Ammepress på sykehuset?

[Nicki1993]

Har noen av dere opplevd ammepress på sykehuset?
Lest en del i media om at kvinner føler de ble presset til å amme på sykehus.

Og siden jeg jobber på barsel Avd så er jeg litt interessert i å høre hvordan dere opplevde dette med amming på barsel ?
Man vil jo selvfølgelig bli bedre på ting som ikke er bra, er derfor jeg spør kan gjerne nevne sykehus/avdeling også!

 

[MammaTilEric]

Jeg ønsket å amme, så følte jeg ikke presset når jordmødrene sa at jeg må amme så ofte som mulig. Da jeg fikk babyen til å amme (etter ca. 1,5 time) opplevde jeg at han kunne ikke få tak i brystet mitt og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Fikk hjelp, men etter akutt keisersnitt og masse smertestillende var jeg veldig sliten. Jordmødrene kom veldig ofte til meg for å hjelpe til med ammingen men med hver vakt fikk jeg en annen jordmor. I 3 døgn fikk jeg masse info om ammingen fra forskjellige personer, med forskjellige anbefalinger, ammestillinger, noen som tok på brystene mine for hardt, andre som virket litt sure midt på natta osv. Det synes jeg var veldig slitsomt og alt for mye info på så kort tid for en førstegangsfødende. Da jeg gikk hjem var ammingen en marrerit, en dårlig opplevelse.
Det ville være fint å ha maks tre jordmødre som kunne hjelpe meg i hele barsel, ikke 10-15.
Ved utreise sa de at hvis jeg fortsatt hadde problemer med ammingen hjemme, bør ta kontakt med fødeavdelinger for mer ammmehjelp. Men jeg gruet meg å dra tilbake dit. Isdenfor tok jeg kontakt med helsestasjonen og jeg fikk en person som kom hos oss eller vi dro på helsestasjonen for å få ammehjelp, og det virket mye bedre for meg.

 

[gura]

Følte ikke noe ammepress på sykhuset. Men derimot når man kom hjem og i månedene etterpå følte man ammepress fra helsesøster. var ett sabla mas fra henne hver gang vi var innom helsestasjonen.

 

[lykkeligfrøken89]

Opplevde ikke ammepress! Men ville selv amme..! Men opplevde at de ulike jordmødrene ga ulike ammeråd..! Så de burde samkjøre seg..! Noen sa hun hadde godt tak, andre ikke, noen sa jeg skulle gi fra begge bryst, andre ikke.. Frøkna mi sov mye de første dagene, så hun sovnet ved puppen selv om hun fremdeles var sulten..! Dette førte til at hun gikk ned en del..! Så greit om alle hadde gitt like råd fra dag 1

 

[Nicki1993]

Jeg ønsket å amme, så følte jeg ikke presset når jordmødrene sa at jeg må amme så ofte som mulig. Da jeg fikk babyen til å amme (etter ca. 1,5 time) opplevde jeg at han kunne ikke få tak i brystet mitt og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Fikk hjelp, men etter akutt keisersnitt og masse smertestillende var jeg veldig sliten. Jordmødrene kom veldig ofte til meg for å hjelpe til med ammingen men med hver vakt fikk jeg en annen jordmor. I 3 døgn fikk jeg masse info om ammingen fra forskjellige personer, med forskjellige anbefalinger, ammestillinger, noen som tok på brystene mine for hardt, andre som virket litt sure midt på natta osv. Det synes jeg var veldig slitsomt og alt for mye info på så kort tid for en førstegangsfødende. Da jeg gikk hjem var ammingen en marrerit, en dårlig opplevelse.
Det ville være fint å ha maks tre jordmødre som kunne hjelpe meg i hele barsel, ikke 10-15.
Ved utreise sa de at hvis jeg fortsatt hadde problemer med ammingen hjemme, bør ta kontakt med fødeavdelinger for mer ammmehjelp. Men jeg gruet meg å dra tilbake dit. Isdenfor tok jeg kontakt med helsestasjonen og jeg fikk en person som kom hos oss eller vi dro på helsestasjonen for å få ammehjelp, og det virket mye bedre for meg.

Tusen tusen takk for svar. Kan godt forstå at det er vanskelig å forholde seg til så mange personer, og når det da er mye informasjon fra alle ansatte kan det jo bli forvirrende..Hadde vært mye bedre om det hadde vært kontinuerligtet.

