Amaxofobi - Andre som har det?

Hysj...

Glad i forumet
For de som ikke vet hva det er så er det angst for å kjøre bil. Jeg har det så jævlig. Jeg hater at jeg har det. Vil ikke ha det og jobber med å bli kvitt det. Mulig noen av dere skjønner hvem jeg er men jeg setter pris på om dere da ikke avslører meg. Setter pris på at dere ikke quoter innleggene mine også, ikke bare dette men om jeg skulle svare dere på andre innlegg.

I dag skal jeg ut å kjøre, turen tar 2 timer. Jeg vil dra, for jeg skal besøke "noen", har ikke vært der på lang tid. Det går greit å kjøre her jeg bor, selvom jeg av og til får "anfall" eller hva jeg skal kalle det. Jeg begynner å skjelve, kaldsvetter, vondt i magen og tungt å puste. Hjertet hamrer også. Da må jeg stoppe å ta pause for å roe med ned, om det skjer en hendelse i trafikken som kan være ekkelt så må jeg stoppe ganske fort. Det er jo også det at jeg føler at jeg er trafikkfarlig om jeg får det slik, så jeg fortsetter aldri å kjøre før jeg er helt rolig igjen. Jeg vet at for å bli kvitt denne angsten så må jeg møte den. Til nå har jeg unngått å kjøre plasser som kan gjøre at angsten kommer for fullt, men jeg blir ganske "innesperret" om jeg ikke lærer meg å takle frykten så jeg kan kjøre flere plasser.

Denne "noen" jeg skal besøke har sagt seg villig til å komme mot meg og kjøre i lag med meg, i sin egen bil. Denne personen forstår og vil hjelpe meg med å møte frykten min. Jeg syns det er helt grusomt å ha det slik og jeg føler jeg er helt alene om det. Sier jeg det til noen så føler jeg de fnyser av meg og sier at det ikke er noen big deal. Men det er det for meg. Jeg kjører ansvarlig, bruker aldri telefon mens jeg kjører osv, gjør alt jeg kan for å være en god og ansvarlig sjåfør.

Jeg har hatt angst for andre ting før, men jeg har klart å jobbe med det og det har blitt bedre, så jeg vet jeg kan. Men det tar tid. Det er ikke gjort på en dag.

Er lei meg nå, fordi jeg har det slik, fordi enkelte ikke skjønner meg og fordi jeg er nervøs for å kjøre senere i dag. Må bare få dette ut, er helt på gråten.

Jeg føler at det er akseptert å ha fobi for høyder, edderkopper osv, men ikke det å være redd for å kjøre bil. Mulig det bare er noe jeg føler.

Hva kan jeg gjøre med dette? Annet enn å møte frykten min? Jeg har tenkt at det hadde vært fint å bli hypnotisert, poff borte, men vet ikke om det er vanlig på slike ting? Psykolog?
 
Syns du er knalltøff eg!!!
Eg lot lappen gå ut eg, tok ikkje mørkekøyring fordi eg hata å køyra bil. Dette er no 13 år sidan, og eg er fortsatt uten lappen.
Angrar jo av og til, tenker at eg burde begynne igjen, men eg veit at eg berre hadde kvidd meg for å køyre heile tiden. Eg gjekk heller, eller tok buss da eg faktisk kunne køyre bil, fordi da kunne eg slappa av og ikkje kvi meg.
Det at du køyrer tur på 2 timar, aleine, du er jo ein helt jo!!!
Vil faktisk tru at det ein psykolog ville tatt 1000 kr timen for å foreslå er eksponeringsterapi, altså øve til du blir trygg, slik som du faktisk gjere no, så eg trur du klarar deg på eigen hånd.
Viss du likevel skulle gå til psykolog, ville det jo vera greit å kartlegge kvifor du ikkje likar det, eller er du klar over det no??
 
Eg tok lappen i sommer to uker før eg sku føde.

Har brukt 2 ,5 år frem og tilbake på lappen for eg liker ikkje å kjøre bil eller trafikk..
Det er noe av det tøffeste eg har gjort..å kjøre opp.

Alle maser at eg må kaste meg ut i stortrafikken, men eg er nødt å vide ut horisonten min gradvis .. på butikken, rundt i nærmiljøet osv.

Ta det gradvis du også vil eg anbefale, ikkje kaste deg ut  der det kan oppstå mye stress og situasjoner.
 
Moren min hadde nok noe slikt i mindre grad. Hun kjørte hvis hun måtte, men så helst at hun slapp. Husker godt at kjøretur til slektninger tok veldig lang tid fordi vi måtte stoppe flere ganger for at hun skulle få tatt pauser når hun hadde behov. Men vi kom oss alltids fram.

Til tider skjønner jeg godt at folk har angst for å kjøre bil. Andre ganger synes jeg det er dumt at ikke flere får kjenne på den angsten, da det er fryktelig mange som ikke har respekt for medtraffikanter, fartsgrenser og heller ikke klarer å hensynta egne begrensninger/vurderinger.
 
Jeg sliter selv med dette! Var igang med førerkortet i 2005, men ga meg igjen! Har nå 3 barn og bor på landet, og er i grunn avhengig av og ha lappen. Så må bare bite i det sure eplet og sette igang igjen. Synes du er knalltøff, jeg 
 
du er kjempe tøff som skal ut og kjøre på en to timers bil tur.. hadde jeg vært den noen så hadde jeg gjort akkurat det samma kjørt deg i møte og fulgt deg hjem..

det er tøft og kjøre det skjer utrolig mye i trafikken.. og jeg skjønner fobien din..
(skulle kansje ikke tro det da jeg glatt kjører 50 mil over fjellet og bryr meg katta om det) men er faktisk perioder der jeg velger og la bilen stå mest mulig for jeg rett og slett tør ikke og kjøre for har fått skrekken på en av bil turene mine.. ikke 50 mils turen altså hehe..

så stå på videre skal se du kommer over det.. 


vill du ha noe og le av?


jeg var pissredd kuer så ille att du fikk meg ikke nærmere en 50 meter til fjøset før jeg stakk av.. og jeg fant meg en odels gutt med gård med kuer..

(valser rett i ku flokken nå da så kom over den forbien)
 
jeg er sikker på at hypnose kan hjelpe.. :) Det kan jo gjøre folk røykfrie og fjerne andre frykter..
 
Forstår deg veldig godt. Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men jeg har det nok ikke like ille som deg. Jeg kjører på kjente steder, men får store problemer hvis jeg må kjøre på ukjente steder. Jeg sliter også med å kjøre til steder jeg ikke klarer å huske alle detaljer. Jeg må vite akkurat hvor jeg skal kjøre, stoler ikke på at jeg kan lese og forstå skilt. Jeg unngår for det meste disse situasjonene og har en samboer som strekker seg langt for å hjelpe meg. Men jeg hater å ha det sånn og kunne virkelig ønske at jeg klarte å forandre meg.

Synes du er veldig tøff. Jeg har desverre ikke så mange gode råd å komme med. Ønsker deg masse lykke til. Klem til deg.
 
har ikke turt å kjøre siden største jenta mi ble født, så har nok det i en viss grad ja :S
 
Forstår deg godt. Tror ikke folk skjønner det fordi de fleste forbinder det å kjøre bil med en større frihet enn det å ikke kjøre, og dermed blir det vanskelig å tenke seg at noen kan ha et annet forhold til det. Tror også det er lurt å kjøre mye for å bli vant med det, og for å stole mer på seg selv, på bilen, og på at man greier å se at noe skal skje og avverge det, før det faktisk skjer.
 
Tusen takk for alle støttende ord! Jeg har ikke hatt mulighet til å svare før nå, da jeg var på besøk i helgen med fullt program. Det ble til at kjæresten min ble med, jeg kjørte, men ikke alene heldigvis. Jeg kjørte også hjem igjen.

Sogn78; Etter jeg fikk lappen tok jeg buss når jeg skulle inn til byen, nå kan jeg finne på å kjøre, men jeg er totalt utslitt etterpå.  Jeg tror dette er det som må til, jeg må presse meg selv, men ikke for langt av gangen. Jeg må nok ha "hjelp" litt til før jeg klarer en slik tur helt alene, men tror det holder med en gang til med hjelp før jeg klarer å kjøre alene, altså denne ruten jeg tok i helgen. Det skjedde jo ikke noe situasjoner på denne turen, det kan det gjøre en annen gang... Det vet man jo ikke. Takk for at du tok deg tid til å svare meg:)

Vesten; Jeg tok lappen på 3 mnd, kanskje jeg gjorde det litt for fort. Jeg vet jo at jeg kan å kjøre, bestod både teori og oppkjøringen på første forsøk uten problemer. Men jo mer jeg kjører, jo oftere ser jeg nesten-ulykker. Lurer på om det er det som gjør meg så redd. Jeg vet at folk som har Amaxofobi ofte har det fordi de har opplevd en ulykke eller noe slikt, det har ikke jeg. Jeg har heller aldri sett en ulykke. Jeg kommer til å ta ting gradvis ja, håper jeg en dag kan føle meg fri, ikke redd, for å kjøre bil. Takk skal du ha for at du svarte:)

Shauri; Det har du rett i, noen skulle følt angsten til tider. Er skremmende å se hvordan enkelte folk kjører. Jeg skjønner ikke at de tørr. Det er nok kanskje at jeg ser slikt som gjør at jeg er redd, en av grunnene kanskje... Takk for svar:)

mammatil2pri...; Takk, føler meg ikke så tøff. Jeg hadde skrukkehud (slik man får når man bader for lenge) på hendene når jeg kom frem fordi jeg var så klam i hendene hele veien. Følte for å gi meg selv, men alle sa at det skulle bli så fint for meg å bli så fri, det blir man jo når man kan kjøre selv. Men det skjedde ikke, føler meg nesten mer fanget enn fri. Jeg merket etter å ha kommet hjem i dag fra helgeturen at det var godt, føler meg litt mer trygg men jeg har fortsatt en lang vei å gå. Men jeg skal klare det, jeg nekter å ha det slik for resten av livet. Gjør jeg ikke noe nå, så blir det verre jo eldre jeg blir, og om jeg aldri gjør noe med dette vil jeg nok angre en dag. 

GledeSprederen;  Tøff og tøff, føler meg egentlig det motsatte. Det å si dette til folk, at jeg er redd, er ikke noe gøy. Det gjør vondt når folk ikke skjønner at det er slik med meg. Hvertfall om folk bare ser dumt på meg. Føler bare skam da. Å kjøre på landevei er ikke så veldig ille, men inne i byer er bare grusomt. Når jeg skal helt inn i selve sentrum av byen ikke langt unna her jeg bor, det er da det er værst, og det er ikke en særlig stor by. For da blir det bare for mye for meg. Det blir for mye å passe på, jeg føler at enten spyr jeg snart, eller så svimer jeg av. Hjertet hopper nesten ut av brystkassen min. Jeg vet om folk som er redd kuer, og jeg skjønner de selvom jeg ikke er det selv.  Flott at du er blitt kvitt fobien din!:) Takk for svar:)

Dollface; Det hadde virkelig vært noe å miste denne fobien over natten. Men hvor finner man folk som gjør slikt da?

Tresmå; Jeg kjører hver dag, til barnehagen, butikker etc. Ting i nærheten. Men det kan skje da også at jeg får "anfall", det er da om noe skjer. Om en bil ligger helt oppi meg bak, noen kjører forbi på en farlig plass. Noen bryter vikepliten sin etc. Jeg kan finne på å ha GPS'en på, selvom jeg vet akkurat hvor jeg skal, og har vært der mange ganger før. Det er en trygghet for meg.Jeg må planlegge alt som har med en lengre kjøretur å gjøre, må ikke det om jeg skal på butikken. Jeg har lest at de som har Amaxofobi ofte er kontrollpersoner, eller må til en viss grad ha kontroll på ting. Dette stemmer for min del. Jeg hater også å ha det slik, håper jeg klarer å bli kvitt det. Takk skal du ha:)

AnneEmilie; Uff, jeg skjønner deg. Jeg kjører jo hver dag, må bare det. Jeg er redd om jeg har for lenge opphold så kommer dette bare til å bli verre og at jeg tilslutt ikke tørr å kjøre i det hele tatt. Jeg merker fort at om det er noen dager siden jeg kjørte sist så er jeg mer nervøs enn vanlig til å kjøre der jeg egentlig er vant med å kjøre.

Nedsig; Ja jeg også tror det. Alle snakket om at jeg kom til å bli så fri når jeg fikk lappen, det blir så fint for deg etc. Men nei, det ble ikke slik. Jeg prøver å kjøre hver dag, om jeg ikke kjører på noen dager så er jeg redd at dette blir verre. Og at jeg tilslutt ikke tørr i det hele tatt. Det vil jeg ikke. Jeg merker også at å kjøre andre sine biler er skummelt, men jeg lånte en bil i helgen selv om min var der, bare for å øve meg på det. Kvælte den bilen en gang men taklet det ganske bra. Men kjørte da bare rund til området, ikke noe lang tur. Takk for at du svarte:)
 
Back
Topp