Alt er mørkt

[Hoppestokk]

Åh som jeg savner den lille datteren min. Åh som jeg savner sparkene som vekket meg hver morgen og som jeg sang i søvn hver kveld. Jeg savner å fundere over hvem som er der inne og hvordan det første møtet vil bli, og jeg savner spenningen rundt fremtiden og all optimismen og gleden. Jeg savner den voksende magen jeg var så stolt av og som jeg gledet meg sånn til at alle ville se og beundre. Jeg savner så veldig alt det som ikke ble

I dag skulle jeg tatt et nytt magebilde ettersom det er mandag og uke 22+0. I stedet er magen tom og flat, akkurat slik jeg føler meg på innsiden. Helt tom.

Jeg orker ikke å gjøre noe. Ligger bare på sofaen og tenker på hvorfor dette måtte skje og hvor urettferdig livet er. I går møtte vi venner for første gang. Jeg tok meg sammen, vil jo ikke være helt nedbrutt foran samboeren sine venner. Fikk ting litt på avstand der og da, men brøt helt sammen under middagen med mamma og pappa, og gråt vel i 2-3 timer i går kveld.

Det eneste jeg klarer å tenke på er å bli gravid igjen, og jeg vil bare begynne prøvingen igjen. Samtidig blir jeg deprimert over tanken at hcg er på vei ut av kroppen min, og at graviditetstestene snart vil være negative. Det eneste jeg driver med er å Google når man kan prøven på nytt og når man kan forvente eggløsning igjen, og jeg merker at jeg nesten blir besatt av dette.

Jeg minnes også det hele året med negative graviditetstester før vi endelig fikk det til sist, og tanken på at det kan være over ett år til vi lykkes igjen og kanskje to til vi blir foreldre igjen dreper meg innvendig. Jeg skulle jo få holde babyen min i slutten av juni

Vet ikke hva jeg vil med dette. Har det bare så sinnsykt kjipt og mørkt nå, og ser ingen vei videre med det første.

Vil ha lille jenta mi tilbake i magen igjen

 

[Dårris]

Klem til deg
Vi måtte ta farvel med jenta vår og for snart 2 måneder siden. Jeg kan ikke si at alt snart blir bra igjen, men det blir bedre.
De sa til oss at vi kunne prøve igjen etter første mens. Håper det klaffer for dere snart igjen

 

[Fjell-geita]

Å, jeg føler sånn med deg Alt vi vil er jo bare å kjenne spark i magen igjen, men dessverre så ble det ikke slik.
Nå er det straks 1 måned siden lillebror forlot oss. Dagene er fortsatt tunge, men det er litt lettere å få litt pusterom fra den altoppslukende sorgen. Jeg synes det er bra at du møter venner igjen, men det er krevende og jeg kjenner meg veldig igjen i at reaksjonene kommer i etterkant.

Stor klem til deg

 

[amalje]

Hei kjære deg. Stor klem til deg<3 Du setter ord på mange av de samme tankene som jeg følte og fremdeles føler. Det er 2 mnd i dag siden vi mistet, og selv om sorgen kan komme som en tsunami, så er hverdagen blitt lettere å håndtere. Jeg håper det klaffer for dere snart når dere er klar for å prøve igjen. <3.

Stor klem.

 

[Veivalsa]

Åh, jeg kjenner meg så igjen i alt dere skriver selv om jeg er over på den "andre siden" av mørket. Det er tungt, og akkurat når du tror at det ikke kan bli tyngre, så blir det plutselig det, før det brått blir litt bedre og sånn er det frem og tilbake i sorg. Det er utrolig slitsomt. Sorg er tungt arbeid for kroppen selv om man ikke føler at man gjør så mye fysisk hver dag. Folk snakket så bra om at jeg skulle være sterk og takle sorgen som om det var det riktige, akseptere det meningsløse i at man nettopp født sitt døde barn og begravd det. De som så meg gå rakrygget på gata og holde maska, skulle visst at jeg nettopp hadde ligget på gulvet, sparket og slått i parketten, skreket av mine lunger fulle kraft inn i sofaputer, fordi det kjentes ut som hjertet var gått i tusen knas og jeg klarte ikke å lime bitene sammen igjen.
Vit alle dere som har det helt jævlig, at det vil bli bedre selv om det ikke kjennes sånn ut nå.

Jeg fikk forresten EL 3-4 uker etter fødselen og hadde deretter normal syklus igjen. Håper tiden frem til å prøve igjen og nytt svangerskap går så fort som mulig, men jeg husker jo selv at tida aldri noen gang har gått saktere.

