Amming, en utfordring

Familielykke

Betatt av forumet
Hei.

Jeg fikk utrolig dårlig hjelp og veiledning til amming på barsel og de første ukene. De gjennomførte bare fôring med MME uten noe legetime grunn i mine øyne nå i retrospekt. De foret med 15ml Nan Pro pr mating, noe som gjorde det umulig for meg å amme da jeg ikke fikk en produksjon på den størrelsen de første dagene. De økte mengden daglig opp mot 20, så 25, så 30ml per måltid til dag 3 da jeg reise hjem med en baby som skulle spise 30-35ml pr måltid som 3 dager gammel. Hun og jeg strevde med mat, amming, flaske og MME i 6 uker, flaskemating bedret seg noe for 2 uker siden, men ammingen ble borte, jeg mistet mye melk da jeg konstant ble maset på og stresset ut på helsestasjonen. Jeg fikk ikke produksjon, de stresset meg så mye og i kombinasjon med flaskemating, sterilisering av utstyr, pumping og mitt underliv som ble sydd på i 5 timer etter fødsel var den første tiden hjemme vond, men ikke på noe måte på grunn av min vakre datter. Hun har vært fantastisk fra dag 1, men føler at vi ble gjort urett på barsel og av jordmor på helsestasjonen. Jeg skulle egentlig ønske jeg ikke ble liggende på barsel poliklinisk, og at jeg hadde en dula til hjelp. Jeg skammer meg og føler meg ubrukelig til tider når amming og pumping ikke går. Jeg har en del melk, men vesla trives på puppen og koser mye der og har det som et trygt sted. Dette resulterer i at jeg ikke får pumpet hver dag. Som fører til mer krøll.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget annet en kanskje noe råd eller tips. Kanskje også om noen har opplevd at amming kommer seg etter 2 mnd.
 
Huff, so leit å hør at du har det vanskelig :Heartred

Er du på FB? Jeg vil tipse deg om Ammehjrlpsgruppa der, evt kontakte ammehjelper (mail eller telefon), de er eksperter på dette!
 
Huff, so leit å hør at du har det vanskelig :Heartred

Er du på FB? Jeg vil tipse deg om Ammehjrlpsgruppa der, evt kontakte ammehjelper (mail eller telefon), de er eksperter på dette!
Sendte en Mail til ammehjelpen nå i dag tidlig. Fikk en real knekk i dag etter å ha prøvd å amme i nå 8 uker. Frøkna trives godt på pupp, men bruker som smokk mest. Så blir en rar sirkel. Takk for omtanke, og takk skal sjekke FB gruppe :Heartred
 
Hei.

Jeg fikk utrolig dårlig hjelp og veiledning til amming på barsel og de første ukene. De gjennomførte bare fôring med MME uten noe legetime grunn i mine øyne nå i retrospekt. De foret med 15ml Nan Pro pr mating, noe som gjorde det umulig for meg å amme da jeg ikke fikk en produksjon på den størrelsen de første dagene. De økte mengden daglig opp mot 20, så 25, så 30ml per måltid til dag 3 da jeg reise hjem med en baby som skulle spise 30-35ml pr måltid som 3 dager gammel. Hun og jeg strevde med mat, amming, flaske og MME i 6 uker, flaskemating bedret seg noe for 2 uker siden, men ammingen ble borte, jeg mistet mye melk da jeg konstant ble maset på og stresset ut på helsestasjonen. Jeg fikk ikke produksjon, de stresset meg så mye og i kombinasjon med flaskemating, sterilisering av utstyr, pumping og mitt underliv som ble sydd på i 5 timer etter fødsel var den første tiden hjemme vond, men ikke på noe måte på grunn av min vakre datter. Hun har vært fantastisk fra dag 1, men føler at vi ble gjort urett på barsel og av jordmor på helsestasjonen. Jeg skulle egentlig ønske jeg ikke ble liggende på barsel poliklinisk, og at jeg hadde en dula til hjelp. Jeg skammer meg og føler meg ubrukelig til tider når amming og pumping ikke går. Jeg har en del melk, men vesla trives på puppen og koser mye der og har det som et trygt sted. Dette resulterer i at jeg ikke får pumpet hver dag. Som fører til mer krøll.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget annet en kanskje noe råd eller tips. Kanskje også om noen har opplevd at amming kommer seg etter 2 mnd.
Huff, skulle ønske jeg kunne gi deg en klem! Jeg tenkte også å tipse deg om å høre med en ammehjelper, men det har du jo allerede fått råd om :Heartblue Fb-gruppa er også til god hjelp.
Jeg er ingen ammeekspert, så kan ikke gi noen spesielt gode råd, men du skal IKKE føle deg ubrukelig eller føle at dette er noe å skamme seg over. Du gjør det beste du kan utifra de forutsetningene du har og bedre kan det ikke gjøres:happy118 Husk også på «mamming før amming» så du ikke kjører deg helt i senk.
 
Huff, skulle ønske jeg kunne gi deg en klem! Jeg tenkte også å tipse deg om å høre med en ammehjelper, men det har du jo allerede fått råd om :Heartblue Fb-gruppa er også til god hjelp.
Jeg er ingen ammeekspert, så kan ikke gi noen spesielt gode råd, men du skal IKKE føle deg ubrukelig eller føle at dette er noe å skamme seg over. Du gjør det beste du kan utifra de forutsetningene du har og bedre kan det ikke gjøres:happy118 Husk også på «mamming før amming» så du ikke kjører deg helt i senk.
Ååå. Tusen takk :Heartred likte veldig godt mamming før amming. Har blitt litt ekstra da min mor har ment vesla har lagt på seg mye og lurer på om hun kommer inn i familiens dåpskjole + at hun sier MME kun er kalorier, men mamma har ikke tatt høyde for min mann som er over 190 cm og rett over 100kg. Greit av jeg og mine søsken var små, men gener kommer ikke bare fra en side :joyful: Så har blitt litt tett med kritikk fra helsestasjon og barsel og kritiske tanker fra egen familie.:yuck:
 
Føler sånn med deg! Ingen råd dessverre, men vit du ikke er alene :Heartred
Her kommer min historie:
Her ble vesla født litt for tidlig og hadde for lav fødselsvekt, så hun ble med likhet til din baby foret med Nan hver tredje time. Jeg hadde ikke melk før dag 3, men pga vaktskifte på føden ble det dårlig kommunisert at jeg kun skulle pumpe og ikke amme på dag 3, for å øke produksjon. Den nye jordmoren maste på med amming men ble jo bare frustrasjon for både meg og vesla.
Hun ville heller ikke ta puppen noe særlig, og var bare hysterisk da jeg forsøkte å amme. Dette varte i tre-fire uker, før hun endelig tok puppen litt. Likevel kom ikke melken fort nok og hun ble fortsatt fort urolig. Vi hadde også veldig mye besøk (var for stolt av vesla til å si nei til besøk..) i de første ukene etter vi kom hjem, så det å ta seg tid til å pumpe/amme var ikke alltid mulig føler jeg. Og hvis jeg trakk meg tilbake for å prøve amming ble det ingen hyggelig stund fordi hun ble hysterisk og jeg frustrert og lei meg..
Nå er hun straks sju uker og jeg har i grunn gitt opp amming.. Max har jeg kanskje fått ut 100 ml på ett døgn (pumpe), og hun spiser jo nå opp mot 150 ml pr. måltid. Har jo også lest at stress ikke er en heldig faktor for å øke produksjon, men stress for å ikke ha nok melk og urolig ammetid har alltid vært der. Sliter litt med å akseptere at det er slik det er, men her har heldigvis ikke helsestasjonen kommentert noe på at hun får MME og ikke ammer.

Klok av "skade" og en erfaring rikere til hva jeg kanskje må gjøre annerledes hvis det blir en baby nr to.
 
Føler sånn med deg! Ingen råd dessverre, men vit du ikke er alene :Heartred
Her kommer min historie:
Her ble vesla født litt for tidlig og hadde for lav fødselsvekt, så hun ble med likhet til din baby foret med Nan hver tredje time. Jeg hadde ikke melk før dag 3, men pga vaktskifte på føden ble det dårlig kommunisert at jeg kun skulle pumpe og ikke amme på dag 3, for å øke produksjon. Den nye jordmoren maste på med amming men ble jo bare frustrasjon for både meg og vesla.
Hun ville heller ikke ta puppen noe særlig, og var bare hysterisk da jeg forsøkte å amme. Dette varte i tre-fire uker, før hun endelig tok puppen litt. Likevel kom ikke melken fort nok og hun ble fortsatt fort urolig. Vi hadde også veldig mye besøk (var for stolt av vesla til å si nei til besøk..) i de første ukene etter vi kom hjem, så det å ta seg tid til å pumpe/amme var ikke alltid mulig føler jeg. Og hvis jeg trakk meg tilbake for å prøve amming ble det ingen hyggelig stund fordi hun ble hysterisk og jeg frustrert og lei meg..
Nå er hun straks sju uker og jeg har i grunn gitt opp amming.. Max har jeg kanskje fått ut 100 ml på ett døgn (pumpe), og hun spiser jo nå opp mot 150 ml pr. måltid. Har jo også lest at stress ikke er en heldig faktor for å øke produksjon, men stress for å ikke ha nok melk og urolig ammetid har alltid vært der. Sliter litt med å akseptere at det er slik det er, men her har heldigvis ikke helsestasjonen kommentert noe på at hun får MME og ikke ammer.

Klok av "skade" og en erfaring rikere til hva jeg kanskje må gjøre annerledes hvis det blir en baby nr to.
Å takk for at du tok deg tid til å dele din erfaring :Heartred Det varmet godt å høre at følelsene mine ikke er helt på bærtur :smiley-bounce022 Veldig leit at du også har opplevd krøll på føden/barsel. Og leit at du har strevd med og fortsatt strever med mye av det samme som meg. Jeg håper jeg får til en løsning som kommer til å fungere i vår hverdag. Vesla vår er glad i å kose og samsover mye med meg, så da får jeg og hun den nærheten som jeg opplever blir litt borte når amming utgår. I starten pumpet jeg omlag 200ml i døgnet, nå er jeg nede i 80-100 ml om jeg er heldig.

Tenker at det er positive sider ved MME også, partner kan amme, og man kan kanskje snike seg til et lite glass øl eller vin i festlige lag uten tenke for mye på at det går over i morsmelk :smiley-angelic006
 
Jeg hadde en tøff ammetid med førstemann. Fødselen var hard og han fikk ikke ligge på meg da jeg var på operasjonsstue. Han bare gråt hver gang vi forsøkte å amme, hysterisk gråt.. det var beintøft! Jeg forsøkte å pumpe men som mange andre fant jeg ikke tid til det etter hvert mellom vasking, sterilisering og det å ta vare på ungen og seg selv. Fikk ikke i meg nok mat og drikke heller. Mistet melken og gråt mye over det, følte meg som en ubrukelig mamma og han ikke trengte meg lengre siden han fikk mme og kunne få det av hvem som helst.

Ammesorg er veldig tøft! Vær åpen om det, og det er mange fler enn man skulle tro som kjenner på det dessverre. Men selv om det ble som det ble så er man en god mamma og man prøvde sitt beste ❤️ Også kan det jo være fint med flaskebarn også da ☺️

Forøvrig funket ammingen med nr 2 med en gang. Så bare fordi det feiler en gang betyr ikke at det gjør det neste gang!
 
Jeg hadde en tøff ammetid med førstemann. Fødselen var hard og han fikk ikke ligge på meg da jeg var på operasjonsstue. Han bare gråt hver gang vi forsøkte å amme, hysterisk gråt.. det var beintøft! Jeg forsøkte å pumpe men som mange andre fant jeg ikke tid til det etter hvert mellom vasking, sterilisering og det å ta vare på ungen og seg selv. Fikk ikke i meg nok mat og drikke heller. Mistet melken og gråt mye over det, følte meg som en ubrukelig mamma og han ikke trengte meg lengre siden han fikk mme og kunne få det av hvem som helst.

Ammesorg er veldig tøft! Vær åpen om det, og det er mange fler enn man skulle tro som kjenner på det dessverre. Men selv om det ble som det ble så er man en god mamma og man prøvde sitt beste ❤️ Også kan det jo være fint med flaskebarn også da ☺️

Forøvrig funket ammingen med nr 2 med en gang. Så bare fordi det feiler en gang betyr ikke at det gjør det neste gang!
Godt å høre at det ordnet seg med nr 2 :happy: og leit at du opplevde mye av det samme, det er virkelig kjedelig :banghead: Prosessen kommer nok til å gå litt i berg-og-dal bane. Takk for at du deler så jeg ikke føler meg så alene i det! Man tenker ofte at ting liksom går, til det ikke gjør det. Jeg kommer nok til å pumpe 1-3 ganger dagen, noen uker til slik at jeg har litt «reserve pupp» ved kriser! Hun finner fort roen ved puppen, både med smokk, ammeskjold og noen ganger bare nippel eller panne/hake i puppen. Hun har ligget mye ved puppen så tryggheten er der selvom ikke maten er der. Tenker at vesla bare trenger en mamma som er der og som elsker henne. Men det er tøft! Var mye krøll med svigers så mannen min var ødelagt 1 hele uke som førte til doble skift for meg, lite personlig stell og mat mellom slagene av klesvask, flaskevasking etc så ble som du sier lite tid til pumping. Han tok forøvrig ryggen for 2 uker siden og er lite mobil. Men jeg kaller meg bare for en superwoman, og håper amme problematikken ikke setter en så stor stopper for at jeg kan kalle meg en supermamma i egne øyne snart:Heartred
 
Back
Topp