 

[Fruktplukker]

Trengte virkelig å høre dette og merker det letter veldig, har ikke engang gitt meg selv lov til å i det hele tatt leke med tanken om å gi vår datter full MME, men merker at jeg kanskje burde jobbe med å akseptere at det kanskje er best for som du sier så er både amming og pumping altoppslukende og jeg er helt mentalt nedkjørt etter knappe en uke. Det har blitt et prosjekt som består av tidsbegrensning, planlegging og regning noe som ofte ikke fungerer eller er vanskelig og opprettholde. Så alt jeg kan si er takk, og det ser ut til at jeg må ta et realt tak i samvittigheten min og jobbe med den, og ja det hadde nok vært det beste

Vi mødre må slutte å være så strenge med oss selv. For meg ble pumpingen et mas. Babyen skulle ha mat hver tredje time, pumpingen tok fort 45 minutter, så det måtte planlegges. Så tok jo den spisingen sin tid, og vips var det tid for ny pumping. Syns ikke jeg gjorde annet enn å melke puppene mine og mate. Evighetsprosjekt. Og babytiden, den kommer aldri tilbake. Dårlig samvittighet kommer man dessverre ingen vei med. Og man er ikke en egoistisk mor fordi man velger å la være å pumpe for å bli mer tilstede og mentalt i vater. Det viser egentlig bare at man er en god omsorgsperson for både seg selv og barnet.

 

[Aninee]

Må si at vi er ganske harde på oss selv. Det som er fint med Nan er at far kan bli en del av opplegget. Og nærhet vil jo de små alltid få fra flinke mødre uansett om man gir flaske eller ikke


Jeg har prøvd meg på pumping og Nan i 10 dager. Og rett og slett utkjørt. Så jeg var glad da jeg endelig kunne legge en av delene på hylla. Selv om poden nå får et måltid med Nan om dagen slik at brystene for komme i takt med produksjonen som poden trenger.

Ikke bruk så mye tid på hva andre sier mors instinktet ditt vil alltid gjøre det rette for deg og den lille

 

[Bkno1396832]

Blir det for mye pes så slutter du med god samvittighet! Babyen din har mer behov for en frisk mamma som gir mme på flaske enn en deprimert og sliten mamma som stresser med melkeproduksjonen hun har fått mm den første, viktigste tida så du har gitt henne en kjempebra start på livet det er ikke verdt det å slite seg ut med amming/pumping.

Jeg hadde andre utfordringer med amminga enn deg da jeg fikk førstemann, overproduksjon, tette melkeganger, såre brystvorter og soppinfeksjoner. det eneste jeg greide å fokusere på var det evige puppestyret. Deprimert, stressa og grua meg til hver amming. Samtidig følte jeg jeg måtte fortsette, var jo så "heldig" og hadde mer enn nok melk.. Skulle ønske noen hadde sagt til meg at det ikke var verdt det, at det var ok å slutte. Det eneste jeg husker fra de første mnd var alt puppestyret, greide ikke kose meg med babyen i det hele tatt. Selv etter at amminga stabiliserte seg ble det ikke kos heller, bare plikt, noe baby også følte for han lå aldri og koseammet. Spiste seg mett og ferdig med det. Koste seg mye mer med smokken i armkroken. Er snart 9 år siden og innimellom lurer jeg fortsatt på hvordan det hadde blitt om jeg hadde droppa amminga.