Dessverre har det blitt en "ukultur" i vestlige land, hvor "pupp" forbindes med SEX fremfor "babymatfat".
I vår tid får de fleste av oss her i vesten bare et par barn, og tiden som "matfat" er så veldig kort i forhold til tiden som "sekundære kjønnskarakterer", og folk får et rett og slett sykelig forhold til hele konseptet "pupp".
I USA er det jo kriminelt å blotte puppen mange steder, og i en dokumentar om emnet uttalte en kvinnelig advokat i 30-40-årene at det var like skadelig for et barn å se et nakent kvinnebryst, som å ha sex med en voksen...
Når du får voksne nordmenn som, i debatten om offentlig amming, uttaler at det er like ekkelt å se noen amme ved nabobordet på kafeen som det hadde vært å se noen bæsje der, er det noe fryktelig galt.
Det er et sykelig verdensbilde, et forkvaklet kroppssyn, og et tragisk tilbakeskritt i en verden som ellers har begynt å bli mer åpen i forhold til kropp og identitet.
Jeg har flere venner som langtidsammet i hvert fall til 2 år, og er aktiv på nettforum hvor mange har ammet lenger.
Når JEG har sett folk amme store barn (rundt 2 år) offentlig har jeg stusset litt, og så har jeg blitt litt trist fordi jeg har reagert - hvorfor blir jeg så brydd? Hvorfor er det som i utgangspunktet er både sunt og naturlig noe flaut og superprivat i mitt hode?
Her i huset ble ammingen avsluttet høyst ufrivillig ved 10 mnd av helsemessige årsaker, så jeg kan ikke si noe om hvor lenge vi ville funnet det naturlig å fortsette ellers.
Men uansett hvor flaut eller ubehagelig jeg kan oppleve det vil jeg absolutt støtte alle som velger å amme i minst 2 år, som anbefalt for både u- og i-land av WHO.
Tror det er MANGE reelle typer omsorgssvikt og overgrep som er langt mer skadelige enn et lite øyeblikk av nærhet og tilknytning mellom mor og barn, så lenge barnet selv kan velge. :)