 

[Nicki1993]

Opplevde ikke ammepress! Men ville selv amme..! Men opplevde at de ulike jordmødrene ga ulike ammeråd..! Så de burde samkjøre seg..! Noen sa hun hadde godt tak, andre ikke, noen sa jeg skulle gi fra begge bryst, andre ikke.. Frøkna mi sov mye de første dagene, så hun sovnet ved puppen selv om hun fremdeles var sulten..! Dette førte til at hun gikk ned en del..! Så greit om alle hadde gitt like råd fra dag 1

Takk for svar
Alle sykehus har jo ammeprosedyrer man skal følge, så man unngå dette med at man får mye forskjellig informasjon. Så jeg synes det er så dumt at det likevell blir sagt så mye forskjellig.

 

[Nicki1993]

Følte ikke noe ammepress på sykhuset. Men derimot når man kom hjem og i månedene etterpå følte man ammepress fra helsesøster. var ett sabla mas fra henne hver gang vi var innom helsestasjonen.

Takk for svar
Åh? Det er leit å høre, men hva var det hun maste sånn om da?

 

[Alvejenta]

Det har jeg aldri opplevd! Eldste er prematur og når hun var 3 dager gammel etterlyste de ansatte ved nyfødt intensiv mm. Jeg var forvirret for på barsel sa de at jeg ikke kunne amme fordi hun ble født i uke 30. Det her et snart 13 år siden. Ble satt rett på pumpa og fikk til å delamme til slutt. De to andre jeg fikk var på et annet sykehus. Der tok det over ett døgn før de spurte om jeg hadde amma.

 

[Salvia]

Jeg hadde satt meg såpass mye inn i alt som skulle skje på forhånd at jeg stort sett greide meg selv på barselshotellet. Baby tok puppen, så de trengte ikke å hjelpe til noe særlig. Var bare inne å sjekket jevnlig at ting gikk som det skulle, og var tilgjengelige om jeg hadde spørsmål. Sambo hadde fulgt godt med på fødselskurset og, ang ammingen (PUPPER!), så han var hønemor og justerte på baby hele tiden.

På helsestasjonen, derimot, opplevde jeg flaskepress. Baby la ikke på seg, jeg fikk aldri nok melk, helsesøstrene (det var mange, midt i ferien, så vi fikk ny helsesøster hver gang vi var på helsestasjonen) hadde ingen forståelse for hormonkaoset i hodet mitt og depresjonen jeg så vidt var innom fordi jeg ikke kunne amme 100%. De maste bare om flaske hele tiden. Ikke riktig måte å møte problemet på.

 

[gura]

Takk for svar
Åh? Det er leit å høre, men hva var det hun maste sånn om da?

med en unge som var litt lang og lå litt under gjennomsnittet i vektkurve programmet hennes, men som fint fulgte sin egen jevne fine kurve, var helsesøster veldig opptatt av om man ammet og hvor ofte man ammet. hver gang man var hos henne var det amming som hadde meste parten av fokuset. selv om ungen la fint på seg og fulgte sin egen kurve. ammet med 1,5-2 timer mellom hver gang hele døgnet i flere månder. både eg og unge var tverr i øynene pga lite søvn. helsesøster sa at det bare var å fortsette å amme ofte, ofte og enda oftere. følte jeg ikke gjorde annet enn å sitte med baby tilkobla puppene.
helsesøster var veldig sånn at her skal man amme for alt i verden til ungen er i allefall året og ikke starte med noe som helst grøt eller noe før rundt 8-10 månders alderen.

så er spent på hvordan det blir denne gangen. er fremdeles samme helsesøster som for 5 år siden, men denne gangen har man vært gjennom det en gang før og har gjort seg erfaringer på egen hånd, slik at man kommer nok ikke til å høre like blindt på helsesøster denne gangen.

vet ikke om det har noe og si, men helsesøster er "gammel og grå" og virker ikke like oppdatert.
vet ikke om de er på noe slags oppfrisknings kurs eller om det er slik at når de er ferdig utdannet så er de ferdig utdannet for resten av livet.

 

[Chamonix]

Nei absolutt ikke, fikk spørsmål om jeg ville amme og siden jeg sa ja fikk jeg kjempemasse god hjelp, både på barsel og fantastisk ammepol ammehjelperene på føden på Gjøvik er ene og alene grunnen til at mine har blitt ammet. Nå sist hjalp de meg gjennom åpne sår, sopp, brystbetennelse, raynauds syndrom, sugeforvirring, eksem og gule stafylokokker kan ikke annet enn å fullrose de damene!

 

[Nicki1993]

med en unge som var litt lang og lå litt under gjennomsnittet i vektkurve programmet hennes, men som fint fulgte sin egen jevne fine kurve, var helsesøster veldig opptatt av om man ammet og hvor ofte man ammet. hver gang man var hos henne var det amming som hadde meste parten av fokuset. selv om ungen la fint på seg og fulgte sin egen kurve. ammet med 1,5-2 timer mellom hver gang hele døgnet i flere månder. både eg og unge var tverr i øynene pga lite søvn. helsesøster sa at det bare var å fortsette å amme ofte, ofte og enda oftere. følte jeg ikke gjorde annet enn å sitte med baby tilkobla puppene.
helsesøster var veldig sånn at her skal man amme for alt i verden til ungen er i allefall året og ikke starte med noe som helst grøt eller noe før rundt 8-10 månders alderen.

så er spent på hvordan det blir denne gangen. er fremdeles samme helsesøster som for 5 år siden, men denne gangen har man vært gjennom det en gang før og har gjort seg erfaringer på egen hånd, slik at man kommer nok ikke til å høre like blindt på helsesøster denne gangen.

vet ikke om det har noe og si, men helsesøster er "gammel og grå" og virker ikke like oppdatert.
vet ikke om de er på noe slags oppfrisknings kurs eller om det er slik at når de er ferdig utdannet så er de ferdig utdannet for resten av livet.

Det er utrolig synd å høre at du følte presset på amming. Og høres ut som hun var litt for opptatt av den vekstkurven sin..
Håper det blir bedre for deg med nestemann, og nå som du har vært igjennom dette før, er det kanskje lettere å si ifra når nok er nok.

 

[Nicki1993]

Nei absolutt ikke, fikk spørsmål om jeg ville amme og siden jeg sa ja fikk jeg kjempemasse god hjelp, både på barsel og fantastisk ammepol ammehjelperene på føden på Gjøvik er ene og alene grunnen til at mine har blitt ammet. Nå sist hjalp de meg gjennom åpne sår, sopp, brystbetennelse, raynauds syndrom, sugeforvirring, eksem og gule stafylokokker kan ikke annet enn å fullrose de damene!

Takk for svar!
Gud så flott å høre hyggelig å lese dine positive erfaringer som du sitter igjen med etter ammehjelpen

 

[Knøtte]

Jeg følte dessverre ammepress fra ei når jeg lå på sykehuset i 3 døgn. Forstår veldig godt de som får fødselsdepresjon av at de IKKE klarer å få til noe som denne damen mente var "noe man må få til som mor"...! Hjelpes så mange timer de ville jeg skulle forsøke når barnet ikke tok puppen med og uten hjelpemiddel. Jeg har et stressende minne fra sykehusoppholdet. Også pga situasjonen fra barnet kom ut og til vi fikk reise hjem. Dessverre

 

[Nicki1993]

Jeg hadde satt meg såpass mye inn i alt som skulle skje på forhånd at jeg stort sett greide meg selv på barselshotellet. Baby tok puppen, så de trengte ikke å hjelpe til noe særlig. Var bare inne å sjekket jevnlig at ting gikk som det skulle, og var tilgjengelige om jeg hadde spørsmål. Sambo hadde fulgt godt med på fødselskurset og, ang ammingen (PUPPER!), så han var hønemor og justerte på baby hele tiden.

På helsestasjonen, derimot, opplevde jeg flaskepress. Baby la ikke på seg, jeg fikk aldri nok melk, helsesøstrene (det var mange, midt i ferien, så vi fikk ny helsesøster hver gang vi var på helsestasjonen) hadde ingen forståelse for hormonkaoset i hodet mitt og depresjonen jeg så vidt var innom fordi jeg ikke kunne amme 100%. De maste bare om flaske hele tiden. Ikke riktig måte å møte problemet på.

Flaskepress faktisk! Hun burde jo heller hjulpet deg, og kommet med tips om hvordan du kunnet prøvd å øke produksjonen. (Kan jo godt hende at du hadde allerede prøvd det, det veit jo ikke jeg). Synd at du sitter igjen med en slik opplevelse.
Men er jo kjempefint at du hadde en flink mann, som fulgte godt med på puppedelen

 

[Nicki1993]

Jeg følte dessverre ammepress fra ei når jeg lå på sykehuset i 3 døgn. Forstår veldig godt de som får fødselsdepresjon av at de IKKE klarer å få til noe som denne damen mente var "noe man må få til som mor"...! Hjelpes så mange timer de ville jeg skulle forsøke når barnet ikke tok puppen med og uten hjelpemiddel. Jeg har et stressende minne fra sykehusoppholdet. Også pga situasjonen fra barnet kom ut og til vi fikk reise hjem. Dessverre

Synd at det ble en så stressende start for deg og barnet ditt
Får virkelig håpe på en bedre start når nestemann kommer.

