Amming foran familie/venner/svigerfamilie

Sanuzzi

Betatt av forumet
Junilykke 2020 ♡
Jeg venter første barn, og merker det er mange ting jeg lurer veldig på. En ting jeg tenker mye på er dette med amming. Jeg har alltid syns at det er naturlig og at man skal få amme hvor som helst, men er det rart å begynne å amme foran min egen far? Kompis til samboer? Svigerforeldre? Hva gjorde dere som har barn fra før? Kanskje dette kommer av seg selv når man får babyen, men jeg må bare spørre om litt erfaringer :anyone
 
Jeg trodde det skulle gå greit, men kjente at jeg fikk innmari prestasjonsangst av å amme foran noen andre enn samboer. Nå hadde vi problemer med amminga i utgangspunktet da (for lite produksjon), så det er mulig det hadde kjentes annerledes om jeg hadde vært "flink" til det :) Kjentes lettere å gi flaske når vi var borte, og amme på et annet rom om vi hadde gjester hjemme.
 
Jeg har alltid vært veldig privat av meg, men alt sånt bare forsvant når fødselen startet. Da brydde jeg meg ikke om noe som helst lenger. Puppene er ingenting seksuelt lenger når de blir til et matfat - så det ble ingen problem å amme foran noen eller noe sted :) men alle har sine grenser, men poenget mitt er at den grensen ofte er litt mer flytende etter fødsel enn man tenkte at den var før fødselen :)
Vi var de første i vennegjengen vår som fikk barn, men de andre kom på løpende bånd etter de neste månedene. Alle de kameratene som ikke var blitt fedre enda var alltid litt ukomfortable ved ammingen først, men såå når de var blitt far selv kunne de ikke brydd seg mindre om hvem som satt med en pupp ute ;-)
 
Går gjerne inn på et annet rom. Mest fordi mine egne unger er så nysgjerrig...
 
Det syntes jeg overhode ikke var naturlig. Kunne aaaaaldri ammet forran andre enn mannen min. Det hadde jeg føltes som å blotte meg
 
Jeg gikk på et annet rom for å amme når vi hadde besøk. Jeg var absolutt ikke komfortabel med at folk så på og spesielt svigermødre skal jo helt oppi og se også. Gjerne stryke litt på baby og fortelle hvor fint han suger. FLØTT DEG:stop:

Men jeg fiksa ikke ammingen generelt, kanskje det blir annerledes hvis det går problemfritt denne gangen. Lettere generelt å amme når man ikke griner av smerte hver gang :p
 
Jeg synes det er fasinerende å sitte ved kvinner som gir helt blaffen når de ammer. Min kusine feks, vi var i familie selskap. Hun drar frem puppen og sitter og ammer. Så slipper barnet taket og hun glemmer seg litt bort og prater videre med puppene helt blottet.

Det er jo kjempe fint at hun er helt komfertabel med det, men folk rundt blir jo litt satt ut :)

Ingen kritikk av henne overhode!! Men det er jp litt kleint for folk rundt :p
 
Samme som EmVee, så syns jeg det er ukomfortabelt når alle skal nistirre på ammingen (men jeg forstår jo det siden det er en fantastisk ting). Ble mer trygg etter noen uker når vi hadde kontroll på ammingen, men var ikke komfortabel rundt andre enn egen familie omtrent
 
Jeg synes det hjelper mye med dekkende ammeklær. Er ikke komfortabel med å amme foran hvem som helst uten at øvre del av puppen er skjermet. Men med amme- tskjorte eller sånn går det greit. :) sist ammet jeg mye i vanlig t-skjorte, med ammesinglet under. Evnt kun ammebh under. Storesøster ble født på høsten da, så var enklere med lag på lag. Denne gangen tror jeg jeg må kjøpe et par ekstra ammetopper/kjoler, siden baby er så liten på sommeren, skjuler mindre av mage/pupp og gjerne må ammes lengre om gangen. :)
 
Eg hugsa eg kunne syns det var litt ubehagelig å amme framfor alle mulige folk sist gong, som no er mange år sidan. Eg er nok i utgangspunktet litt privat på sånne ting. Dei einaste eg tenke no at eg føle meg komfortabel å amme framfor er mannen, mora mi og søstrene mine. Men kan godt hende eg vil slappe av meir enn eg tenke no, får sjå!

Kjem nok uansett ikkje til å amme begge på ein gong framfor kven som helst, det må vel bli ekstremt eksponerande :bag: :p
 
Ammer hvor som helst, når som helst. Gjorde ikke det nå sist, men det var pga sykt nysgjerrig unge og overproduksjon, så offentlig amming var rett og slett umulig (ungen slapp en million ganger i løpet av en ammestund, og da sto det gjerne 7 stråler fra puppen).
Ammet fortsatt foran familie og venner da. Om de synes det er ubehagelig så får de finne på noe annet, jeg gir barnet mitt mat. Er kun én som har hatt noe å si på det da (min puppefikserte onkel)
 
Takk for alle svar! Jeg merker selv at jeg nok har et mer avslappet forhold til at andre ammer foran meg enn jeg har til å amme foran andre. Men plagg som skjuler litt høres lurt ut! ☺️
 
Tenker det kommer litt an på hva slags forhold man har til kropp og at det også er litt vanesak. Om man sliter med ammingen blir det jo mye vanskeligere som flere nevner, for man føler på prestasjonsangst

Jeg synes det var greit foran familie hele veien, men litt rart ute til å begynne med. Etterhvert ammet jeg overalt. Min sluttet da hun var godt over tre år gammel, og jeg ammet sjelden ute da hun var over to år (da var det jo heller ikke behov for det så ofte) og synes noen ganger det var ubehagelig fordi jeg var redd for hva andre tenkte siden det ikke er alle som er vant til å se barn over et år bli ammet (selv om jeg tror det er mye vanligere enn man kanskje skulle tro).

Det er jo mange som har sterke meninger om foreldres valg uansett hva man gjør dessverre (som du sikkert allerede har begynt å merke), men opplevde heldigvis stort sett positive kommentarer i forbindelse med amming. Det viktigste er å gjøre det som funker for deg og ditt barn og som gjør deg/dere komfortabel. Mammaer fortjener å bli støttet av de rundt (selv om de personlig ville gjort det annerledes eller tror de vet hva som er bedre).

Ønsker deg en fin tid med amming og kan på det varmeste anbefale ammehjelpen.no for informasjon, støtte og råd ❤️
 
Sist fikk vi ikke ammingen helt til, og da ble det enda mer stress å skulle amme foran andre. Jeg synes det var ukomfortabelt, men hadde vi fått til ammingen uten problemer hadde det nok vært enklere å amme foran andre.
følte alle skulle sitte helt oppi oss, jeg har store bryst og klart ikke å dekke meg til like mye som jeg ville, i tillegg måtte vi bruke ammeskjold og det ble mye styr. Særlig svigermor skulle sitte helt oppi og gjerne også hjelpe baby med å få tak:hungover:
Denne gangen blir jeg å kreve alenetid og gå på et annet rom når vi skal amme, særlig i starten :)
Skal nevnes at jeg ikke var noe blyg på amming foran jordmødre og ammeveiledere på sykehuset da:hilarious: vi var der i 10 dager og puppene mine ble sikkert tatt på av alle i løpet av de dagene:hilarious:
 
Med storesøster amma jeg ikke lenge, men da jeg gjorde det så var det veldig forskjellig fra situasjon til situasjon hva jeg gjorde. Amme foran min mamma, svigermor, samboer og mormor var aldri stress ❤️
Da vi hadde annet besøk så trakk jeg til soverommet for å amme. Synes det var best å sitte uforstyrret også og bare slappe av ☺️

Pappa og stemora mi amma jeg aldri fremfor! Jeg er glad i pappan min altså og han er verdens snilleste og forståelsesfulle, men vi har nok ett litt spesielt forhold da han har valset inn og ut av barndommen min som han selv ville (da jeg var 0-10 år) og det gjør jo absolutt noe med en tilknytning. Dessuten kan han kommentere jenter på min alder/venner om at de er pene (jeg er er 27 år), og han har litt slike slibrige venner, så jeg drar han litt under den samme kammen og, synes det er nasty. Så der ville jeg ikke flekke pupp :laughing002 haha! Kanskje jeg er forstyrret?! Men dere skjønner, det har vært svært situasjonsbetinget.

På 70-årsdagen til min mormor så trakk jeg unna for å amme, men da kom det jo en hel hønseflokk etter meg på rommet (grandtantene mine). Dette var det mormor som minnet meg på for noen dager siden, så lo vi. Herregud folk er nysgjerrig altså.... Det likte jeg ikke, var en grunn til at jeg satt der!! :gen045


Ellers føler jeg meg komfortabel i egen kropp, men er privat av meg ☺️
 
Jeg brukte alltid et tynt sjal som jeg la over skulderen både for å skjerme andre for pupper og melk, og for at bebis ikke skal bli forstyrret og slippe taket og snu hodet hele tiden, når jeg var ute blant folk eller rundt familie og venner.

Og etter noen måneder når tennene oppe og nede kommer (også kalt avbitertangen ;) ), slik at han ikke drar med seg halve brystvorten når han snur hodet raskt. :)

Tipper jeg vil kjøre det samme denne gang. :)
 
For meg faller det ikke naturlig å ta frem puppen overalt. For ro for babyen og så kommer jeg til å gå på gjesterommet når han skal ammes.
 
Jeg ammer der jeg vil amme :hilarious: Bryr meg lite om hva andre tenker om at jeg ammer foran dem :happy:
 
Har ingenting i mot andre som ammer overalt og foran alle, men jeg klarte aldri å være sånn selv. Ammet selvsagt foran mannen da.

Forsøkte diverse ammetøy og sjal, men brystene mine gadd aldri å bli noe særlig store, så jeg måtte alltid fram med hele stasen for at ungen skulle få ordentlig tak. I tillegg slet jeg veldig med tette melkeganger, og måtte være helt nazi på tilkoblinga som førte til mye styr. Jeg satt meg heller på et annet rom, der fikk vi begge fred og ro :) Jeg var "heldig" med å ha en som spiste raskt, og var ferdig på 5-10 minutter, så da gjorde det liksom ikke noe å gå avgårde for amming hvis vi hadde besøk, for jeg (vi) var jo raskt tilbake :)
 
Ammet hvor som helst med første. Da jeg hadde mat lett tilgjengelig så jeg ikke noe grunn til å styre og ha med flasker og diverse. Dersom ammingen går like greit denne gangen, ser jeg ikke for meg at det skal bli noe annerledes.
Hvis noen har problemer med at barnet mitt må ha mat, så er det faktisk deres problem, og det skal ikke gå ut over babyen. Kan ikke si jeg har lagt merke til at noen har blitt støtt av det heller. :)
 
Back
Topp