Hei. Jeg har en gutt på 9 mnd som eg fortsatt ammer. Han spiser annen mat også, men ammer flere ganger om dagen i tillegg. Jeg har nå begynt på jobb og har krav på 2 timer ammefri pr vakt. Jeg jobber turnus, både dag- og kveldsvakter.
Jeg varslet jobben før jeg startet om at jeg har behov for ammefri. Og at siden jeg ikke har vært borte fra han så lenge av gangen tidligere så skulle jeg starte med 2 timer på slutten av vakt, for så å finne ut hva som fungerer best. Vanskelig å vite hva som fungerer best når dette er en helt ny situasjon.
Jeg fikk da beskjed om at jeg ikke fikk ta ut ammefri på starten av dagvakt. Dette er pga at det er veldig travelt på jobb fra morgenen. Videre var det mye "mas" og "press" fra sjefen, det føles som jeg må sitte og forsvare meg, at de vil ha meg til å si at jeg ikke har behov for ammefri og det føles som de mener jeg ikke trenger å amme barnet mitt.
Det føles tungt å hele tiden må argumenter på nytt. Det hele endte med at jeg nektet å gi fra meg ammefri på slutten av kveldsvakt, da mini våkner mye og det er vanskelig å få han til å sovne igjen, spesielt for far. Mini ammer fortsatt på natt forresten!
Videre ble jeg presset til å droppe ammefri på dagvaktene, for å få ammefri på kveldsvakter. Jeg gikk med på å prøve uten ammefri på dag, det har jeg nå gjort, og dette fungerer dårlig. Jeg har behov for ammefri både på dagvakt og kveldsvakt.
Jeg gruer meg veldig til å ta opp dette med leder atter en gang. Han har allerede sakt at han kommer til å bli "sint" dersom jeg skal ha mere ammefri enn det jeg har "fått" (av hans velvilje). Er det noen som har noen gode tips? Hvordan går jeg fram? Hva har jeg egentlig krav på? Kan leder presse så mye han vil for å få meg til å slutte med ammefri? Jeg trodde ammefri eksisterer for at man skal kunne fortsette å amme babyen sin dersom man ønsker det? Og jeg ønsker virkelig ikke å slutte enda..
Jeg varslet jobben før jeg startet om at jeg har behov for ammefri. Og at siden jeg ikke har vært borte fra han så lenge av gangen tidligere så skulle jeg starte med 2 timer på slutten av vakt, for så å finne ut hva som fungerer best. Vanskelig å vite hva som fungerer best når dette er en helt ny situasjon.
Jeg fikk da beskjed om at jeg ikke fikk ta ut ammefri på starten av dagvakt. Dette er pga at det er veldig travelt på jobb fra morgenen. Videre var det mye "mas" og "press" fra sjefen, det føles som jeg må sitte og forsvare meg, at de vil ha meg til å si at jeg ikke har behov for ammefri og det føles som de mener jeg ikke trenger å amme barnet mitt.
Det føles tungt å hele tiden må argumenter på nytt. Det hele endte med at jeg nektet å gi fra meg ammefri på slutten av kveldsvakt, da mini våkner mye og det er vanskelig å få han til å sovne igjen, spesielt for far. Mini ammer fortsatt på natt forresten!
Videre ble jeg presset til å droppe ammefri på dagvaktene, for å få ammefri på kveldsvakter. Jeg gikk med på å prøve uten ammefri på dag, det har jeg nå gjort, og dette fungerer dårlig. Jeg har behov for ammefri både på dagvakt og kveldsvakt.
Jeg gruer meg veldig til å ta opp dette med leder atter en gang. Han har allerede sakt at han kommer til å bli "sint" dersom jeg skal ha mere ammefri enn det jeg har "fått" (av hans velvilje). Er det noen som har noen gode tips? Hvordan går jeg fram? Hva har jeg egentlig krav på? Kan leder presse så mye han vil for å få meg til å slutte med ammefri? Jeg trodde ammefri eksisterer for at man skal kunne fortsette å amme babyen sin dersom man ønsker det? Og jeg ønsker virkelig ikke å slutte enda..
Han har presset meg mye de ukene jeg har vært tilbake på jobb, må stå og svare på de samme spørsmålene om og om igjen, mens jeg føler han ikke mener jeg har behov for det, ungen spiser jo vanlig mat!! Han vil ikke forstå at dét ikke er poenget 
Takk igjen, for støtten og rådene. 
Helt utrolig! Gruer meg fælt til å dra på jobb i dag, men det skal nok gå bra, jeg må bare ha fokus på at det er det beste for lillegutt, og bare holde ut en misfornøyd sjef en stund framover. 
