Altfor mye tanker

>Spyro<

>Spyro<

Jeg er bare meg jeg
Det er det jeg sliter med.

Jeg tenker for mye rett og slett. Til tider får jeg tankene ut, mens andre ganger gnager jeg på de helt til alt jeg kan gjøre for å "skjerme" meg selv er å legge meg og holde kjeft.
Jeg er egentlig en utrolig følsom person (såpass forstår jeg selv), men hovedproblemet er jo at jeg sitter inne med alt, for jeg klarer ikke sette ord på følelsene mine eller jeg er flau over de og helst redd for andre skal se hvordan jeg har det.

Jeg har gått som dette så lenge jeg kan huske. Fra ungdomsskolen kutta jeg meg selv. Så har en del arr på armene. Likte følelsen jeg fikk av kuttinga. Har ikke drevet med det siden jeg traff min mann da. Han vet om det. Kunne jo ikke unngå å se det da med tanke på arra. Utrolig nok har ikke familien min noengang lagt merke til det. Min mor spurte en gang og fikk til svar jeg falt i fylla på en rive. Noe hu trodde på..

Jeg er egentlig en ganske utadvendt jente med godt humør, hvertfall på utsiden. Men nå er jeg sliten. Tankene tar meg igjen, og alt jeg tenker på er døden og hvordan mitt liv blir påvirka av det. Så mye jeg gjør er dagdrømming (nærmere mareritt enn drømmer da) og jeg blir så sliten jeg vil helst bare ligge i senga og aldri stå opp igjen.

Klarte å få ut en del av det jeg tenkte på til min mann for ei god stund siden, men tror ikke han ser helt alvorligheten i det, men mulig jeg også gjør det bedre enn det egentlig er.

Men det er jo ikke bra, for jeg går jo hele dagene og ser for meg døden, og jeg er ikke redd for det. Jeg er livredd for barna og mannen. Men meg selv? Nei, kunne ofra meg lett..

Må vel gjerne ta meg i nakken og gå til legen igjen da... Noe som frister lite, siden det er ny lege og jeg kjenner ikke hu og hu kjenner ikke meg heller. Regner jo med at min forrige lege har lagt inn noe da i historikken min da. Hu er den eneste jeg klarte å få ting ut til.

Psykolog er på en måte utelukka. Har prøvd, hjalp ikke.

Menmen, da har jeg i det minste fått det ut her da litt :)

 
Vær så snill å gå til legen! Kjenner meg alt for godt igjen i dette her, og vet hvor vondt det er. Men man kan få god hjelp! Jeg husker at jeg nektet å gå til psykolog selv, men etter jeg hadde gått dit 2-3 ganger, likte jeg det godt og kjente det var godt å åpne seg, og det blir lettere etterhvert. Hvis man "øver seg" slik foran en psykolog, så blir det etterhvert lettere å bli mer åpen om følelser og tanker i hverdagen også. Kan også hende du trenger å gå på medisiner en stund, det må legen din avgjøre. Jeg vet iallefall at det ikke blir bedre ved å ikke gjøre noe med det. Håper du tar rådet mitt og går til legen din, du har ingenting å tape på å prøve? :)
 
Nå er jeg ikke noen doktor, men; tenkte at du kanskje noen form for ADHD eller lignende?Da sliten en ofte med masse tanker, døden, deprimert, angst, selvskading etc.

Tenker også som lise_29 sier; Psykolog er ikke så ille som alle tror...
Hun jeg gikk til, var en fantastisk person... Og føltes mer som om jeg snakket med en venninne, men som hadde ord på alle følelsene mine... Det var veldig befriende..:)

Men, ring legen allerede mandag... Hun kan ihvertfall henvise deg til noen ?
Det er bedre og ordne opp i dette, før det blir for sent..
Det vil være det beste for din familie over tid også :)
Masse lykke til.
 
Her hvor jeg bor har vi noe som kalles akutt ambulant team. Et lavterskel tilbud hvor man kan få komme til samtale. Jeg slite også mye med tanker, men følte ikke legen så alvorligheten i det så jeg valgte å gå utenom han denne gang. På det teamet ble jeg møtt av en flott gjeng damer og de har henvist meg videre til poliklinikken.

Jeg har tro på samtale. Du trenger nok hjelp å renske opp i gamle ting og sette ord på følelsene dine, så ta kontakt med noen.
 
Vært hos legen da. Fått henvisning til dps, samt ett team som visstnok kommer ut i kriser. Sykemld i 3 uker. Medisiner.

Skulle også ta blodprøver imorgen for å sjekke blodet
 

>Spyro< skrev:
Vært hos legen da. Fått henvisning til dps, samt ett team som visstnok kommer ut i kriser. Sykemld i 3 uker. Medisiner.

Skulle også ta blodprøver imorgen for å sjekke blodet

Kjempebra at du får hjelp! :D
 

lise_29 skrev:

>Spyro< skrev:
Vært hos legen da. Fått henvisning til dps, samt ett team som visstnok kommer ut i kriser. Sykemld i 3 uker. Medisiner.

Skulle også ta blodprøver imorgen for å sjekke blodet

Kjempebra at du får hjelp! :D
Takk :)

Får håpe det hjelper da.

Leverte sykemld og de lurte jo selvsagt på hvorfor da.. Bare sa det var privat denne gang. Er egentlig veldig åpen om hva jeg feiler, men akkurat det når det gjelder min psyke, da vil jeg virkelig ikke dele.

Så begynte på medisinen i dag da. Har grua meg i hel til bare det hehe..

Menmen. Får håpe ting blir bedre nå da :)

 
Skjønner at du har gruet deg til å begynne med medisin, tror det er ganske vanlig.. Selv grudde jeg meg ikke, for jeg har gått på noe lignende medisiner før, og det er ikke farlig :) Husk bare at det kan ta noen uker før du merker effekt hvis det er antidepressiva du har begynt å ta. Håper det blir lettere for deg ganske snart! :)
 
Er cipralex jeg har fått. Har fått beskjed jeg sliter med angst og depresjon.

I svangerskapet sleit jeg også veldig, men da fikk jeg som var spesialisert på sykehuset ang psyke og svangerskap. Og hu hjalp veldig. Hu avlyste til og med alle sine timer den dagen fødselen min starta for å være med meg. Og besøkte meg mange ganger på sykehus hotellet etter hu var født.

Så jeg vet det fins gode der ute. Bare håper jeg får en som jeg kommer bra overens med denne gang.
Er blitt litt flinkere derimot til å åpne meg. Men er kun til min mann, som jeg har også gitt beskjed må følge med på meg når jeg starta på medisinen. Han har lest bruksanvisningen også da.

Fortalt alt til ei veldig nær venninne, da jeg vet hu har sliti med mye problemer også når det gjelder psyken. Så er ett par jeg klarer å dele meg skikkelig med da :)

Satse på det går bedre. I dag fikk jeg hvertfall sove ut :)
 
Bare hyggelig det! Vi som sliter, må hjelpe hverandre vet du :) Fint å lese at du fikk sovet ut!
 
Hvordan går det med deg ? Begynner du å merke noe fra cipralexen? husker jeg fikk veeldig økt angst i begynnelsen når jeg begynte på de,men det er jo ganske vanlig.
 

nr.2:) skrev:
Hvordan går det med deg ? Begynner du å merke noe fra cipralexen? husker jeg fikk veeldig økt angst i begynnelsen når jeg begynte på de,men det er jo ganske vanlig.


Heisann :) Takk som spør. Er litt oppturer og nedturer tenker jeg. Mannen min syns jeg har blitt en anelse bedre da :) Har vel gått på de i 3 uker nå så :) Noen kvelder sliter jeg veldig da med å få sove, jeg tenker og jeg må nesten bare ha mannen der som roer meg ned. Til tross for jeg vet ikke helt hva han skal roe meg ned for, for jeg bare får det for meg..

Tror ellers den verste bivirkninga har vært at jeg drømmer noe vannvittig. Har utrolig mye mareritt etter jeg begynte med de. Det er helst det verste. Ellers er jeg blitt en del rastløs og til tider litt hyper :P Så har hendt jeg bare har måtte gå meg en tur, fordi jeg klarer ikke og vil ikke sitte i ro. Jeg ser helt vrak ut da og blir superstressa inni hodet mitt når det kommer :P

Men ellers har jeg heldigvis også 2 venninner som har vært gjennom mye det samme som jeg besøker en del og får snakka ut med :) Superglad for jeg har så nære og gode venninner.

Er sykemeldt ut mnd da. For jeg føler meg langt i fra klar til å jobbe helt enda igjen. Er på jobben jeg tenker mest av alle ting. Venter enda på samtale hos DPS også :)


 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp