T
tenka
Guest
Dette kommer til å bli veldig langt,så enten sitter du å leser for at du kan gi råd/har vært i lignende situasjon. Eller så er nå dette lesestoff.Jeg er sliten. ikke bare litt men dødssliten. "hvordan kan hun være det å sitte oppe kl 4?" vil noen si..Men di som er i samme situasjon kan si det samme, kroppen, hode, øynene og tankene vil sove, men når man er så sliten har man også problemer/utfordringer og når hodet kommer på puta begynner tankene. Kroppen blir spendt for i sengen kan alle problem løses (eneste tiden på døgnet hvor man har tid å løse problem) man tenker på andre, på enselv og man tenker hvordan man kan komme ut av situasjonen. Selv om man ikke vil bort fra mange problemer så vil man løse di og gjøre det beste for alle...Tror nok min historie begynner slik som alle andres. Jeg hadde en bra barne og ungdomstid og en bra voksen tid foruten om de små skjær alle skal å burde ha.
I en alder av 24 hadde jeg vært gift i noen år. I en periode av den tiden bodde jeg hos min svigersøster, for hun begynte å føle seg dårlig. Hun fikk problemer med å gå, midt i samtale kunne hun falle sammen i anfall og hun glemte mye, så jeg tok meg av mitt tantebarn som da var 11 år. En kveld hvor jeg hadde sendt henne på legevakta for anfallene ikke stoppet, kom mine foreldre på besøk. Moren min hadde fått kreft og skulle på utredning dagen etter. Det var en alvorlig krefttype og hun ble haste operert og sendt ut av byen til et større sykehus, hadde da en svigersøster som var veldig syk, en mor man ikke viste ville overleve og familie på begge sider som var engstelig å redd. Moren min er nå på det 14 året å er enda ikke blitt frisk, men hun overlevde diagnosen. Hadde svigersøster hos meg i 2 år før jeg var så sliten at jeg regelrett hatet henne, da viste det seg at hennes diagnose var mer psykisk en somatisk. På denne tid var hun så paranoid at hun ikke kunne være borte fra meg, da hun trodde jeg diskuterte henne når hun ikke var tilstede. Så hun oppholdt seg til en hver tid i samme rom som meg og fortalte hvordan sykdommen påvirket henne, slik at jeg skulle forstå. Etter 2 år var jeg så sliten at jeg ba søskene hennes om avlastning, så fikk invilget 1 kveld fri. Husker jeg satt meg ned i stuen å sa til mannen min at jeg skulle sitte i en stol å ikke snakke med noen, snill som han var så gikk han en annen plass, så jeg skulle få stillhet.
Tror den stillheten vart i 2 min. Da ringte faren min å var sliten han også , trett som jeg var så kjeftet jeg på han før jeg la på telefonrøret. noen minutter etter ringte min svigersøster. Det var blitt røykeforbud hos de. Dette er veldig forståelig for de begge to hadde sluttet så hvorfor lukte på at andre røyker. Jeg klikket såklart i vinkel for de satt alltid frem askebeger når vi kom på besøk, men den gangen jeg trengte avlastning var det kommet en ny regel, så jeg måtte hente min svigersøster igjen.
Da hennes sønn var 13 år var min svigersøster så syk at jeg ikke klarte mer. Hun flyttet i omsorgsbolig og jeg fikk en 13 åring i min varetekt. Å skal gå fra ingen barn til en tenåring er ikke lett. Jeg hadde ikke lært å få takhøyde og det gikk ut over hennes sønn. Vi fungerte godt sammen , men jeg hadde ingen forutsetning til å kunne sette meg inn i hans situasjon. i alle år hadde han fått sydd pute under armene og var derfor lite selvstendig, så mye av min tid gikk med på å få han på skole, og få han til å gjøre lekse. 6 år etter var jeg helt ned. eneste måten jeg kunne få hvile var å flytte.
Jeg forlot alt og dro til en annen kant av landet. Nå kommer vel roten til at jeg skriver dette. Etter jeg flyttet traff jeg en ny mann, å ble gravid rett etter vi møttes.6 uker etter jeg hadde født begynte jeg å jobbe, for han hadde ikke fått seg jobb og jeg trengte disse pengene for å forsørge barnet mitt. frem til barnet mitt var 2 år var hun i bgh og jeg jobbet. kjæresten min brukte tiden sin til å spille dataspill. Når eldstevar 2 år ble jeg gravid igjen, denne gangen fikk jeg litt mer tid hjemme. når minste var 6 mnd begynte jeg å jobbe igjen, når han var 1 begynte jeg på skole for å ta bedre utdannelse å få bedre lønn. Kjæresten min hadde da fått seg jobb. Han jobbet i en pendler jobb så var hjemme hver 3 helg i disse helgene sov han stor sett hele tiden for han var sliten, men etter en stund ble han lei av jobben og begynte å skulke, han fikk derfor sparken og ble hjemme. Han falt tilbake til gamle vaner med å spille. så jeg måtte begynne å jobbe ekstra, så i en periode på 4 år hadde jeg studiet mitt, med praksis og eksamener og fulltidsjobb, jobbet ofte kveld/natt og hadde praksis på dag/ettermiddag. Siste året i utdannelsen min ble jeg gravid igjen, så etter 8 mnd hvor jeg jobbe full stilling og hadde siste arbeidspraksis og bachelor ble jeg ferdig utdannet. 2 dager etter jeg hadde født ble jeg veldig syk og hadde store smerter, mannen levde livet sitt som tidligere. 7 dager etter fødsel ble jeg lagt inn på sykehus igjen med misstanke om blodpropp i bekken og nerverot betennelse, lå inne i 1 dag for jeg viste at mannen min ikke kunne ta seg av de 2 største, sa i fra meg all behandling å skrev meg ut av sykehuset.
når minste var 1 mnd begynte jeg å jobbe igjen, og har fra den tiden jobbet i 150% stilling og er kjempesliten, når jeg kommer hjem fra jobb vil den minste ha all min oppmerksomhet, de 2 største ber aldri om det, så jeg må prioritere dem for det er så lett å glemme de som ikke sir noe.
Nå har jeg snart bursdag og mannen lurte på hva jeg ønsket meg. Mitt ønske var å få en weekend fri... helt fri... bare meg på et hotell rom, jeg kan sove så lenge jeg vil, stå opp gå på en butikk, og legge meg å sove igjen. mannen ble nesten gal når jeg sa det, han mener jeg kommer til å være utro og at hele byen kommer til å banke på døra. Har forsøkt å si at ingen vet at jeg er der, han kan få rom nr og kan sjekke meg når han vil men han nekter. Har ikke vært på fest på nesten 4 år, så forstår ikke helt hvorfor han tror at jeg vil være utro, har aldri vært det, og han får alltid lese alle meldinger og facebook messenger og har alt av passord på mine sosiale mediar så han kan lese når han vil, ordnet barnevakt for de eldste så han vil bare ha den minste å passe.
Jeg ble litt satt ut når han nektet så hard, å tenker igrunn at om han ikke stoler på meg, hvorfor være sammen, jeg tror faktisk ikke jeg trenger å jobbe så mye om jeg blir alene med barna, da vil kanske 100% være nok til at vi klarer oss, mye har skjedd over veldig kort tid og har derfor ikke fått hentet meg inn. Hva hadde dere gjort?
I en alder av 24 hadde jeg vært gift i noen år. I en periode av den tiden bodde jeg hos min svigersøster, for hun begynte å føle seg dårlig. Hun fikk problemer med å gå, midt i samtale kunne hun falle sammen i anfall og hun glemte mye, så jeg tok meg av mitt tantebarn som da var 11 år. En kveld hvor jeg hadde sendt henne på legevakta for anfallene ikke stoppet, kom mine foreldre på besøk. Moren min hadde fått kreft og skulle på utredning dagen etter. Det var en alvorlig krefttype og hun ble haste operert og sendt ut av byen til et større sykehus, hadde da en svigersøster som var veldig syk, en mor man ikke viste ville overleve og familie på begge sider som var engstelig å redd. Moren min er nå på det 14 året å er enda ikke blitt frisk, men hun overlevde diagnosen. Hadde svigersøster hos meg i 2 år før jeg var så sliten at jeg regelrett hatet henne, da viste det seg at hennes diagnose var mer psykisk en somatisk. På denne tid var hun så paranoid at hun ikke kunne være borte fra meg, da hun trodde jeg diskuterte henne når hun ikke var tilstede. Så hun oppholdt seg til en hver tid i samme rom som meg og fortalte hvordan sykdommen påvirket henne, slik at jeg skulle forstå. Etter 2 år var jeg så sliten at jeg ba søskene hennes om avlastning, så fikk invilget 1 kveld fri. Husker jeg satt meg ned i stuen å sa til mannen min at jeg skulle sitte i en stol å ikke snakke med noen, snill som han var så gikk han en annen plass, så jeg skulle få stillhet.
