Amme litt eller ikke noe?

[Hageblomsten]

Jeg klarer ikke å sortere tankene mine ang. ammeslutt eller ikke. Kanskje noen av dere kan hjelpe meg litt?

Minsten har MPA og er 9,5 mnd. Etter jeg begynte på jobb igjen, har det blitt mindre og mindre amming, med kun to-tre ganger i løpet av en dag. De to siste dagene har det kun vært én gang om dagen, og i dag har jeg foreløpig ikke ammet enda.

Målet mitt har egentlig vært å amme til han minst er ett år, men jeg ser at han nesten har mer glede av flaska med mma enn puppen. Det virker heller ikke som om han blir mett av melken min, og jeg kjenner at det ikke strømmer like mye melk ved hvert måltid som det har gjort tidligere. Føler dermed at det snart ikke er vits for meg å holde på meieri- og soyafri kost for at han skal få kun ett måltid av meg i løpet av dagen, og som han uansett ikke blir mett av. Og hver gang han har tømt brystet blir han illsint når jeg pakker bort puppen, ettersom han tuller og søler, klyper i puppen og bare fjaser. Dette selv om jeg gir han fra begge sider. Han forventer også å få pupp hver eneste gang han kommer til meg, og blir sint når han ikke får det.

Samtidig er det så veldig sårt å tenke at ammingen kan være over allerede. Jeg er så utrolig stolt av både kroppen min og meg selv som har klart å få til amming såpass lenge. Det er så koselig å se smilet hans når han titter opp på meg innimellom ammingen og kjenne han tett inntil meg. I ammestunden kan jeg stryke han over håret, kjenne på de små, lubne babyfingrene og kose på kinnet hans uten at han har det travelt med å komme seg rundt eller titte i alle retninger.
Det at vi har hatt samme diett føler jeg også knytter oss tettere sammen nå som mammapermisjonen er over og jeg ikke får vært sammen med han så mye som før.

Han er vår siste, og jeg kommer aldri til å oppleve dette igjen. Det er også med på at jeg ønsker å tviholde på ammingen, selv om det kanskje strengt talt ikke er vits lenger.

 

[Apekatter]

Min eldste sluttet å amme vad ca 10-10,5 mnd alder. Han nektet, selv om jeg fortsatte å tilby i flere uker. Ga opp til slutt. Vet ikke om det har hatt noe å si for ham etter det, men virker som om det gikk fint. Du kan jo evt pumpe og gi mm på flaske hvis du vil prøve det? Eller fortsette å tilby og se om interessen endrer seg? Han trenger ikke bli mett av det, men hvis dere begge ønsker å fortsette ammingen kan det være som et lite tillegg?

 

[Hageblomsten]

Min eldste sluttet å amme vad ca 10-10,5 mnd alder. Han nektet, selv om jeg fortsatte å tilby i flere uker. Ga opp til slutt. Vet ikke om det har hatt noe å si for ham etter det, men virker som om det gikk fint. Du kan jo evt pumpe og gi mm på flaske hvis du vil prøve det? Eller fortsette å tilby og se om interessen endrer seg? Han trenger ikke bli mett av det, men hvis dere begge ønsker å fortsette ammingen kan det være som et lite tillegg?

Det er vel det jeg er litt usikker på, om det gagner han nok til at jeg bør fortsette, eller om det egentlig mest er jeg som ikke klarer å gi slipp Får ut så lite ved pumping at selv etter én dag har jeg ikke nok til å gi han et helt måltid.

 

[Mrs.B]

Amma mellomste til ca 7 mnd og da ble det slutt for baby var ikke så veldig interessert. Han var mer en nok fornøyd med flaska si. Var en del tull her også og det orka jeg ikke så pakka vekk puppen for godt

 

[Veivalsa]

Fordelene ved amming har man også når man bare ammer bittelitt men om du vil fortsette er helt opp til dere. Begge mine har hatt en skikkelig Down periode i interesse i alderen 7-10 mnd, men vil gjerne ha på soverommet om de er slitne. Så har det tatt seg opp rundt 1-årsalderen her. Spesielt minst på 13 mnd har tatt helt av her nå
Om du vil slutte er jo det helt greit, hvis du ikke vil slutte kn du bare fortsette å tilby og se hvordan det utvikler seg. Evt pumpe engang daglig for å opprettholde litt produksjon

 

[B]

Jeg klarer ikke å sortere tankene mine ang. ammeslutt eller ikke. Kanskje noen av dere kan hjelpe meg litt?

Minsten har MPA og er 9,5 mnd. Etter jeg begynte på jobb igjen, har det blitt mindre og mindre amming, med kun to-tre ganger i løpet av en dag. De to siste dagene har det kun vært én gang om dagen, og i dag har jeg foreløpig ikke ammet enda.

Målet mitt har egentlig vært å amme til han minst er ett år, men jeg ser at han nesten har mer glede av flaska med mma enn puppen. Det virker heller ikke som om han blir mett av melken min, og jeg kjenner at det ikke strømmer like mye melk ved hvert måltid som det har gjort tidligere. Føler dermed at det snart ikke er vits for meg å holde på meieri- og soyafri kost for at han skal få kun ett måltid av meg i løpet av dagen, og som han uansett ikke blir mett av. Og hver gang han har tømt brystet blir han illsint når jeg pakker bort puppen, ettersom han tuller og søler, klyper i puppen og bare fjaser. Dette selv om jeg gir han fra begge sider. Han forventer også å få pupp hver eneste gang han kommer til meg, og blir sint når han ikke får det.

Samtidig er det så veldig sårt å tenke at ammingen kan være over allerede. Jeg er så utrolig stolt av både kroppen min og meg selv som har klart å få til amming såpass lenge. Det er så koselig å se smilet hans når han titter opp på meg innimellom ammingen og kjenne han tett inntil meg. I ammestunden kan jeg stryke han over håret, kjenne på de små, lubne babyfingrene og kose på kinnet hans uten at han har det travelt med å komme seg rundt eller titte i alle retninger.
Det at vi har hatt samme diett føler jeg også knytter oss tettere sammen nå som mammapermisjonen er over og jeg ikke får vært sammen med han så mye som før.

Han er vår siste, og jeg kommer aldri til å oppleve dette igjen. Det er også med på at jeg ønsker å tviholde på ammingen, selv om det kanskje strengt talt ikke er vits lenger.

Dette tror jeg ikke noen kan svare deg på, for der er et vanskelig valg. Ammingen er viktig for mange av oss, for det er den nærheten det gir og den trøsten det kan gi barnet i en del situasjoner. Samtidig så går det også bra å ikke amme, eller å slutte å amme. Det er som med alle overganger, at det føles vanskelig først, me så går det egentlig greit.

Jeg skjønner godt at du ikke vil slutte ennå, samtidig som du har lyst på et mer vanlig kosthold. Jeg tror du rett og slett må kjenne på hva du føler blir mest riktig. Det er ikke bortkastet å amme bare litt, samtidig er det heller ikke "nødvendig" å amme for at dere skal ha det bra. Men akkurat når man står i det, er det vanskelig å velge.

 

[Druesaft]

Min nr to hadde mpa. Jeg ammet i 20 måneder. Første året faktisk med ganske mye brystvegring, fordi han var mye kvalm i starten når han var dårlig før vi fant ut av det og begynte på diett. Han hadde også mye spenninger i kroppen etter all smerte og spenning i starten, og han spiste pupp fort og var generelt lite glad i puppen. Hadde også betydelig mindre melk med han enn de andre to barna mine. Da han var litt over året fikk han i seg litt mat med melk i med et uhell og det gikk bra. Vi testet forsiktig og begynte å gi litt produkter med melk. Vokste av seg mpa da han var kanskje 14 måneder, men var forsiktig og brukte kun laktosefrie produkter. Uansett, etter han ble bedre sluttet jeg på diett og fortsatte med amming. Han ble etter han ble ett år mer og mer glad i puppen, fikk en helt annen ro og det var så fint. Ammingen det første året var mye styr med diett og en unge som jeg følte ikke spiste og koset seg, men bare aksepterte puppen som et nødvendig vonde. Siden ammingen endelig ble kos for begge fortsatte jeg helt til han ble nesten to år. Når han sluttet å være interessert i pupp på dagtid, men våknet flere ganger på natta for å puppe da ble det stopp for vår del. Du kjenner jo på deg når tida er inne for å slutte. Min eldste sluttet selv på ettårsdagen etter to måneder med mindre og mindre interesse for pupp. Er jo veldig trist med ammeslutt synes jeg. Gruer meg til sisteungen min skal slutte. Er snart 15 måneder. Kommer til å fortsette til hun sikkert er to år. Også høyst sannsynlig siste ungen.