 

[Nicki1993]

Det har jeg aldri opplevd! Eldste er prematur og når hun var 3 dager gammel etterlyste de ansatte ved nyfødt intensiv mm. Jeg var forvirret for på barsel sa de at jeg ikke kunne amme fordi hun ble født i uke 30. Det her et snart 13 år siden. Ble satt rett på pumpa og fikk til å delamme til slutt. De to andre jeg fikk var på et annet sykehus. Der tok det over ett døgn før de spurte om jeg hadde amma.

Oi! Da opplevde du jo helt motsatt av ammepress. Hvilket er jo bra, men at det skulle ta et døgn før de spørte om baby hadde fått bryst er jo litt lenge synes jeg

 

[Mrs. Lynch]

Med eldstemann som er født på KK i Bergen så fikk jeg null hjelp. I utskrivelsespapirene mine står det "barnet dier godt". Jeg hadde ikke ammet han en eneste gang...

På Ringerike der de to minste er født spurte de om jeg skulle amme og sa at jeg bare måtte spørre hvis vi trengte hjelp.

 

[FrkFant]

Jeg opplevde heller å få alt for lite hjelp, og forskjellige råd fra alle som var innom, og det var MANGE! Jeg hadde prøvd å lese meg opp på forhånd, men kjente meg ikke igjen i det jeg hadde lest, og trengte mye hjelp. Den hjelpen måtte jeg be om hver eneste gang jeg skulle amme, ikke en eneste gang kom det hjelp uoppfordret. Hverken for første amming eller når de så at jeg hadde problemer. Følte heller ikke at jeg fikk noe særlig hjelp ut over å presse han på puppen, og brystskjold utlevert. Skulle f.eks. ønske at noen hadde fortalt meg noe om hvor ofte jeg burde amme, jeg ammet antakelig alt for sjeldent og det har vel neppe gjort problemene noe mindre. Enden på visa her er dessverre at mini får Mme, jeg har aldri fått til å fullamme og han blir illsint når jeg legger han til. Nå hadde vi ikke bare problemer på barsel heller, vi fikk også et opphold på nyfødtintensiven og et opphold på gynekologisk avdeling, hvor jeg ikke kunne amme på 2 døgn, som ødela ytterligere føler jeg. Jeg sitter allikevel igjen med følelsen av at vi kunne fått det til om vi hadde fått bedre, og mer, hjelp på barsel.

Dette var forresten på barsel 2 på Haukeland, og jeg tror hovedproblemet var kraftig underbemanning heller enn uinteressert personale. Fikk inntrykk av at mange gjerne skulle hjulpet mer, men de kunne rett og slett ikke...

 

[Lutzern]

Nei opplevde det motsatte med første. Legen sa (etter eklampsi, katastrofesnitt og koma) til samboeren min at jeg ikke hadde melk før senere. Dagen etter måtte jeg selv de komme ned med ungen for jeg ville amme. Baby kom inn i rommet og gråt og da begynte det å dryppe hos meg. Det ble gitt tillegg uten min tillatelse eller spm om jeg ville legge til først. Jeg måtte selv be om hjelp når jeg slet med å legge til.

Med andre hadde de egentlig gode rutiner på ammeveiledning, men de hadde dårlig tid. De hadde god kunnskap og informerte og hjalp på en god måte. Vi var et døgn uenig, dvs at jeg sa at jeg visste hva som var riktig (å ikke gi tillegg) men at jeg var så sliten at jeg ville ha en liten pause fordi jeg ikke klarte å løfte baby selv og ingen av de ansatte hadde tid til å ta henne og hun roet seg ikke. De pushet på og hvis man er sliten og trøtt og har vondt og er full av hormoner kan det være tøft. Nå var jeg så trygg på meg selv at det gikk greit. Jeg synes det er bra de ikke bare ga etter. Vi ble til slutt enige om at jeg visste hva konsekvensen var av at baby fikk mer enn jeg produserte og at det kun var for en kveld.

Jeg ser ofte her inne at mange gir opp ammingen etter masse stress som etter hva jeg kan forstå ut i fra hva som står skrevet kunne vært unngått. Hvis mødre hadde fått mer kunnskap FØR baby kom hadde det hjulpet mye tror jeg. Forståelsen for hvorfor det er viktig å legge til riktig, vite at det er normalt at det tar litt tid før man får det til, forståelse for hvorfor baby skal die hyppig og at dette er normalt og ikle betyr at man har for lite melk osv... Ammeveiledning burde vært en egen del i svangerskapsomsorgen!