Amming og to tette

[mammatilto<3]

Jeg har to veldig tette barn, en på 13 mndr og en liten på 2 mndr. Er pga økonomi hjemme (og pga vi kun fikk tilbud om 100% barnehageplass,noe jeg syns var litt mye..) -med begge og det går veldig utover ammingen.

Jeg sliter nå med tanker om at jeg ikke strekker til noen steder pga.minste baby får ikke næringen og nærheten jeg vil gi henne, største baby får ikke nærhet/nok oppmerksomhet/min tilstedeværelse pga.jeg er sliten og holder mye på med minste baby (må holde de to mye fra hverandre siden han lett kan finne på å slå/stikke i øyet siden han vil utforske og ikke vet at han kan skade henne...) Og jeg får ikke sovet når hun sover på morgenen/formiddag fordi da er han mye våken. Min melkeproduksjon er avhengig av at jeg får hvilt nok. Stress ødelegger alt! Kan ikke bare la han sitte i lekegrinda hele dagen men synes det er vanskelig å komme seg ut pga.det er ikke bare bare å amme ute når man har en ettåring i vogna(vil ikke sitte stille..!) og i tillegg har jeg mye bekkenplager som gjør at jeg er nødt til å kunne ta pauser når jeg er ute og går, mens ettåringen helst vil ha action hele tiden..sjelden han sovner i vogna lenger.

Prøver å kose meg i barseltiden men synes det meste er et ork. Savner å bare kunne fokusere på den nyfødte og bruke god tid på amming osv, men nå får jeg det ikke til å funke pga.for å få opp min produksjon nå så må jeg amme mye både dag og natt-og det går rett og slett ikke når jeg har han alene i tillegg til henne store deler av dagene.

Kjenner jeg er frustrert sint og lei....samtidig som jeg er så takknemlig for å få lov til å være mamma til to skjønne små! Skulle bare ønske jeg kunne kose meg mer, men tankene om at ingen får det de egentlig trenger går utover psyken min... Vet at minste jenta egentlig vil ha og trenger pupp selv om hun har blitt glad i flaska , storebroren trenger en mamma som er i form til å løfte,gå turer og være tilstede ,men siden jeg ikke klarer det hadde han sikkert hatt det bedre i barnehagen tenker jeg...

Noen som har vært i lignende situasjon?

 

[Moderator Sølvi]

dytter

 

[Yummy_mummy]

Dytter

 

[victoriabryn]

Jeg tenker at dere bør revurdere barnehage. Selv om dere får tilbud om 100% plass, betyr ikke at han Må i Bhg 100%.. Dere disponerer denne plassen akkurat som dere ønsker. Da får størstemann utfordringer som ikke du klarer å gi han, få ut litt energi, og du får alenetid med minstemor. Han har hatt deg alene i 11 mnd, det har ikke minstemann

 

[Alvejenta]

Signerer hun over meg! Har ei på straks 6 mnd og en på snart 29 mnd. Fikk ikke bhg plass før minste var nesten 2 mnd. Frem til da var virkelig ikke hverdagen gøy for noen av oss, og jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor begge ungene. Nå får han slitt seg ut i bhg, og vi ammer og koser oss hjemme. Leverer seint og henter tidlig, så han er der stort sett bare i kjernetida.

 

[Chamonix]

Ville også tatt full plass og heller tatt noen dager fri når det passer

 

[sogn78]

Signera dei før meg, det høyres ut som størstemann er klar for barnehage. Om dette ikkje er ei løysing, er det mulig at mannen din, om du har ein, kan ta seg litt fri? Dele opp ei ferieveka, og vera heime ein dag i veka for eksempel? Eller kanskje størstemann kunne hatt dagmamma nokon dagar i veka, gjerne ei som passar fleire barn?
Høyres ut som om du gjer ein kjempejobb som mor, og eg trur nok det er du som lider mest, men eg forstår godt frustrasjonen din!
Masse lykke til


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Chihaya]

Ville og latt eldste være i redusert plass i barnehagen.

 

[Caritas]

Jeg hadde også eldste hjemme da nr to var baby, syntes det var helt topp. Barn er forskjellig, og mødre er enda mer forskjellige, men her er noe av det som jeg tror gjorde at det fungerte så bra for oss:

- Barnesikre hele huset. Pakk bort ALT som ikke ungen kan lek med, og sperr for trapper og dører til rom du ikke vil ha eldste alene i. Tenk at huset ditt skal være like barnesikret som en barnehage. Du slapper bedre av hvis du kan la største gå helt fritt, og du ikke trenger bekymre deg for hva han finner på mens du er opptatt med babyen.

- Svært få babyer trenger at mammaen stirrer på dem mens de ammer. Hvis du klarer, kan ammingen være fin tid med eldste. Les barnebøker, sett på musikk og ha sangstund med rytmeinstrument, pusle puslespill, tegn/ rable sammen, storesøsken kan sitte i armkroken og se barne-tv osv.,osv..

- Bæresjal er alfa og omega. Du får med deg babyen overalt, trenger ikke være bekymret for at eldste plutselig plukker borti babyen, og babyen får den nærheten den trenger. I bæresjal blir babyen søtt bysset mens du leker med eldste eller gjør husarbeid.

- Har du bil? I såfall ville jeg droppet å gå tur med en 1-åring som ikke vil sitte i vognen, og heller kjørt til et sted hvor han kan gå litt fritt. På en inngjerdet lekeplass kan 1-åringen løpe fritt når du må sette deg for å amme babyen, og dere får lekt sammen når du ikke ammer. Et oversiktlig og bilfritt turområde gjør samme nytten hvis ikke ungen er typen som stikker helt av.

- Kjenner du andre med småbarn? Inviter dem på besøk, og gå på besøk selv. Eldste vil helt sikkert trøye seg masse med andre barn sine leker, og etterhvert leke litt med jevngamle. Sjansen er stor for at du faktisk kan få skravlet litt med andre mødre mens eldste leker og yngste ammer. Når man er sammen kan man hjelpe litt med hverandres barn, og det føles ikke som om man mangler hender hele tiden. Kjenner du ingen med småbarn er det fritt fram for å besøke gamle slektninger også, kanskje kan en gammel oldemor være både praktisk til hjelp, og en voksen å snakke med for deg.

- Sjekk hva som finnes av tilbud i nærheten. Åpen barnehage? Babysang? Trillegrupper? Barselgrupper? Gir samme effekt som besøk.

Tilslutt synes jeg du skal pakke bort noe av den dårlige samvittigheten din, og prøve å ikke stress så mye med dette. Du trenger faktisk ikke kose deg i barseltiden, det er helt greit å se på det som en krevende periode som heldigvis kommer til å gå over. Søvnmangel er ille nok i seg selv, men det er stressingen med det som blir hovedproblemet. Mødre til alle tider har overlevd søvnmangel i barseltiden, igjen tror jeg det er bedre å fokuser på at det går over. Selvfølgelig er det flott om du kan få hjelp innimellom, gjerne avlastning en time så du får sovet, men du kommer til å klare deg uansett.