Alle gode ting er tre?
- Trådstarter Sara
- Opprettet
Ja.Jeg liker VELDIG godt grafen din nå, og også sammenligningen med en viss annen graf.
Og med alle andre. Vent og se
fra app
Bloddråpe. Første tegn til spotting. Og jeg tenker at den legetimen neste uke egentlig burde benyttes, og så får celleprøven vente til senere. Det er jo det minst viktige. Om du skal videre til gynekolog kan de ta celleprøven da. Både pergo og crinone er aktuelt å tenke. Bella75 fikk begge deler nå. Jeg vil så innmari gjerne ha deg ut av FS.
*Taster på app på mobilen*
Jeg skal tenke på det, men helst vil jeg bli ferdig med celleprøven, så kan jeg fokusere på det andre etterpå. Jeg vil ikke ha flere legetimer enn nødvendig, det blir nok av dem nå er jeg redd, og jeg vil ikke ha noe oppmerksomhet rundt det på jobb. Vi er få, vi snakker om mye. Jeg vil ikke fortelle noen om dette.
Jeg hører eldstemann er våken, jeg tilbyr meg å stå opp med ham og så kan jeg skrive et langt innlegg mens han ser tv.
fra app
Jeg hører eldstemann er våken, jeg tilbyr meg å stå opp med ham og så kan jeg skrive et langt innlegg mens han ser tv.
fra app
Det lange innlegget får bli senere, Det ble ikke bare jeg og storebror som sto opp, lillesøster våknet også, og da er min morgen noe annerledes. Med bare ham ser han tv mens jeg gjør mine ting. Med henne, er det langt mer deltagelse, kan man si. Det er greit det også, koselig på sitt vis, men gir ikke den samme konsentrasjonen.
Vi venter til du har tid. Jeg har fortsatt lyst til å krype gjennom internett og gi deg en klem. ♡
Og jeg mente ikke at du skulle ha egen time til celleprøven senere, men siden du mest sannsynlig må ha flere timer så vil helt sikkert én av timene klaffe utenom tr helt av seg selv. Det er sikkert godt å bli ferdig med og da. Jeg ble jo ikke det, siden timen min var slettet. Jeg har ikke orket å ordne det selv etterpå heller. Jaja. Får ta celleprøven senere. Verken mannen eller jeg har hatt særlig mange seksualpartnere så egentlig tror jeg at jeg har veldig liten risiko og anser screeningen som litt vel hyppig.
*Taster på app på mobilen*
Og jeg mente ikke at du skulle ha egen time til celleprøven senere, men siden du mest sannsynlig må ha flere timer så vil helt sikkert én av timene klaffe utenom tr helt av seg selv. Det er sikkert godt å bli ferdig med og da. Jeg ble jo ikke det, siden timen min var slettet. Jeg har ikke orket å ordne det selv etterpå heller. Jaja. Får ta celleprøven senere. Verken mannen eller jeg har hatt særlig mange seksualpartnere så egentlig tror jeg at jeg har veldig liten risiko og anser screeningen som litt vel hyppig.
*Taster på app på mobilen*
Og siden du har hatt resept på pergo før så tenker jeg at den resepten burde du kunne få fornyet uten så mye om og men, og den skal taes CD 4 - CD 8 tror jeg. Så du burde jo nesten ringt til fastlegen og forklart at du har en resept som må fornyes. 
Og jadda, jeg er både ivrig og optimist.
Men dette må du jo tenke på og snakke med mannen om. Og kanskje dere får full klaff neste syklus uansett.
*Taster på app på mobilen*
Og jadda, jeg er både ivrig og optimist.Men dette må du jo tenke på og snakke med mannen om. Og kanskje dere får full klaff neste syklus uansett.
*Taster på app på mobilen*
De resepten jeg fikk i 2007 fikk jeg av en gynekolog vikaren til den fastlegen jeg hadde da sendte meg til, da vi bodde i Bergen. Jeg har hatt to andre, og vikar for begge disse, fastleger siden. Den ene rakk jeg vel aldri treffe (vikare traff jeg derimot noen ganger med ungenen) og den fastlegen jeg har nå har jeg aldri truffet, så å "fornye" en sånn resept over telefon tror jeg ikke er greia.
Timen har jeg cd 5, og jeg planlegger å ringe på mandag og høre litt.
Timen har jeg cd 5, og jeg planlegger å ringe på mandag og høre litt.
Ok. Nei, da går det ikke over telefon, men kanskje kanskje kanskje du kan få den fornyet ved første oppmøte allikevel. Og full jackpot med Crinone også, så slipper du noen flere utredningstimer og kan ta 1-3 pp'er for å teste de to medisinene før mer undersøkelser? Så slipper du å være mye borte fra jobben også?
Optimist med tanke på muligheter for effektiv medisinsk behandling her nå.
Så sitter jeg her da, det er blitt kveld. Ungene er i seng, og mor sitter alene med tankene.
Det ble ikke januar 2015, slik det "skulle". Jeg får ikke være med den stadig økende gruppen av "kjente" som får flytte over dit, og jeg kjenner på et stikk av misunnelse. Det liker jeg ikke, jeg unner jo hver og en av dere å få oppleve dette, absolutt. Jeg skulle bare så gjerne også fått vært med.
Det betyr at vi får prøve på februar 2015 da. Vi skulle jo fått en i februar 2014, så det er sårt å passere det året, et år etter SA og fortsatt ikke gravid. 18 mnd prøving, og ingen baby. Vi lykkes etter 18 mnd første gangen, så det er ny rekord vi setter nå om et par uker.
I går kveld, skrev jeg et innlegg om at jeg hadde utsatt å gå på do, nettopp for å ikke trenge å se de dråpen. Så gikk jeg. Og så den.
(Og det er mer i dag, helt som forventet. Det ble ingen test i dag, det er ikke noe poeng.)
Jeg sa ikke et ord da mannen kom inn på badet. Jeg bare sto der, holdt rundt meg selv, og en tåre rant nedover kinnet. Han skjønte helt uten ord. Han bare holdt rundt meg, mens tårene ble flere, og stillheten gikk over til hikst, før jeg klarte bekrefte det han skjønte så godt. Jeg ble ikke gravid denne gangen heller. Vi la oss, og holdt om hverandre, og hadde den praten, om hvor heldige vi er, at det ikke er sikkert det blir flere, men jeg begynte omtrent å hyperventilere når han sa det...
Vi gir ikke opp enda, men ser i øynene at den dagen kan komme.
I første omgang skal jeg høre med legen om vi kan få noe hormonell hjelp. Pergo og/eller crinone, kanskje.
Legetime har jeg på fredag, som vil bli CD 4 eller 5. Altså blør jeg enda. Jeg har tenkt å få tatt celleprøve også, så jeg skal ta en telefon på mandag og se om jeg får utsatt den litt. Jeg forventer ikke å få pergo fra fastlegen uansett, selv om jeg har fått resept på det før. Jeg rakk aldri prøve det den gangen, og jeg har ikke vært undersøkt siden, det er 7 år siden. Jeg regner med at jeg må til gyn. Skulle det vise seg at jeg slipper, så er det en bonus. Jeg skal forhøre meg litt når jeg ringer (i mandag skal jeg uansett en tur til frisøren, så jeg er ute av kontoret uten at noen vet hvilke telefoner jeg sniker meg til å ta) om jeg kan få gjennomført både min prat om "fertilitestutfordrigner, antatt pcos og tidligeres lege om insulinnresistens" OG celleprøve på en time, eller om jeg uansett trenger flere, for å så fall tar jeg praten på fredag og celleprøven senere,
Men jeg skulle gjerne vært ferdig med den. Det er tre år nå i mai siden jeg tok den sist, og det er greit å få det gjort før jeg evt blir gravid, og altså kommer brevet fra kreftregisteret om en måned eller noe sånn.
Bare sånn for å følge opp FF-pregnanncymoitor:
Den gikk til 66 i dag.
Jeg satte deretter inn spottingen, og den sank til 64.
Spotting nå er ikke noe godt tegn. Det visste jeg jo fra før.
Nå prøver jeg å snu blikket fremover, men kjenner at det er tungt.
Jeg føler ikke for å skravle, mine skravlevenner er gravide. Jeg unner dem det, jeg ville bare være det selv.
Jeg kommer jo heller ikke igang med pp 16 helt enda, ettersom jeg altså ikke har fått mensen enda, den kommer mandag eller tirsdag. Og mens-fasen er jo ikke noe gøy, så fast forward til neste helg hadde vært fint...
Det ble ikke januar 2015, slik det "skulle". Jeg får ikke være med den stadig økende gruppen av "kjente" som får flytte over dit, og jeg kjenner på et stikk av misunnelse. Det liker jeg ikke, jeg unner jo hver og en av dere å få oppleve dette, absolutt. Jeg skulle bare så gjerne også fått vært med.
Det betyr at vi får prøve på februar 2015 da. Vi skulle jo fått en i februar 2014, så det er sårt å passere det året, et år etter SA og fortsatt ikke gravid. 18 mnd prøving, og ingen baby. Vi lykkes etter 18 mnd første gangen, så det er ny rekord vi setter nå om et par uker.
I går kveld, skrev jeg et innlegg om at jeg hadde utsatt å gå på do, nettopp for å ikke trenge å se de dråpen. Så gikk jeg. Og så den.
(Og det er mer i dag, helt som forventet. Det ble ingen test i dag, det er ikke noe poeng.)
Jeg sa ikke et ord da mannen kom inn på badet. Jeg bare sto der, holdt rundt meg selv, og en tåre rant nedover kinnet. Han skjønte helt uten ord. Han bare holdt rundt meg, mens tårene ble flere, og stillheten gikk over til hikst, før jeg klarte bekrefte det han skjønte så godt. Jeg ble ikke gravid denne gangen heller. Vi la oss, og holdt om hverandre, og hadde den praten, om hvor heldige vi er, at det ikke er sikkert det blir flere, men jeg begynte omtrent å hyperventilere når han sa det...
Vi gir ikke opp enda, men ser i øynene at den dagen kan komme.
I første omgang skal jeg høre med legen om vi kan få noe hormonell hjelp. Pergo og/eller crinone, kanskje.
Legetime har jeg på fredag, som vil bli CD 4 eller 5. Altså blør jeg enda. Jeg har tenkt å få tatt celleprøve også, så jeg skal ta en telefon på mandag og se om jeg får utsatt den litt. Jeg forventer ikke å få pergo fra fastlegen uansett, selv om jeg har fått resept på det før. Jeg rakk aldri prøve det den gangen, og jeg har ikke vært undersøkt siden, det er 7 år siden. Jeg regner med at jeg må til gyn. Skulle det vise seg at jeg slipper, så er det en bonus. Jeg skal forhøre meg litt når jeg ringer (i mandag skal jeg uansett en tur til frisøren, så jeg er ute av kontoret uten at noen vet hvilke telefoner jeg sniker meg til å ta) om jeg kan få gjennomført både min prat om "fertilitestutfordrigner, antatt pcos og tidligeres lege om insulinnresistens" OG celleprøve på en time, eller om jeg uansett trenger flere, for å så fall tar jeg praten på fredag og celleprøven senere,
Men jeg skulle gjerne vært ferdig med den. Det er tre år nå i mai siden jeg tok den sist, og det er greit å få det gjort før jeg evt blir gravid, og altså kommer brevet fra kreftregisteret om en måned eller noe sånn.
Bare sånn for å følge opp FF-pregnanncymoitor:
Den gikk til 66 i dag.
Jeg satte deretter inn spottingen, og den sank til 64.
Spotting nå er ikke noe godt tegn. Det visste jeg jo fra før.
Nå prøver jeg å snu blikket fremover, men kjenner at det er tungt.
Jeg føler ikke for å skravle, mine skravlevenner er gravide. Jeg unner dem det, jeg ville bare være det selv.
Jeg kommer jo heller ikke igang med pp 16 helt enda, ettersom jeg altså ikke har fått mensen enda, den kommer mandag eller tirsdag. Og mens-fasen er jo ikke noe gøy, så fast forward til neste helg hadde vært fint...
Jeg begynte å gråte nå. Jeg skulle ønske jeg kunne trylle. Eller noe annet fantastisk for å hjelpe deg. Jeg vet ikke noe jeg kan si. Men jeg er her sammen med deg og håper virkelig at du får klaff veldig snart! ♡
* Taster på app på mobilen *
Enkefalos
Forumet er livet
VIP
Assistert-jentene
Aprillykke 2017
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Stor klem til deg, Sara. En tåre eller to trillet her også. Håper virkelig at du får god hjelp hos legen og at det ikke tar så altfor lang tid før det klaffer igjen..
Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Jeg har brukt kvelden på å lese i min gamle dagbok her på bv jeg.
Forandret meg?
Utsatte jeg legen i det lengste? Antok noen legeskrekk?
Var jeg omtalt som veldig tolmådig?
Tempet og kunne mye om syklus? Ble tidvis påstått at jeg var litt vel opphengt i det?
Hørtes kjent ut?
Jeg testet rundt 12 dpo da også, eneste forskjellen er at for 7 år siden var det ansett som veldig tidlig...
fra app
Forandret meg?
Utsatte jeg legen i det lengste? Antok noen legeskrekk?
Var jeg omtalt som veldig tolmådig?
Tempet og kunne mye om syklus? Ble tidvis påstått at jeg var litt vel opphengt i det?
Hørtes kjent ut?
Jeg testet rundt 12 dpo da også, eneste forskjellen er at for 7 år siden var det ansett som veldig tidlig...
fra app
Så du er den samme, kloke, fornuftige Sara, men resten av FSerne er enda mer utålmodig enn tidligere.
Jeg har så utrolig lyst til å fikse dette for deg, men jeg tenker vel hvert fall at en god dose hormonell behandling ikke kan skade nå. Etter så lang prøving. Pergo eller Letrozol (mindre risiko for flere egg så vidt jeg har forstått) og Crinone også. Full guffe, litt ut av komfortsonen din ved leieavtaler, men forhåpentligvis vil dere få den lille piffen som mangler nå. Jeg vet ikke. Dere har jo klart det selv og. Men disse medisinene er jo trygge, ikke skadelige. Jeg tror ikke du har så mye å tape, bare litt penger og noen legetimer. ♡
Jeg vil veldig gjerne ha deg ut fra FS. Avslutte prøvedagboken og gå over i livet som trebarnsmor og "ferdig" (om ikke du plutselig får disse tvillingene da.)
* Taster på app på mobilen *
Jeg har så utrolig lyst til å fikse dette for deg, men jeg tenker vel hvert fall at en god dose hormonell behandling ikke kan skade nå. Etter så lang prøving. Pergo eller Letrozol (mindre risiko for flere egg så vidt jeg har forstått) og Crinone også. Full guffe, litt ut av komfortsonen din ved leieavtaler, men forhåpentligvis vil dere få den lille piffen som mangler nå. Jeg vet ikke. Dere har jo klart det selv og. Men disse medisinene er jo trygge, ikke skadelige. Jeg tror ikke du har så mye å tape, bare litt penger og noen legetimer. ♡
Jeg vil veldig gjerne ha deg ut fra FS. Avslutte prøvedagboken og gå over i livet som trebarnsmor og "ferdig" (om ikke du plutselig får disse tvillingene da.)
* Taster på app på mobilen *