Hei=)
Jeg venter nå mitt 3 barn i starten av november.
Jeg er veldig opptatt av amming, og vil så veldig gjerne at jeg skal klare det denne gangen!
Med første ammet jeg bare noen få uker. Jeg slet VELDIG med store fødselsdepresjoner, og amming var ikke det viktigste da, selv om jeg følte veldig på følelsen av å ha mislyktes da depresjonene ga seg.
Når andre baby kom, var jeg veldig forberedt på å få til ammingen. Jeg hadde ingen depresjoner, og tror det året jeg gikk hjemme da, var det lykkeligste året jeg hadde hatt noen sinne. Jeg var kjempe rolig, og trodde jeg skulle klare dette med amming denne gangen. Jeg startet opp med god hjelp til amming på sykehuset, og fikk hjemmebesøk av helsesøster første dagen hjemme fra sykehuset, for å følge opp at jeg ammet riktig.
I starten fikk jeg kjempe fin utvikling med melk, fulle bryster! Hadde så mye melk, at lille ikke klarte å tømme halvparten av et bryst før barnet var mett. Etter 4-5 uker ble brystene slappe, og de på helsestasjonen sa at dette er normalt, da brystet stabiliserer seg, og kun produserer det barnet trenger.
I denne perioden, tror jeg kanskje barnet fikk et økende behov for melk, og ble ikke mett. Jeg ammet Døgnet rundt, tror ikke jeg var i nærheten av sengen min på flere døgn, da barnet bare skrek, og ville ha bryst. Jeg lot barnet legge seg til hver gang det trengte det, men barnet ble ikke fornøyd.
Jeg dro på kontroll, for å sjekke om alt var bra, og da viste det seg at barnet hadde gått ned i vekt, og jeg måtte rett hjem og gi barnet tillegg (i denne perioden prøvde jeg å pumpe, og det kom ikke mye melk)
De anbefalte å gi MM med kopp, og amme først.
Jeg ammet først, men ga så flaske, da barnet trengte ganske mye melk, og var helt desperat etter mat etter 20 min på brystet med minimalt med melk.
Etter en stund med dette, sluttet jeg helt med brystet. Dette fordi jeg fikk så utrolig dårlig samvittighet ovenfor barnet, som lå ved et bryst som nesten ikke ga noenting.
Mitt spørsmål nå er om noen har peiling på dette, og kanskje har noen gode råd til meg i forhold til å klare dette med amming neste gang? Jeg har et brennende ønsker om å klare det, og gjør hva som helst! Alle råd tas imot med et stort takk!
Jeg venter nå mitt 3 barn i starten av november.
Jeg er veldig opptatt av amming, og vil så veldig gjerne at jeg skal klare det denne gangen!
Med første ammet jeg bare noen få uker. Jeg slet VELDIG med store fødselsdepresjoner, og amming var ikke det viktigste da, selv om jeg følte veldig på følelsen av å ha mislyktes da depresjonene ga seg.
Når andre baby kom, var jeg veldig forberedt på å få til ammingen. Jeg hadde ingen depresjoner, og tror det året jeg gikk hjemme da, var det lykkeligste året jeg hadde hatt noen sinne. Jeg var kjempe rolig, og trodde jeg skulle klare dette med amming denne gangen. Jeg startet opp med god hjelp til amming på sykehuset, og fikk hjemmebesøk av helsesøster første dagen hjemme fra sykehuset, for å følge opp at jeg ammet riktig.
I starten fikk jeg kjempe fin utvikling med melk, fulle bryster! Hadde så mye melk, at lille ikke klarte å tømme halvparten av et bryst før barnet var mett. Etter 4-5 uker ble brystene slappe, og de på helsestasjonen sa at dette er normalt, da brystet stabiliserer seg, og kun produserer det barnet trenger.
I denne perioden, tror jeg kanskje barnet fikk et økende behov for melk, og ble ikke mett. Jeg ammet Døgnet rundt, tror ikke jeg var i nærheten av sengen min på flere døgn, da barnet bare skrek, og ville ha bryst. Jeg lot barnet legge seg til hver gang det trengte det, men barnet ble ikke fornøyd.
Jeg dro på kontroll, for å sjekke om alt var bra, og da viste det seg at barnet hadde gått ned i vekt, og jeg måtte rett hjem og gi barnet tillegg (i denne perioden prøvde jeg å pumpe, og det kom ikke mye melk)
De anbefalte å gi MM med kopp, og amme først.
Jeg ammet først, men ga så flaske, da barnet trengte ganske mye melk, og var helt desperat etter mat etter 20 min på brystet med minimalt med melk.
Etter en stund med dette, sluttet jeg helt med brystet. Dette fordi jeg fikk så utrolig dårlig samvittighet ovenfor barnet, som lå ved et bryst som nesten ikke ga noenting.
Mitt spørsmål nå er om noen har peiling på dette, og kanskje har noen gode råd til meg i forhold til å klare dette med amming neste gang? Jeg har et brennende ønsker om å klare det, og gjør hva som helst! Alle råd tas imot med et stort takk!
