Linka
Gift med forumet
Dette er min fødselshistorie. Litt juks siden han ble født i desember, men føler at jeg nå tilhører januarmammaene.
Våknet sent den 29 desember. Klokka var rundt halv ellve og Christian min hadde sovet lenge. Gikk på badet for å gjøre meg istand. Etter et toalettbesøk syntes jeg det kom mye utflod med blod og tenkte at nå skjer det noe. Var rolig utover dagen og klokka to la vi Christian og mens sambo la seg i senga for en liten lur la jeg meg på sofaen. Våknet ca hver halve time med smerter, men tenkte det sikkert var kynnere. Klokka fire våknet vi og sambo dro på jobb. Jeg sa ifra at det kanskje kunne skje i kveld og at han måtte ha tlf med seg hele tiden. Jeg og Christian spiste middag og gikk opp til mamma. Der bakte i pepperkaker mens smertene begynte og forsterke seg og kom oftere. Nå skjønte jeg at dette ikke bare var kynnere for de kom i ryggen og foran og de begynte og bli regelmessige. Da de var med 15 min mellomrom og varte i ca 30 sek ringte jeg sambo og ba han komme hjem. Det er 45 min til jobben hans og været var dårlig så jeg ville at han skulle reise i tilfelle dette var ekte rier. Man er jo alltids litt undrende på om det er fødselen som er i gang eller bare kynnere. Ringte føden og de ba meg vente til de kom litt tettere og var sterkere. Klokka ni kom sambo hjem og etter at vi hadde sagt hade til Christian ( som skulle sove hos mamma og pappa ) dro jeg, sambo og mamma til sykehuset. Turde ikke vente lengere siden det er en times kjøring. