Dette begynner å se veldig lovende ut!
Sent from my iPhone using BV Forum
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Dette begynner å se veldig lovende ut!
56-57-58 tror jeg at jeg fant når jeg tittet på historikkenOg, siden jeg ikke husker, hva pleier du å ha 11 dpo?
Ja.Jeg liker VELDIG godt grafen din nå, og også sammenligningen med en viss annen graf.![]()
Vis vedlegget 59485Vis vedlegget 59486
Mot da jeg var gravid, og mot mange andre (og snittet) av ikke-gravid.
fra app
Hva nei? :/
Sent from my iPhone using BV Forum
De resepten jeg fikk i 2007 fikk jeg av en gynekolog vikaren til den fastlegen jeg hadde da sendte meg til, da vi bodde i Bergen. Jeg har hatt to andre, og vikar for begge disse, fastleger siden. Den ene rakk jeg vel aldri treffe (vikare traff jeg derimot noen ganger med ungenen) og den fastlegen jeg har nå har jeg aldri truffet, så å "fornye" en sånn resept over telefon tror jeg ikke er greia.
Timen har jeg cd 5, og jeg planlegger å ringe på mandag og høre litt.
Så sitter jeg her da, det er blitt kveld. Ungene er i seng, og mor sitter alene med tankene.
Det ble ikke januar 2015, slik det "skulle". Jeg får ikke være med den stadig økende gruppen av "kjente" som får flytte over dit, og jeg kjenner på et stikk av misunnelse. Det liker jeg ikke, jeg unner jo hver og en av dere å få oppleve dette, absolutt. Jeg skulle bare så gjerne også fått vært med.
Det betyr at vi får prøve på februar 2015 da. Vi skulle jo fått en i februar 2014, så det er sårt å passere det året, et år etter SA og fortsatt ikke gravid. 18 mnd prøving, og ingen baby. Vi lykkes etter 18 mnd første gangen, så det er ny rekord vi setter nå om et par uker.
I går kveld, skrev jeg et innlegg om at jeg hadde utsatt å gå på do, nettopp for å ikke trenge å se de dråpen. Så gikk jeg. Og så den.
(Og det er mer i dag, helt som forventet. Det ble ingen test i dag, det er ikke noe poeng.)
Jeg sa ikke et ord da mannen kom inn på badet. Jeg bare sto der, holdt rundt meg selv, og en tåre rant nedover kinnet. Han skjønte helt uten ord. Han bare holdt rundt meg, mens tårene ble flere, og stillheten gikk over til hikst, før jeg klarte bekrefte det han skjønte så godt. Jeg ble ikke gravid denne gangen heller. Vi la oss, og holdt om hverandre, og hadde den praten, om hvor heldige vi er, at det ikke er sikkert det blir flere, men jeg begynte omtrent å hyperventilere når han sa det...
Vi gir ikke opp enda, men ser i øynene at den dagen kan komme.
I første omgang skal jeg høre med legen om vi kan få noe hormonell hjelp. Pergo og/eller crinone, kanskje.
Legetime har jeg på fredag, som vil bli CD 4 eller 5. Altså blør jeg enda. Jeg har tenkt å få tatt celleprøve også, så jeg skal ta en telefon på mandag og se om jeg får utsatt den litt. Jeg forventer ikke å få pergo fra fastlegen uansett, selv om jeg har fått resept på det før. Jeg rakk aldri prøve det den gangen, og jeg har ikke vært undersøkt siden, det er 7 år siden. Jeg regner med at jeg må til gyn. Skulle det vise seg at jeg slipper, så er det en bonus. Jeg skal forhøre meg litt når jeg ringer (i mandag skal jeg uansett en tur til frisøren, så jeg er ute av kontoret uten at noen vet hvilke telefoner jeg sniker meg til å ta) om jeg kan få gjennomført både min prat om "fertilitestutfordrigner, antatt pcos og tidligeres lege om insulinnresistens" OG celleprøve på en time, eller om jeg uansett trenger flere, for å så fall tar jeg praten på fredag og celleprøven senere,
Men jeg skulle gjerne vært ferdig med den. Det er tre år nå i mai siden jeg tok den sist, og det er greit å få det gjort før jeg evt blir gravid, og altså kommer brevet fra kreftregisteret om en måned eller noe sånn.
Bare sånn for å følge opp FF-pregnanncymoitor:
Den gikk til 66 i dag.
Jeg satte deretter inn spottingen, og den sank til 64.
Spotting nå er ikke noe godt tegn. Det visste jeg jo fra før.
Nå prøver jeg å snu blikket fremover, men kjenner at det er tungt.
Jeg føler ikke for å skravle, mine skravlevenner er gravide. Jeg unner dem det, jeg ville bare være det selv.
Jeg kommer jo heller ikke igang med pp 16 helt enda, ettersom jeg altså ikke har fått mensen enda, den kommer mandag eller tirsdag. Og mens-fasen er jo ikke noe gøy, så fast forward til neste helg hadde vært fint...
Stor klem til deg, Sara. En tåre eller to trillet her også. Håper virkelig at du får god hjelp hos legen og at det ikke tar så altfor lang tid før det klaffer igjen..Så sitter jeg her da, det er blitt kveld. Ungene er i seng, og mor sitter alene med tankene.
Det ble ikke januar 2015, slik det "skulle". Jeg får ikke være med den stadig økende gruppen av "kjente" som får flytte over dit, og jeg kjenner på et stikk av misunnelse. Det liker jeg ikke, jeg unner jo hver og en av dere å få oppleve dette, absolutt. Jeg skulle bare så gjerne også fått vært med.
Det betyr at vi får prøve på februar 2015 da. Vi skulle jo fått en i februar 2014, så det er sårt å passere det året, et år etter SA og fortsatt ikke gravid. 18 mnd prøving, og ingen baby. Vi lykkes etter 18 mnd første gangen, så det er ny rekord vi setter nå om et par uker.
I går kveld, skrev jeg et innlegg om at jeg hadde utsatt å gå på do, nettopp for å ikke trenge å se de dråpen. Så gikk jeg. Og så den.
(Og det er mer i dag, helt som forventet. Det ble ingen test i dag, det er ikke noe poeng.)
Jeg sa ikke et ord da mannen kom inn på badet. Jeg bare sto der, holdt rundt meg selv, og en tåre rant nedover kinnet. Han skjønte helt uten ord. Han bare holdt rundt meg, mens tårene ble flere, og stillheten gikk over til hikst, før jeg klarte bekrefte det han skjønte så godt. Jeg ble ikke gravid denne gangen heller. Vi la oss, og holdt om hverandre, og hadde den praten, om hvor heldige vi er, at det ikke er sikkert det blir flere, men jeg begynte omtrent å hyperventilere når han sa det...
Vi gir ikke opp enda, men ser i øynene at den dagen kan komme.
I første omgang skal jeg høre med legen om vi kan få noe hormonell hjelp. Pergo og/eller crinone, kanskje.
Legetime har jeg på fredag, som vil bli CD 4 eller 5. Altså blør jeg enda. Jeg har tenkt å få tatt celleprøve også, så jeg skal ta en telefon på mandag og se om jeg får utsatt den litt. Jeg forventer ikke å få pergo fra fastlegen uansett, selv om jeg har fått resept på det før. Jeg rakk aldri prøve det den gangen, og jeg har ikke vært undersøkt siden, det er 7 år siden. Jeg regner med at jeg må til gyn. Skulle det vise seg at jeg slipper, så er det en bonus. Jeg skal forhøre meg litt når jeg ringer (i mandag skal jeg uansett en tur til frisøren, så jeg er ute av kontoret uten at noen vet hvilke telefoner jeg sniker meg til å ta) om jeg kan få gjennomført både min prat om "fertilitestutfordrigner, antatt pcos og tidligeres lege om insulinnresistens" OG celleprøve på en time, eller om jeg uansett trenger flere, for å så fall tar jeg praten på fredag og celleprøven senere,
Men jeg skulle gjerne vært ferdig med den. Det er tre år nå i mai siden jeg tok den sist, og det er greit å få det gjort før jeg evt blir gravid, og altså kommer brevet fra kreftregisteret om en måned eller noe sånn.
Bare sånn for å følge opp FF-pregnanncymoitor:
Den gikk til 66 i dag.
Jeg satte deretter inn spottingen, og den sank til 64.
Spotting nå er ikke noe godt tegn. Det visste jeg jo fra før.
Nå prøver jeg å snu blikket fremover, men kjenner at det er tungt.
Jeg føler ikke for å skravle, mine skravlevenner er gravide. Jeg unner dem det, jeg ville bare være det selv.
Jeg kommer jo heller ikke igang med pp 16 helt enda, ettersom jeg altså ikke har fått mensen enda, den kommer mandag eller tirsdag. Og mens-fasen er jo ikke noe gøy, så fast forward til neste helg hadde vært fint...