Alkohol+far ikke med på fødsel

B

Bkno9024792

Første møte med forumet
Alkohol+ønske om å ikke ha med far på føden

Hei

Jeg har to dilemmaer. Det har akkurat gått opp for meg at mannen min har drukket hver eneste dag den siste måneden, sikkert lengre også, men jeg har ikke reflektert så mye over det før nå. Ikke sånn at han er ruset(2-enheter), men det ble han igår, han ble veldig full, hjemme hos oss, sammen med en kompis. Jeg sa at jeg syns det var ukomfortabelt, siden jeg er 35+2, har hatt mye falske rier, så syns jeg det er fint at han er opplagt hvis det skulle skje noe. Han sa han skjønte det, og gikk deretter å mikset seg en drink til.Hva tenker dere om det å være på fylla, eller ta seg to-tre enheter hver dag i denne perioden?

I tillegg har jeg begynt å revurdere om jeg vil ha ham med på føden, han syns alt som har med blod/smerter o.l er ekkelt, han er dårlig satt inn i hva fødsel går ut på (han lurte på om vi ikke bare kunne vente på en kafé i nærheten av Ullevål i latensfasen/åpningsfasen, så var vi ihvertfall i nærheten, og slapp å ta taxi) selv om jeg selvfølgelig har forsøkt å fortelle ham hvordan det hele foregår, (det virker til å kjede ham, så han får det ikke med seg). Er veldig sikker på at jeg under fødsel kommer til å passe mye på ham, at han spiser, drikker og hviler, og ikke syns at ting er for fælt, og at jeg setter mine følelser og behov til side for at han skal ha det OK. Han har x mange nevnt at det kan hende han ikke får være med på fødsel pga. corona, jeg har sagt at han får være med på føden, men ikke barsel, Innerst inne virker det som om han håper at han ikke må være med, at coronaer ordner den biffen. Så jeg lurer på om det er like greit at jeg bestemmer meg forhånd at han ikke skal være med. Noen tanker? På forhånd takk
 
Hvis du ikke tror han kommer til å hjelpe og støtte deg gjennom fødsel, så er det like greit å si med en gang at han ikke blir med.

Du kan jo foreslå det for ham, og se hvordan han reagerer. Kanskje det blir mer virkelig for ham da, og kanskje han egentlig virkelig gjerne vil være med når det kommer til stykket. Kanskje passer han ikke til å være med. Ikke alle gjør det.

Om det gjør det lettere for deg, kan du jo påstå på føden at han har en lett forkjølelse. Du kan ha med en venninne/ søster/ mor eller andre du tror du kan få støtte fra i stedet.

2 enheter alkohol per dag og fylla en gang i blant kan være tegn på et alkoholproblem, men trenger ikke være det. Han bør ta hensyn til dine ønsker nå.
 
Takk for svar Marithe

Kjenner at dette er noe jeg må reflektere over, og jeg skal ta det opp med jordmor når jeg skal til kontroll imorgen. Forhåpentlig blir jeg litt klokere da.
 
Jeg tenker at dersom det er du som må passe på at han har det greit under fødsel, så blir hele vitsen med å ha han med borte. En partner skal være der som støtte, og passe på at DU har det greit til tross for at du har det vondt, og ikke omvendt. Det passer ikke for alle å være med på en fødsel, og kanskje det er like greit for han og deg at han ikke er med. Du kan fortsatt ha med en annen ledsager som du vet vil støtte og oppmuntre deg under fødselen :)

Angående drikkingen så ville jeg prøvd å tatt det opp med han. Vi har blitt enige her at en liten øl om kvelden dersom han føler for det går greit. Han kan kjøre på det dersom fødselen skulle finne på å starte ;) Han er veldig glad i øl, og tar seg gjerne en øl eller to på fredags/lørdags kvelden til vanlig. Jeg er 35+1 :)
 
Høres ikke ut som en jeg ville hatt med på fødsel. Eller en jeg ville delt livet med sånn generelt. Virker veldig egoistisk.
 
Uff, dette høres ikke greit ut :( Synd du må trenge å ha sånne tanker nå i denne tiden.. Jeg har også en mann som er veldig glad i øl og ikke helt innså at fødselen kan starte når som helst.. Eller andre ting kan skje som gjør at jeg trenger han kjørbar.. Han har blitt flinkere heldigvis.
Vi har snakket skikkelig om det, og det har egentlig kommet frem at han er veldig redd og usikker på alt fødsel og papparollen innebærer!
Det å fortsette å ta seg en øl eller to gir han en ro på at «det fortsatt er en stund til det skjer.» -på en måte.. Normalisere dagene litt..
Men etter praten, hvor jeg spurte han rett ut om han faktisk tenkte å fortsette å drikke øl helt til terminen, har han sluttet omtrent helt.
Jeg sa at om han tenkte det så ville jeg forklare det for mamma og alliere meg med henne som sjåfør og fødselshjelper.
Det syns han var ubehagelig å høre, og tok heldigvis riktig valg :)
(Men, det at han fortsatte å drikke så lenge grunnet altså i usikkerhet og faktisk frykt for det som kommer..) Han har ingen barn fra før, og jeg har tre :wacky: -og jeg har nok ikke skjønt helt det at han ikke er like komfortabelt med alt dette som skal skje som meg..
Når det er sagt så er jeg enig med Marithe i at du kan si ifra til han at han ikke får være med..!? Kanskje det faktisk er det han helst vil..?
Eller, så kan det få han til å tenke litt...
 
Jeg får helt vondt av deg :( Dette er en ekstra bekymring og belastning som du ikke skulle hatt nå.

Jeg tenker at du har all rett til og bestemme hvem som får være med deg når du føder. Det er ikke du som skal støtte partner under fødselen, da er det du som trenger støtte. Om du tenker at han ikke vil gi deg dette, ta med deg en annen. Fortell gjerne partner dette. Du kan jo stille han et ultimatum, enten slutter han og drikke idag og får bli med på fødsel, ellers tar du med deg en annen og han vil trolig angre på det resten av sitt liv.

Har du prøvd og snakke med han om alkoholinntaket? Om det "bare" er siste måneden han har drukket daglig så kan det være at det først nå har gått opp for at han skal bli far og har vanskelig følelser knyttet til det. Om dette har pågått en stund tenker jeg at han trenger hjelp med og slutte.

Godt at du skal prate med jordmor imorgen. Ønsker deg lykke til og håper dere finner ut av dette :Heartred
 
Jeg må si meg helt enig med alle over her: om det er DU som må støtte HAN under din fødsel og ikke omvendt, hadde jeg sagt til han at slik skal det ikke være og at jeg ikke vil ha han med. Under fødsel har du nok med deg selv, og trenger en som er der for deg der :)

Angående drikkinga bør du ta en alvorlig prat med han og ta ting videre derfra.
Lykke til! :)
 
Huff så kjedelig. Hatt to dårlige forhold bak meg så vet hvor ille det kan være. Er bare så glad at han jeg skal ha mitt første barn med er grei. En støtte og ikke en byrde.

kjæresten min drikker ikke nå som vi venter barn, vi er jo spente begge to og gleder oss. Jeg hadde blitt lei meg om han skulle ha drikki nå. Tenk om jeg skulle reist på sykehus. Måtte han venta hjemme til han ble edru nok til å kjøre..?
Og vi planlegger at han skal finne mat til meg og massere meg om jeg trenger det osv i fødsel. Og jeg føler meg veldig heldig. Vet ikke slle forhold er slik, men du burde kreve det. Du fortjener det!

Jordmødre er helt supre og prate med ofte. Ta opp tema med henne. Hadde du ikke venta barn hadde jeg sagt: dump han :)
 
Bkno9024792 skrev:
Alkohol+ønske om å ikke ha med far på føden
Hei

Jeg har to dilemmaer. Det har akkurat gått opp for meg at mannen min har drukket hver eneste dag den siste måneden, sikkert lengre også, men jeg har ikke reflektert så mye over det før nå. Ikke sånn at han er ruset(2-enheter), men det ble han igår, han ble veldig full, hjemme hos oss, sammen med en kompis. Jeg sa at jeg syns det var ukomfortabelt, siden jeg er 35+2, har hatt mye falske rier, så syns jeg det er fint at han er opplagt hvis det skulle skje noe. Han sa han skjønte det, og gikk deretter å mikset seg en drink til.Hva tenker dere om det å være på fylla, eller ta seg to-tre enheter hver dag i denne perioden?

I tillegg har jeg begynt å revurdere om jeg vil ha ham med på føden, han syns alt som har med blod/smerter o.l er ekkelt, han er dårlig satt inn i hva fødsel går ut på (han lurte på om vi ikke bare kunne vente på en kafé i nærheten av Ullevål i latensfasen/åpningsfasen, så var vi ihvertfall i nærheten, og slapp å ta taxi) selv om jeg selvfølgelig har forsøkt å fortelle ham hvordan det hele foregår, (det virker til å kjede ham, så han får det ikke med seg). Er veldig sikker på at jeg under fødsel kommer til å passe mye på ham, at han spiser, drikker og hviler, og ikke syns at ting er for fælt, og at jeg setter mine følelser og behov til side for at han skal ha det OK. Han har x mange nevnt at det kan hende han ikke får være med på fødsel pga. corona, jeg har sagt at han får være med på føden, men ikke barsel, Innerst inne virker det som om han håper at han ikke må være med, at coronaer ordner den biffen. Så jeg lurer på om det er like greit at jeg bestemmer meg forhånd at han ikke skal være med. Noen tanker? På forhånd takk
Klikk for å utvide …

Gjør meg litt vondt å lese innlegget ditt, men så bra at du deler tankene dine!
Ut ifra det du skriver hadde jeg for det første kommet til å konfrontert mannen angående alkoholen, men også dette med å bli far. Det kan være skremmende å bli far, men jeg tenker det får være måte på hvor "uansvarlig" man kan være...!

Jeg hadde ikke villet ha ham med på fødselen mtp det du sier og beskriver. Jeg hadde enten villet vært alene, eller hatt med mor /søster/venninne som faktisk kan støtte og være der for deg!
 
Hvordan har det gått med dere?
Jeg kjente jeg synst synd på deg som står i dette samtidig som du er så langt på vei.
Jeg tenker absolutt et alkoholproblem og noe du må ta opp med han.
Og ja du har nok me deg selv på føden og ikke annledning til å pssse på han.
Men samtidig har han godt av å se hvordan en fødsel er for å få respekt for alt du har gjort for å få denne felles barnet. Kanskje deg settter litt ting i perspektiv.
Jeg har en alldeles strålende mann, som er støttende og tilby alt under fødsel. Men jeg hadde ikke merket om han var der sist, hadde nok med meg selv
Og ville være i fred. Så han satt i en stol hele veien. Derfor sier jeg denne gangen at om han må stå over grunnet korona så er det mer synd på han, han vil jo svært gjerne være der.
Enn for min del fødselsmessig:hilarious:
 
Hei alle sammen!

Tusen takk for alle gode og utfyllende svar, det har jeg satt virkelig pris på.
Oppdatering som følger: tok opp dette med alkohol, og drikke seg full. Han ble oppriktig utrolig lei seg da han forstod hvordan dette oppleves for meg. I tillegg innrømmet han at han ikke har tenkt/tatt stilling til alkoholinntak, og at det nærmer seg termin. Han er glad for at jeg gav han litt å tenke på, jeg opplever at han er seriøs, og til å stole på. Jeg ga også uttrykk for min bekymring for å måtte ta vare på han under fødsel. Da sa han tydelig at det skal jeg ikke, han skal støtte meg, og tåle det. Han har et sterkt ønske om å være med, som han sier «det er jo det største i livet», og det virker som om han ikke vil gå glipp av det for alt i verden. Så jeg tror dette ordner seg veldig fint, men godt å få luftet bekymringer, hjalp meg litt til å ta motet til meg for å konfrontere det som måtte konfronteres. <3
 
Bkno9024792 skrev:
Hei alle sammen!

Tusen takk for alle gode og utfyllende svar, det har jeg satt virkelig pris på.
Oppdatering som følger: tok opp dette med alkohol, og drikke seg full. Han ble oppriktig utrolig lei seg da han forstod hvordan dette oppleves for meg. I tillegg innrømmet han at han ikke har tenkt/tatt stilling til alkoholinntak, og at det nærmer seg termin. Han er glad for at jeg gav han litt å tenke på, jeg opplever at han er seriøs, og til å stole på. Jeg ga også uttrykk for min bekymring for å måtte ta vare på han under fødsel. Da sa han tydelig at det skal jeg ikke, han skal støtte meg, og tåle det. Han har et sterkt ønske om å være med, som han sier «det er jo det største i livet», og det virker som om han ikke vil gå glipp av det for alt i verden. Så jeg tror dette ordner seg veldig fint, men godt å få luftet bekymringer, hjalp meg litt til å ta motet til meg for å konfrontere det som måtte konfronteres. <3
Klikk for å utvide …
Så bra dere fikk snakket ut. Disse mennene tenker nok oftere enn oss på terminen som en dato og ikke en 5 uker lang terminperiode.

Min er ikke bekymret i det hele tatt for å skulle gjøre ting klart hos oss, enda jeg er 38+5. God tid enda i hans verden:-)
 
Det var godt å lese oppdateringen din :Heartred Så bra at dere fikk pratet ordentlig om det, håper du føler deg mer avslappet nå :love7

Hehe, må le av det du skriver Marithe, for det er akkurat sånn han her hjemme er. Når folk spør om alt er klart svarer han at det ikke er noe stress, for hun kommer jo ikke før den datoen. Hehe :hilarious:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp