Altså...

[Veslejenta88]

...det er en ting jeg lurer på.

Jeg må hele tiden respektere andre sine valg og ikke si noe. Vi fikk barn uten utdannelse, uten hus, uten billån og jeg var "kun" 25 og mitt eldste barn har vi akkurat søkt bhg plass til og hu er 3 år.

Men hvis jeg prater med noen om mine valg så får jeg tilbake: jeg vil gjøre det sånn fordi det er det beste.

Det beste for hvem? Hvorfor kan ikke folk respektere vår måte å gjøre ting på? Hadde vært fint med en omformulering fra folk og feks si: jeg vil gjøre det sånn fordi det er det beste for meg? Det kan faktisk såre andre ved å si det med den første formuleringen.

Jeg fikk den slengt i trynet av min svoger og kjente den svei en del. Jeg og min mann pratet om det etterpå og ble vel enige om at respekten skal gå begge veier. Men hvorfor gjør det ikke det? Hvorfor skal de som ikke gjøre alt normalt få frekke svar mens de som gjør alt normalt bare skal prates pent med? Har veldig med tonen til folk når de sier det også selvfølgelig. Men sårer veldig oss " unormale" når både svaret og tonen er vinklet ganske frekt.

Dette ble lengre enn planlagt. Men har tenkt på dette en god stund og fått en del sånne svar i det siste og spesielt av egen familie siden våre søsken nå er enten like gamle som når vi giftet oss eller eldre enn når vi fikk barn.

Og ikke frekt ment mot normalen. For min del er det revnende likegyldig for meg hva andre gjør. Er bare måten vi som ikke gjør som normalen blir behandlet på som irriterer meg. Har opplevd mange rare blikk og kommentarer gjennom mine litt over 3 år som mamma.

 

[Ingenbruker]

Det som er best for meg er ikke altid best for andre, er ikke dette en selvfølge da? å velge det som passer best for seg selv og sin familie syns jeg det står enorm respekt av, å være hjemme såpass lenge med barna syns jeg er tøft gjort og burde absolutt gjøre at du får alt annet en stygge kommentarer og blikk...

Så mitt råd, gi faen i de, og fortsett som du gjør

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg tenker at man har ingenting med å legge seg opp i det jeg da. Tenker og at noen ikke mener det rettet mot dere, men kanskje sier det på en klønete måte hva som er best for dem selv. Desverre så er det også slik at noen mennesker tenker at de er bedre enn andre, fordi de selv tror og mener at deres valg og alternativer alltid er det beste, og om noen avviker så er det ikke godt nok. De burde jo absolutt respektere din måte å gjøre ting på, på lik linje som du respekterer andre. Folk har lite å gjøre, og desverre så mener noen at de er bedre enn andre. Det betyr selvsagt ikke at de ikke burde tenke seg om, fordi de kan såre andre som du sier.

 

[Veslejenta88]

Det som er best for meg er ikke altid best for andre, er ikke dette en selvfølge da? å velge det som passer best for seg selv og sin familie syns jeg det står enorm respekt av, å være hjemme såpass lenge med barna syns jeg er tøft gjort og burde absolutt gjøre at du får alt annet en stygge kommentarer og blikk...

Så mitt råd, gi faen i de, og fortsett som du gjør

Virker ikke sånn i enkelte tilfeller. Jeg skulle gjerne vært hjemme med dem resten av livet. Jeg elsker det. Barna mine er virkelig alt for meg og ikke en klisjé. Jeg gruer meg litt til eldste får plass i bhg men jeg kjenner hu så godt etter å vært sammen hver dag siden hu ble født at hu trenger litt leking med andre og litt fri fra hverdagen. Hu vil på campingtur hele tiden fordi det er kjedelig hjemme. Har kun søkt om to dager i uken da. Og lillebror begynner å bli litt plagsom trur jeg.

Hat gjort det i 3 år. Og får masse skryt når jeg nøter folk ute midt på dagen når alle andre i bhg og jobb. Men begynte plutselig å tenke på det når så nærme familie begynte å kommentere det uten at de hat barn selv. Ser de virkelig ned på oss? I teorien så bryr jeg meg ikke men ble litt irritert over at noen kan si noe sånt til kona til broren sin.