Klemmer

 

[Veivalsa]

og plutselig en dag,
kommer noen inn i livet
ditt og etterlater seg små
lette fotavtrykk over
hele ditt hjerte,
og du vil aldri bli den
samme igjen…

Ukjent forfatter

Fant dette inne på lub sine sider, og det har alltid rørt meg veldig

 

[Hoppestokk]

Klem til deg
Vi måtte ta farvel med jenta vår og for snart 2 måneder siden. Jeg kan ikke si at alt snart blir bra igjen, men det blir bedre.
De sa til oss at vi kunne prøve igjen etter første mens. Håper det klaffer for dere snart igjen

Så bra at det blir litt bedre med tiden. Jeg gleder meg til det meste av dagen består av å tenke på andre ting enn det som gikk galt. Har dere begynt å prøve igjen, eller syns dere det er for tidlig enda?

 

[Hoppestokk]

Å, jeg føler sånn med deg Alt vi vil er jo bare å kjenne spark i magen igjen, men dessverre så ble det ikke slik.
Nå er det straks 1 måned siden lillebror forlot oss. Dagene er fortsatt tunge, men det er litt lettere å få litt pusterom fra den altoppslukende sorgen. Jeg synes det er bra at du møter venner igjen, men det er krevende og jeg kjenner meg veldig igjen i at reaksjonene kommer i etterkant.

Stor klem til deg

Takk for klem Håper og tror at det er de første møtene med venner og kjente som er tyngst, for det kan vel umulig være like trist hver gang? Hva tenker du i forhold til å prøve igjen etterhvert? Syns du det er for tidlig for deres del enda?

 

[Hoppestokk]

Hei kjære deg. Stor klem til deg<3 Du setter ord på mange av de samme tankene som jeg følte og fremdeles føler. Det er 2 mnd i dag siden vi mistet, og selv om sorgen kan komme som en tsunami, så er hverdagen blitt lettere å håndtere. Jeg håper det klaffer for dere snart når dere er klar for å prøve igjen. <3.

Stor klem.

Så bra at jeg ikke er alene om disse tankene,og så bra at du viser at det blir lettere med tiden. I dag fikk jeg plutselig en god følelse på at det kommer til å klaffe fort denne gangen, og det påvirker humøret positivt. Så får tiden bare vise Hvordan er det med dere og prøving? Jeg er usikker på når vi burde begynne igjen, men hjertet sier så fort kroppen har sluttet å lekke melk og blø

 

[Hoppestokk]

Åh, jeg kjenner meg så igjen i alt dere skriver selv om jeg er over på den "andre siden" av mørket. Det er tungt, og akkurat når du tror at det ikke kan bli tyngre, så blir det plutselig det, før det brått blir litt bedre og sånn er det frem og tilbake i sorg. Det er utrolig slitsomt. Sorg er tungt arbeid for kroppen selv om man ikke føler at man gjør så mye fysisk hver dag. Folk snakket så bra om at jeg skulle være sterk og takle sorgen som om det var det riktige, akseptere det meningsløse i at man nettopp født sitt døde barn og begravd det. De som så meg gå rakrygget på gata og holde maska, skulle visst at jeg nettopp hadde ligget på gulvet, sparket og slått i parketten, skreket av mine lunger fulle kraft inn i sofaputer, fordi det kjentes ut som hjertet var gått i tusen knas og jeg klarte ikke å lime bitene sammen igjen.
Vit alle dere som har det helt jævlig, at det vil bli bedre selv om det ikke kjennes sånn ut nå.

Jeg fikk forresten EL 3-4 uker etter fødselen og hadde deretter normal syklus igjen. Håper tiden frem til å prøve igjen og nytt svangerskap går så fort som mulig, men jeg husker jo selv at tida aldri noen gang har gått saktere.

Klemmer

Ja, det går virkelig opp og ned. I går kjørte jeg bil hjem med sønnen min i baksetet. Vi hørte på "Kardemommeby" og jeg sang med. Plutselig kom jeg på at babyen som var i magen hadde hørt meg synge den sangen som ble spilt mange ganger, og jeg brøt helt sammen. Fikk blikkontakt med en mann i en møtende bil, og jeg er overrasket over at han ikke ringte politiet for kontroll på meg

Så bra at det går bedre med tiden. Heldigvis kommer våren nå snart, og humøret må jo følge årstidene litt?

Det virker som om jeg har sluttet å blø nå, bare fire dager etter fødsel og håper at det er et tegn på at kroppen gjør seg klar igjen. Testet du etter EL før første mens?

Takk for fine ord og at du deler frustrasjonen du selv følte. Er trøst i høre at andre har opplevd de samme følelsene

 

[amalje]

Så bra at jeg ikke er alene om disse tankene,og så bra at du viser at det blir lettere med tiden. I dag fikk jeg plutselig en god følelse på at det kommer til å klaffe fort denne gangen, og det påvirker humøret positivt. Så får tiden bare vise Hvordan er det med dere og prøving? Jeg er usikker på når vi burde begynne igjen, men hjertet sier så fort kroppen har sluttet å lekke melk og blø

Jeg er nå disse dager på min andre menstruasjon etter vi mistet, og vi tror nok vi begynner å prøve nå. For min del mistet jeg pga livmorhalssvikt, og et nytt svangerskap vil medføre ganske tett oppfølging og være høyrisiko, så vi har trengt litt tid på å forsone oss med at et svangerskap vil være ganske tøft og fylt med masse frykt og redsel. Jeg er lovet tett oppfølging og har time på sykehuset neste uke for å få informasjon om hvilken behandling/oppfølging jeg vil få i et neste svangerskap. Jeg er glad for min del at vi har ventet litt, fordi jeg har trengt litt tid til å mote meg opp og få tent et håp om at det kan gå bra en gang i fremtiden, men at risikoen er stor. Men jeg fikk snakket med en jordmor som sa at noen trenger lang tid for å prøve igjen, men hun trodde ikke at det alltid var så bra å vente for lenge, for det kan være at man blir mer redd jo lengre tid som går.

Jeg håper at det klaffer fort for både deg og meg når både kroppen og hodet er klar for å prøve igjen<3

 

[Hoppestokk]

Jeg er nå disse dager på min andre menstruasjon etter vi mistet, og vi tror nok vi begynner å prøve nå. For min del mistet jeg pga livmorhalssvikt, og et nytt svangerskap vil medføre ganske tett oppfølging og være høyrisiko, så vi har trengt litt tid på å forsone oss med at et svangerskap vil være ganske tøft og fylt med masse frykt og redsel. Jeg er lovet tett oppfølging og har time på sykehuset neste uke for å få informasjon om hvilken behandling/oppfølging jeg vil få i et neste svangerskap. Jeg er glad for min del at vi har ventet litt, fordi jeg har trengt litt tid til å mote meg opp og få tent et håp om at det kan gå bra en gang i fremtiden, men at risikoen er stor. Men jeg fikk snakket med en jordmor som sa at noen trenger lang tid for å prøve igjen, men hun trodde ikke at det alltid var så bra å vente for lenge, for det kan være at man blir mer redd jo lengre tid som går.

Jeg håper at det klaffer fort for både deg og meg når både kroppen og hodet er klar for å prøve igjen<3

Det skjønner jeg godt er en ekstra belastning. Vet de hva det kommer av? Var dette deres første barn? Er uansett en liten trygghet med ekstra oppfølging, selvom den bare er kortvarig. Sikkert riktig det med at for lang tid skaper økt engstelse. Høres logisk ut.

Jeg satser også på fullklaff og et problemfritt svangerskap for oss begge (og alle andre som dessverre er her inne). Unner oss alle det så veldig

 

[Fjell-geita]

Takk for klem Håper og tror at det er de første møtene med venner og kjente som er tyngst, for det kan vel umulig være like trist hver gang? Hva tenker du i forhold til å prøve igjen etterhvert? Syns du det er for tidlig for deres del enda?

Jeg synes de første møtene med venner og kjente er de verste, og at det har krevd mye fra meg. Men sorgen går i bølger, og det er ikke alltid noen fasit. Noen dager kan være gode, mens andre dager er veldig tunge.

Vi har veldig lyst til å prøve igjen, men jeg må bli ferdig med å blø først. Jeg har blødd mye etter fødselen og har fortsatt noen rester igjen, så jeg skal på utskraping i morgen. Så det kan nok hende at kroppen trenger litt tid på å bli klar igjen.

 

[Hoppestokk]

Jeg synes de første møtene med venner og kjente er de verste, og at det har krevd mye fra meg. Men sorgen går i bølger, og det er ikke alltid noen fasit. Noen dager kan være gode, mens andre dager er veldig tunge.

Vi har veldig lyst til å prøve igjen, men jeg må bli ferdig med å blø først. Jeg har blødd mye etter fødselen og har fortsatt noen rester igjen, så jeg skal på utskraping i morgen. Så det kan nok hende at kroppen trenger litt tid på å bli klar igjen.

Ånei! Så kjedelig! Har det blødd jevnt hele tiden, eller gått opp og ned? Er det operasjon med narkose? Akkurat som om du ikke har vært gjennom nok nå

 

[Dårris]

Så bra at det blir litt bedre med tiden. Jeg gleder meg til det meste av dagen består av å tenke på andre ting enn det som gikk galt. Har dere begynt å prøve igjen, eller syns dere det er for tidlig enda?

Ja, det har vært mange "Hva hvis" og "Hva gjorde jeg galt" tanker her. Det blir mindre av de, og jeg tror jeg har litt hjelp i å gå til psykolog. Har du tenkt på noe hjelp til å sortere tankene?
Vi vil prøve igjen, men er desverre avhengig av ivf. Brukte 2 år og mange forsøk før vi trodde vi var i mål. Så nå trenger vi en ivf pause frem til høsten. Kommer til å prøve på egenhånd, men har en realistisk forventning om at det ikke går. Så håper på baby i løpet av 2020

 

[Hoppestokk]

Ja, det har vært mange "Hva hvis" og "Hva gjorde jeg galt" tanker her. Det blir mindre av de, og jeg tror jeg har litt hjelp i å gå til psykolog. Har du tenkt på noe hjelp til å sortere tankene?
Vi vil prøve igjen, men er desverre avhengig av ivf. Brukte 2 år og mange forsøk før vi trodde vi var i mål. Så nå trenger vi en ivf pause frem til høsten. Kommer til å prøve på egenhånd, men har en realistisk forventning om at det ikke går. Så håper på baby i løpet av 2020

Så bra at du får hjelp med tankene dine. Jeg fikk svar på epost jeg sendte til amathea i dag, og skal inn på samtale med jordmor der på onsdag. Er veldig spent på hvordan det kommer til å gå.

Åh, det er liksom ekstra brutalt når man bruker så lang tid i tillegg. Hvordan er i ivf-prosessen når dere alt er registrerte? Kan dere bare "hoppe" på igjen? Håper på et lite 2020 mirakel for oss begge Selv om det er litt vemodig å se at 2019 svinner hen.

 

[Blessed_palms]

Så forferdelig vondt at du skulle miste datteren din. Det er knuste drømmer og såre minner. Hjerteskjærende Det hjelper ikke med alle hormonene i tillegg.

Og sorgen vil være der, og sorg er tøft. Men sorgen endrer form og etterhvert også farge. Håper du finner støtte i noen rundt deg som kan romme litt av sorgen. ❤

Klem til deg

 

[Hoppestokk]

Så forferdelig vondt at du skulle miste datteren din. Det er knuste drømmer og såre minner. Hjerteskjærende Det hjelper ikke med alle hormonene i tillegg.

Og sorgen vil være der, og sorg er tøft. Men sorgen endrer form og etterhvert også farge. Håper du finner støtte i noen rundt deg som kan romme litt av sorgen. ❤

Klem til deg

Takk for fine ord og støtte

 

[Dårris]

Så bra at du får hjelp med tankene dine. Jeg fikk svar på epost jeg sendte til amathea i dag, og skal inn på samtale med jordmor der på onsdag. Er veldig spent på hvordan det kommer til å gå.

Åh, det er liksom ekstra brutalt når man bruker så lang tid i tillegg. Hvordan er i ivf-prosessen når dere alt er registrerte? Kan dere bare "hoppe" på igjen? Håper på et lite 2020 mirakel for oss begge Selv om det er litt vemodig å se at 2019 svinner hen.

Så bra du har kontaktet noen, håper amathea blir en positiv opplevelse.
Vi kan nok bare hoppe på igjen siden vi gikk privat sist, men vi vurderer offentlig på riksen nå, så der er det ventetid da. Men det gjør ikke noe nå når vi uansett skal ha en pause
Ønsker deg en så god dag som du kan ha, og at du kan finne bittesmå gleder i ett eller annet

 

[Fjell-geita]

Ånei! Så kjedelig! Har det blødd jevnt hele tiden, eller gått opp og ned? Er det operasjon med narkose? Akkurat som om du ikke har vært gjennom nok nå

Ja, det er kjedelig. Veldig klar for å bli ferdig med dette. Jeg har blødd av og på, men økning i blødning og smerte siste 1,5 uker. Det er i narkose ja. Glad når denne dagen er over.

Håper dagen din blir så fin som den kan bli