Tror den stillheten vart i 2 min. Da ringte faren min å var sliten han også , trett som jeg var så kjeftet jeg på han før jeg la på telefonrøret. noen minutter etter ringte min svigersøster. Det var blitt røykeforbud hos de. Dette er veldig forståelig for de begge to hadde sluttet så hvorfor lukte på at andre røyker. Jeg klikket såklart i vinkel for de satt alltid frem askebeger når vi kom på besøk, men den gangen jeg trengte avlastning var det kommet en ny regel, så jeg måtte hente min svigersøster igjen.
Da hennes sønn var 13 år var min svigersøster så syk at jeg ikke klarte mer. Hun flyttet i omsorgsbolig og jeg fikk en 13 åring i min varetekt. Å skal gå fra ingen barn til en tenåring er ikke lett. Jeg hadde ikke lært å få takhøyde og det gikk ut over hennes sønn. Vi fungerte godt sammen , men jeg hadde ingen forutsetning til å kunne sette meg inn i hans situasjon. i alle år hadde han fått sydd pute under armene og var derfor lite selvstendig, så mye av min tid gikk med på å få han på skole, og få han til å gjøre lekse. 6 år etter var jeg helt ned. eneste måten jeg kunne få hvile var å flytte.
Jeg forlot alt og dro til en annen kant av landet. Nå kommer vel roten til at jeg skriver dette. Etter jeg flyttet traff jeg en ny mann, å ble gravid rett etter vi møttes.6 uker etter jeg hadde født begynte jeg å jobbe, for han hadde ikke fått seg jobb og jeg trengte disse pengene for å forsørge barnet mitt. frem til barnet mitt var 2 år var hun i bgh og jeg jobbet. kjæresten min brukte tiden sin til å spille dataspill. Når eldstevar 2 år ble jeg gravid igjen, denne gangen fikk jeg litt mer tid hjemme. når minste var 6 mnd begynte jeg å jobbe igjen, når han var 1 begynte jeg på skole for å ta bedre utdannelse å få bedre lønn. Kjæresten min hadde da fått seg jobb. Han jobbet i en pendler jobb så var hjemme hver 3 helg i disse helgene sov han stor sett hele tiden for han var sliten, men etter en stund ble han lei av jobben og begynte å skulke, han fikk derfor sparken og ble hjemme. Han falt tilbake til gamle vaner med å spille. så jeg måtte begynne å jobbe ekstra, så i en periode på 4 år hadde jeg studiet mitt, med praksis og eksamener og fulltidsjobb, jobbet ofte kveld/natt og hadde praksis på dag/ettermiddag. Siste året i utdannelsen min ble jeg gravid igjen, så etter 8 mnd hvor jeg jobbe full stilling og hadde siste arbeidspraksis og bachelor ble jeg ferdig utdannet. 2 dager etter jeg hadde født ble jeg veldig syk og hadde store smerter, mannen levde livet sitt som tidligere. 7 dager etter fødsel ble jeg lagt inn på sykehus igjen med misstanke om blodpropp i bekken og nerverot betennelse, lå inne i 1 dag for jeg viste at mannen min ikke kunne ta seg av de 2 største, sa i fra meg all behandling å skrev meg ut av sykehuset.
når minste var 1 mnd begynte jeg å jobbe igjen, og har fra den tiden jobbet i 150% stilling og er kjempesliten, når jeg kommer hjem fra jobb vil den minste ha all min oppmerksomhet, de 2 største ber aldri om det, så jeg må prioritere dem for det er så lett å glemme de som ikke sir noe.
Nå har jeg snart bursdag og mannen lurte på hva jeg ønsket meg. Mitt ønske var å få en weekend fri... helt fri... bare meg på et hotell rom, jeg kan sove så lenge jeg vil, stå opp gå på en butikk, og legge meg å sove igjen. mannen ble nesten gal når jeg sa det, han mener jeg kommer til å være utro og at hele byen kommer til å banke på døra. Har forsøkt å si at ingen vet at jeg er der, han kan få rom nr og kan sjekke meg når han vil men han nekter. Har ikke vært på fest på nesten 4 år, så forstår ikke helt hvorfor han tror at jeg vil være utro, har aldri vært det, og han får alltid lese alle meldinger og facebook messenger og har alt av passord på mine sosiale mediar så han kan lese når han vil, ordnet barnevakt for de eldste så han vil bare ha den minste å passe.
Jeg ble litt satt ut når han nektet så hard, å tenker igrunn at om han ikke stoler på meg, hvorfor være sammen, jeg tror faktisk ikke jeg trenger å jobbe så mye om jeg blir alene med barna, da vil kanske 100% være nok til at vi klarer oss, mye har skjedd over veldig kort tid og har derfor ikke fått hentet meg inn. Hva hadde dere gjort?
