Amming og keisersnitt

FruMN

Betatt av forumet
dere som har tatt keisersnitt, hvordan fungerte ammingen? Storesøster ammet jeg til hun var over året, men slet litt i starten.

Hører det er vanskeligere å amme etter keisersnitt? Jeg lekker en del nå, det må vel være et godt tegn?! :)
 
Jeg lakk en del i forkant av keisersnittet med sønnen, men melka kom ikke før jeg reiste hjem, dag 4. Han gikk ned en del i vekt og vi måtte gi 20-30ml mme noen dager etter hver amming for at han skulle snu vekta og orke å amme. Men etter det gikk det veldig bra å amme.
 
Jeg lakk en del i forkant av keisersnittet med sønnen, men melka kom ikke før jeg reiste hjem, dag 4. Han gikk ned en del i vekt og vi måtte gi 20-30ml mme noen dager etter hver amming for at han skulle snu vekta og orke å amme. Men etter det gikk det veldig bra å amme.
Ok, det høres ganske likt ut som jeg hadde det med min datter :) kan jeg spørre om du hadde mye vondt etterpå?
 
Jeg fullammet i 5 mnd med min :) Fikk melk med en gang, hadde godt sugetak og alt, men siden han var prematur fikk jeg ammenekt og han fikk kun pumpemelk i 2 uker. Vi startet med fast føde 5,5 mnd gammel :)

Keisersnitt var ingen hindring for oss. Neste gang om det blir KS håper jeg å få amme mens de syr :) Jeg fikk han opp på brystet når de sydde meg denne gangen også, men pga alvorlig svangerskapsforgifning var jeg veldig dårlig, og han ble sendt til nyfødtintensiven :)
 
Ok, det høres ganske likt ut som jeg hadde det med min datter :) kan jeg spørre om du hadde mye vondt etterpå?
Tenker du vondt i ks-såret eller i forhold til amming?
I forhold til ks-såret så hadde jeg det veldig fint. Han kom på natten og på formiddagen var jeg oppe av senga og fikk dusjet og stelt meg. Hadde nok med paracett som smertelindring. Hadde hørt på forhånd at det var lurt å komme seg opp å bevege seg litt så snart man kunne på tross av at det kunne være litt vondt, for da ble man raskere bedre. Om det er noe i det vet jeg ikke. Jeg bare håper jeg er like heldig i forhold til smertene etterpå denne gangen og, forventer litt mer etterrier pga tvillinger og 2 gangs, men håper selve såret ikke gjør mer vondt mtp arrvev fra sist.
 
Tenker du vondt i ks-såret eller i forhold til amming?
I forhold til ks-såret så hadde jeg det veldig fint. Han kom på natten og på formiddagen var jeg oppe av senga og fikk dusjet og stelt meg. Hadde nok med paracett som smertelindring. Hadde hørt på forhånd at det var lurt å komme seg opp å bevege seg litt så snart man kunne på tross av at det kunne være litt vondt, for da ble man raskere bedre. Om det er noe i det vet jeg ikke. Jeg bare håper jeg er like heldig i forhold til smertene etterpå denne gangen og, forventer litt mer etterrier pga tvillinger og 2 gangs, men håper selve såret ikke gjør mer vondt mtp arrvev fra sist.
Var med tanke på såret ja :) Så godt å høre, har en som sitter i fot-seteleie (for andre gang) og tenker jeg ikke vil føde igjen, jenta mi var så veldig slapp etter fødselen. Tenker keisersnitt er det beste for denne babyen, men jeg er litt redd for å ta keisersnitt selv. Babyen må i hvertfall ut på en eller annen måte :)
 
Sniker fra oktober...
Første gangen fungerte ammingen ikke helt, men da måtte barnet få operert inn navlevenekateter og rett på nyfødtintensiven, og jeg var utslitt og helt borte vekk på oppvåkninga. Fikk altså ikke holdt ham før dagen etter at han kom ut. Greide aldri å produsere mer enn halvparten av melka han trengte.
Denne gangen hadde jeg ett eneste ønske i fødebrevet, og det var å få hudkontakt med ungen så tidlig som mulig. Fikk ha henne på brystet straks de hadde fått gitt henne oksygen, mens de sydde meg sammen, og hun lå konstant koblet på en pupp mens jeg lå på oppvåkninga (de måtte snu meg rundt som en grillkylling hver gang hun skulle bytte pupp, jeg hadde ikke følelse i beina og masse ledninger overalt). Amminga har gått så fint denne gangen, hun gikk ned mindre enn 10% i vekt.

Jeg syntes det var enklest å amme liggende i starten, da det fortsatt var litt vanskelig å bevege seg. Men det tar ikke lange tida før man er sprek nok til å ha ungen i armkroken og amme sittende.
 
Sniker fra oktober...
Første gangen fungerte ammingen ikke helt, men da måtte barnet få operert inn navlevenekateter og rett på nyfødtintensiven, og jeg var utslitt og helt borte vekk på oppvåkninga. Fikk altså ikke holdt ham før dagen etter at han kom ut. Greide aldri å produsere mer enn halvparten av melka han trengte.
Denne gangen hadde jeg ett eneste ønske i fødebrevet, og det var å få hudkontakt med ungen så tidlig som mulig. Fikk ha henne på brystet straks de hadde fått gitt henne oksygen, mens de sydde meg sammen, og hun lå konstant koblet på en pupp mens jeg lå på oppvåkninga (de måtte snu meg rundt som en grillkylling hver gang hun skulle bytte pupp, jeg hadde ikke følelse i beina og masse ledninger overalt). Amminga har gått så fint denne gangen, hun gikk ned mindre enn 10% i vekt.

Jeg syntes det var enklest å amme liggende i starten, da det fortsatt var litt vanskelig å bevege seg. Men det tar ikke lange tida før man er sprek nok til å ha ungen i armkroken og amme sittende.
Hadde du planlagt keisersnitt? Hvorfor mistet du følelsen i beina og hadde ledninger overalt ? Vet veldig lite om keisersnitt.

Håper alt er bra med deg nå. Så flott at dere får til ammingen :)
 
Hadde du planlagt keisersnitt? Hvorfor mistet du følelsen i beina og hadde ledninger overalt ? Vet veldig lite om keisersnitt.

Håper alt er bra med deg nå. Så flott at dere får til ammingen :)
Nei, var hastekeisersnitt med begge to. Fikk spinalbedøvelse sist, og da er beina, eller egentlig hele underlivet, lammet en stund etterpå. Ledningene man har på oppvåkning er kateter fra urinblæra, oksygenmetningsmåler på fingeren, EKG-ledninger på brystet og kanskje en oksygenslange i nesa. Man observeres grundig ;)

Takk! Går veldig fint, ingen problemer i etterkant, såret grodde raskt begge gangene.
 
Du får hjelp på barsel :)
Jeg lærte å bruke tvilling stillingen etter KS :)
 
Back
Topp