Alle foreldres mareritt

Havfruen1988

Havfruen1988

Blir kjent med forumet
i går skjedde det som ikke skulle skje. Vi var i garderoben på babysvømming og keg var ferdig å kle på lille. Han satt og koste seg i bilstolen mens jeg dusjet. Da jeg skulle kle på meg skulle jeg bare flytte han en meter da det var veldig trangt på gulvet. Bærebøylen på bilstoøen hadde ikke gått i lås og lille deiset med hodet først i flisene. Han hylgrein med en gang, og i det som føltes som evigheter etterpå. Dro til legevakta med en gang og fikk komme rett inn til lege. Da var lille blid og fornøyd igjen, men med en liten kul i hodet og et merke på kinnet. Legen sjekket om bein var brukket, kjente på hodet hans og sjekket for blødninger i øret. Han fant ingenting galt med gutten min. Jeg måtte observere han samt vekke han hvert 30 minutt de neste 6 timene. Han var mye våken og seg selv de 6 timene.

Likevel. Selv om jeg har snakket med legen i etterkant av undersøkelsen klarer jeg ikke slå meg til ro med at alt er bra. Selv om han er seg selv. Jeg har så utrolig vondt i mammahjertet og føler meg som verdens værste mor! Har vært konstant kvalm siden uhellet. Har bestemt meg for å ikke gå ut av huset på en stund nå. Er livredd for at det kan skje han noe. Nå har jeg ligget våken i mer eller mindre hele natt for å følge med på hvert åndedrag han tar omtrent.
 
Huff :(
Jeg skjønner godt at du har det vondt nå <3
Ting skjer. Det er vanskelig å takle når en føler seg ansvarlig.
 
Sender en klem!
Bra det ikke hadde skjedd noe arvorlig ut av fallet. Husker selv da nr 1 datt ut av sofaen når hun var 6mnd, hun slo seg skikkelig og jeg klandret meg selv.
Men heldigvis så gikk det også bra:)
 
Klem til deg! Så vondt for mammahjertet [emoji174] Når jeg gjør noe dumt og klandrer meg selv, prøver jeg å trøste meg med at jeg kanskje lærte noe som kan hindre at noe verre skjer i framtiden, for å gi det noe mening liksom. Så godt det gikk bra. Angsten du har nå, blir nok bedre med tiden.
 
Stakkars mammahjertet. Det må ha skåret godt inn der. [emoji17] Godt at det gikk så bra med gutten din. Prøv å ikke klandre deg selv. Uhell skjer. Det er bedre for både deg og baby at du kommer deg videre. [emoji171]
 
Takk dere angsten er der litt enda, men ikke så gale. Blitt mye mer nøye, kanskje litt for mye bilstolen vil eg aldri se igjen. Tok 4 dager før jeg turde ha han i bilstol i det hele tatt. Har også investert i en ny bilstol selv om det kanskje ikke var nødvendig. I morgen skal vi prøve oss på babysvømming igjen, men vet ikke hvordan det vil gå. Får litt vondt av tanken
 
Havfruen1988 skrev:
Takk dere angsten er der litt enda, men ikke så gale. Blitt mye mer nøye, kanskje litt for mye bilstolen vil eg aldri se igjen. Tok 4 dager før jeg turde ha han i bilstol i det hele tatt. Har også investert i en ny bilstol selv om det kanskje ikke var nødvendig. I morgen skal vi prøve oss på babysvømming igjen, men vet ikke hvordan det vil gå. Får litt vondt av tanken
Klikk for å utvide …
Lykke til med å komme over det. :)
 
*sniker*

Når min nummer to var ganske liten (lå i dypvogn enda, så maks fire måneder), skulle jeg ned med vogna fra leiligheten vår. Tretrapp, vinter, jævlig glatt. Kom ikke mer enn noen trinn ned, før jeg mista fotfestet, glapp taket i vogna, og måtte se den ta saltomortale ned gjennom trappa, før den landa på siden, med ungen halvveis ute. Aldri hatt så dårlig samvittighet for noe i hele mitt liv! Men, det gikk bra! Og man kommer over det.
 
Jeg datt ned trappen med min første da han va bare en måned gammel. Han slo hodet i et trappetrinn. Det gikk helt fint men jeg fikk opp antiskliremmer veldig raskt etterpå. Og klandret meg selv fordi jeg ikke kjøpte det før (fordi jeg ikke syns det ser pent ut). Viktig å komme seg ut, det har dere bare godt av begge to :)
 
Havfruen1988 skrev:
i går skjedde det som ikke skulle skje. Vi var i garderoben på babysvømming og keg var ferdig å kle på lille. Han satt og koste seg i bilstolen mens jeg dusjet. Da jeg skulle kle på meg skulle jeg bare flytte han en meter da det var veldig trangt på gulvet. Bærebøylen på bilstoøen hadde ikke gått i lås og lille deiset med hodet først i flisene. Han hylgrein med en gang, og i det som føltes som evigheter etterpå. Dro til legevakta med en gang og fikk komme rett inn til lege. Da var lille blid og fornøyd igjen, men med en liten kul i hodet og et merke på kinnet. Legen sjekket om bein var brukket, kjente på hodet hans og sjekket for blødninger i øret. Han fant ingenting galt med gutten min. Jeg måtte observere han samt vekke han hvert 30 minutt de neste 6 timene. Han var mye våken og seg selv de 6 timene.

Likevel. Selv om jeg har snakket med legen i etterkant av undersøkelsen klarer jeg ikke slå meg til ro med at alt er bra. Selv om han er seg selv. Jeg har så utrolig vondt i mammahjertet og føler meg som verdens værste mor! Har vært konstant kvalm siden uhellet. Har bestemt meg for å ikke gå ut av huset på en stund nå. Er livredd for at det kan skje han noe. Nå har jeg ligget våken i mer eller mindre hele natt for å følge med på hvert åndedrag han tar omtrent.
Klikk for å utvide …
Sniker litt. Dette skjedde da jeg var på babysvømming med min første for 2 år siden. Ikke med meg, men jeg ble vitne til at det skjedde med noen andre. Hun hadde baby i bilstolen på vei ut av dusjen, og snakket med en venninne på tur ut. Hun hadde ikke festet babyen med seler i stolen, og i et uoppmerksomt øyeblikk holdt hun stolen slik at hun veltet hele ungen ut av stolen og han deiset i flisene. Både mammaen og babyen gråt, det var fælt å se på! Så du vet at du ikke er alene, og det går bra med de aller aller fleste:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp