Ammepress?

B

Blivende mamma september2015

Glad i forumet
Noen som følte på presset?
Det tok meg ca 1 mnd før lillegutt skjønte amminga! Fram til da så var det pumping og å gi flaske!
Så han fikk morsmelk!
Gjekk jo og håpte på at han skulle skjønne det! Men var forberedt på at d kunne ta tid!
Alle i familien var veldig forståelsesfulle og godt var det!
Det som irriterte meg var at når eg handla på butikken så prestere ei av kassedamene å spør om eg har mat til gutten min? Det har ho ingenting med tenkte eg, og så i kassa då?
Og ein mann eg jobbe med spurte også!
Blei litt sjokkert og tenkte tanken: du er mann, slepper å gå gravid med dei symptomene som følger med, du slepper fødsel og amme teknikker osv for å få det til, og så skal du spørre om sånt?
Makan!
Men det var vel også berre dei 2 tilfellene eg irriterte meg over!
Men amme presset generelt burde vert senka fleire hakk! Og litt meir forståelse for dei som ikkje kan amme!
Sjølv om eg fekk d til så syns eg me skal vise respekt og forståelse for det motsatte !
 
Om jeg føler meg presset så er det i såfall et press jeg legger på meg selv. Har heldigvis ikke fått noe kommentar om amming.
Har fullammet fra dag 1, så har vært heldig å fått det til helt fra starten av.
 
Nei, eneste presset kommer fra meg selv. Aldri fått noe pes for å ha måttet gitt førstemann mme eller for å måtte pumpe og gi på flaske på dagtid med andremann. :) Sorgen var stor for å ikke kunne amme første skikkelig. (Delammet fra seks uker og ga kun mme fra 6 måneder) Men jeg reagerte veldig på at samboers mormor alltid måtte gjøre en big deal av ammingen hver gang førstemann gråt. Hele tiden mas om mat og at melka mi ikke var bra nok. (Noe den var, men hun var så urolig med brystet) Ganske sårende, men jeg klarte aldri å konfrontere henne med det. Det var jo ikke stygt ment.
 
Tror ikke folk nødvendigvis mener det som ammepress. Mange spør nok om det på lik linje som snakk om Vær og vind. Folk skjønner rett og slett ikke at det kan være et sårt tema.
 
Ja! Eg sleit som sagt med å komme i gang men hadde heldigvis veldig forståelsesfulle folk i fam. Både svigermor og mamma støtta meg!
Men følte liksom at store delar av samtale emnet når eg møtte folk var : har du mat sjølv? Har du nok mat? Et og trives han?
Skjønne at dette er ganske vanlig å spørre om ! Men folk bør faktisk passe seg litt og tenke seg om! Er ikke sjølvsagt at ting alltid går automatisk! Og det er faktisk ikkje alle som får til å amme! Sjølv om mange trur at jo " ALLE kan amme".
 
Ikke noe press,men mer en forventning om at man skal det. Her gikk det desverre ikke som ønsket så etter 2 mnd har jeg sluttet å stri og gir nå for det meste mme
 
Det er vel det at man sjølv føler mest på det at man vil /skal amme! Og at man ønske det! Når det då ikke går slik man ønsket så blir man skuffet og litt sår ifht dette ! er ikkje så rart at man føler på det!
Men samtidig skal ikke folk amme for ein kvar pris slik at alt kun dreier seg det dersom det er vanskelig ! Det er masse bra mme! Det tenkte eg hele veien når eg sleit med å komme I gang, at dersom det ikkje vil gå, så har me mme!
 
Amme Norge burde roe seg ned 10 hakk!
Kan fortelle deg min historie med amming.

Når jeg var ung og dum for over 15 år siden opererte jeg inn silikon. Noe jeg har fått betale dyrt for og angret som en hund på!
Når dagen kom og jeg skulle ha barn fikk jeg lite eller ingen info om hvordan dette ville bli påvirket. Ble fortalt at amming var 0 problem. Noe jeg ble kjempe glad for!
Så ja når gutten var født ble han lagt til brystet. Våknet dagen etter med pupper fra helvete! De var så store som om du skulle kuttet en fotball i 2 og sydd på. Protesene vridde seg og stakk ut på sidene. Jeg gråt og gråt. Men nei fortsatt skulle sykehuset få meg til å amme. De kom inn tok tak i puppen og stappet den i munnen hans.. Tårene trillet, var sykt vondt..

Når sønnen min fortsatte å gå nedover i vekt etter mange dager spurte jeg om mme. Da fikk jeg beskjed om at den melken var beregnet for sauer og med mindre jeg ville at sønnen min skulle ha saue hjerne var det bare å få til ammingen..
Jeg lengtet etter å få komme hjem.

Så fort jeg kom hjem kjøpte jeg mme. Noe jeg ikke angret på.

Jeg vet veldig godt at det var mitt valg å sette inn proteser, men man hører aldri om baksiden før man står der med skjegget i postkassa..
Jeg måtte ha 3 operasjoner for å reversere skadene som følge av amme presset.
I sommeren 2014 bestemte jeg meg for at nok er nok og ville heller leve med arr etc. Og opererte ut alt sammen.

Fikk beskjed av operasjons legen om at amming ikke var et tema nå!
Og nå som jeg venter en liten jente om et par uker skal jeg IKKE la meg presse av noen! Hverken sykehus, leger eller jordmødre.
Jeg har vært i kontakt med operasjons lege, fastlege og jm. Fått medisiner til å ta med meg på sykehuset i tilfelle de nekter å gi meg.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men veldig deilig å få lettet på frustrasjonen over amme presset jeg snart skal face igjen :(
 
Aiiii! For ein historie /opplevelse!
Hørtes heilt grusomt ut!
Og dette med sauer? ??
Kva I alle dager? ? Det er jo det frekkeste!!! Burde blitt saksøkt!
Syns også under s.hus opphold at det vart kun fokus på amming . Klart mat til baby er viktig pga vekt osv.
Men var jo helt grøn på alt siden det var 1.gang....stressa med bleieskift...livredd for å ta i den lille kroppen! Det virket som om de glemte at vi var 1.gangs....det var veldig dumt syns eg!
Og at det var 100 jordmødre, 100 meninger og alle skulle skvise på brystet og få den stakkars gutten min til å suge! Omtrent trykte han på. .
 
Blivende mamma september2015 skrev:
Aiiii! For ein historie /opplevelse!
Hørtes heilt grusomt ut!
Og dette med sauer? ??
Kva I alle dager? ? Det er jo det frekkeste!!! Burde blitt saksøkt!
Syns også under s.hus opphold at det vart kun fokus på amming . Klart mat til baby er viktig pga vekt osv.
Men var jo helt grøn på alt siden det var 1.gang....stressa med bleieskift...livredd for å ta i den lille kroppen! Det virket som om de glemte at vi var 1.gangs....det var veldig dumt syns eg!
Og at det var 100 jordmødre, 100 meninger og alle skulle skvise på brystet og få den stakkars gutten min til å suge! Omtrent trykte han på. .
Klikk for å utvide …

Ja var litt av en opplevelse kan man si ;) Når jeg dro fra Ullevål sa jeg: jeg hadde heller født på gata enn der på sykehuset igjen. Mange venninner som har født der har tragiske opplevelser også. Tror det har litt med hvem man møter å gjøre :)
Men det er vell i mange bransjer..

Haha når det gjaldt bleier var jeg også grønn.. Enda jeg hadde jobbet mange år i bhg skjønte jeg virkelig ikke at junior måtte skiftes på.. Tror det tok meg 2-3 dager.. Yuck det bekket hadde festet seg godt ja :( måtte legge i vann rumpa hehe

Det var utrolig dårlig hjelp å få til noe annet enn amming.. Og amme tåka den kom samtidig med ungen :)

Har snakket med jm om opplevelsene mine og fått fødeplass et annet sted denne gangen :)

Samt litt mer erfaring på rumpa ;)

Nei uff, vi får krysse fingre og tær for at det går bedre denne gangen!
 
Jeg var selv veldig innstilt på å amme og det kom naturlig, så følte ikke press fra andre. Bare ammet når det passet meg og babyen, tenkte aldri på mengde melk og hvor ofte eller sjelden hun fikk.
 
Har aldri opplevd ammepress.
Men jeg opplevde at mange var veldig nysgjerrige da jeg fikk nr 2 som var veldig prematur (10 uker for tidlig). Jeg får veldig mye spm om hvordan jeg fikk mat i han da han var nyfødt, om jeg virkelig har mat til han og om jeg virkelig kan amme et prematur barn.
 
Jeg har også fått spørsmål fra eldre, og gamle tanter har spurt mamma om meg "har hun melk, har hun nok?". Det er ubehagelig siden vi har slitt med vekta, men jeg skjønner disse eldre godt (type 90 år). Da de var unge var det mye mer kritisk om man hadde melk til eget barn. Ikke uten grunn at å være amme var et yrke.

Presset kom fra meg selv. I fødebrevet hadde jeg skrevet at jeg var villig til å ofte mye for å få til. Så jeg opplevde at de som jobba på Ullevål gjorde sitt ytterste for å hjelpe meg. De sørga for at jeg fikk hjemmebesøk rett ett jeg kom hjem. Og det var bare å komme innom da jeg var på vei å få brystbetennelse så de kunne hjelpe å massere klumpene.
 
Nei jeg opplevde det motsatte. Var hele tiden press om å gi mme ved hver liten antydning til ammeproblemer. Jeg slet masse med ammingen og fikk veldig raskt slengt i tryne at en god mor tok vare på seg selv og ikke satte ungens behov for morsmelk først. Jeg vet ikke om det stemmer, men mistenker at dette er folk som valgte dette selv.

På sykehuset med eldste fikk jeg ikke baby til meg fordi legen mente at etter ks så kom ikke melken før tredje dag så det var ikke noe poeng i å ha oss sammen :o

Ang det med eldre som spør om man har melk nok, så tror jeg det bare er som å si "går alt bra?". I et par generasjoner tilbake så ble mødre anbefalt å amme etter klokka og mange mistet melken naturlig nok. Så dette var nok et veldig vanlig tema da de selv fikk barn, og derfor naturlig "barselprat".
 
Netta-Mor skrev:
Amme Norge burde roe seg ned 10 hakk!
Kan fortelle deg min historie med amming.

Når jeg var ung og dum for over 15 år siden opererte jeg inn silikon. Noe jeg har fått betale dyrt for og angret som en hund på!
Når dagen kom og jeg skulle ha barn fikk jeg lite eller ingen info om hvordan dette ville bli påvirket. Ble fortalt at amming var 0 problem. Noe jeg ble kjempe glad for!
Så ja når gutten var født ble han lagt til brystet. Våknet dagen etter med pupper fra helvete! De var så store som om du skulle kuttet en fotball i 2 og sydd på. Protesene vridde seg og stakk ut på sidene. Jeg gråt og gråt. Men nei fortsatt skulle sykehuset få meg til å amme. De kom inn tok tak i puppen og stappet den i munnen hans.. Tårene trillet, var sykt vondt..

Når sønnen min fortsatte å gå nedover i vekt etter mange dager spurte jeg om mme. Da fikk jeg beskjed om at den melken var beregnet for sauer og med mindre jeg ville at sønnen min skulle ha saue hjerne var det bare å få til ammingen..
Jeg lengtet etter å få komme hjem.

Så fort jeg kom hjem kjøpte jeg mme. Noe jeg ikke angret på.

Jeg vet veldig godt at det var mitt valg å sette inn proteser, men man hører aldri om baksiden før man står der med skjegget i postkassa..
Jeg måtte ha 3 operasjoner for å reversere skadene som følge av amme presset.
I sommeren 2014 bestemte jeg meg for at nok er nok og ville heller leve med arr etc. Og opererte ut alt sammen.

Fikk beskjed av operasjons legen om at amming ikke var et tema nå!
Og nå som jeg venter en liten jente om et par uker skal jeg IKKE la meg presse av noen! Hverken sykehus, leger eller jordmødre.
Jeg har vært i kontakt med operasjons lege, fastlege og jm. Fått medisiner til å ta med meg på sykehuset i tilfelle de nekter å gi meg.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men veldig deilig å få lettet på frustrasjonen over amme presset jeg snart skal face igjen :(
Klikk for å utvide …

Huff. Dette var trist å lese. Håper det går bedre med neste og at du får god støtte i uannsett hvilket valg du velger. Du har nok vært veldig uheldig og møtt på noen av de mer spesielle som vi finner i alle jobber. De uten antenne for andres følelser. Men det går nok begge veier. Altså at det både fins de som ikke prøver å hjelpe de kvinnene som plages og heller tyr lett til mme og de som presser på for å få kvinnene til å amme.

Jeg slet i tre mnd. med ammingene. Konstant sår til tross for skjold og fullpumpet i perioder for å avlaste brystene. Alle rundt meg støtter meg uannsett hva jeg ønsket, både familie venner, HS og damene på ammepol. Og på slutten var det flere som hintet frempå om jeg ikke snart skulle gi meg. Men presset for å få til ammingen kom fra meg selv. Etter et grusomt svangerskap der jeg var syk i 7 mnd. der jeg angret og ønsket babyen i magen ugjort, følte jeg at jeg skyltes gutten min å i alle fall mestre ammingen siden det var det beste jeg kunne gi han. I ettertid ser jeg at jeg ofret vell mye på ammingen, men heldigvis gikk det til slutt.
 
Midnattssol skrev:
Huff. Dette var trist å lese. Håper det går bedre med neste og at du får god støtte i uannsett hvilket valg du velger. Du har nok vært veldig uheldig og møtt på noen av de mer spesielle som vi finner i alle jobber. De uten antenne for andres følelser. Men det går nok begge veier. Altså at det både fins de som ikke prøver å hjelpe de kvinnene som plages og heller tyr lett til mme og de som presser på for å få kvinnene til å amme.

Jeg slet i tre mnd. med ammingene. Konstant sår til tross for skjold og fullpumpet i perioder for å avlaste brystene. Alle rundt meg støtter meg uannsett hva jeg ønsket, både familie venner, HS og damene på ammepol. Og på slutten var det flere som hintet frempå om jeg ikke snart skulle gi meg. Men presset for å få til ammingen kom fra meg selv. Etter et grusomt svangerskap der jeg var syk i 7 mnd. der jeg angret og ønsket babyen i magen ugjort, følte jeg at jeg skyltes gutten min å i alle fall mestre ammingen siden det var det beste jeg kunne gi han. I ettertid ser jeg at jeg ofret vell mye på ammingen, men heldigvis gikk det til slutt.
Klikk for å utvide …

Går veldig greit her nå. Jenta mi er født og ingen presset på :) Må si jeg er rimelig deppa av å ikke kunne amme :( bare lyst til å grine når hun søker så tydelig etter puppen :(
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp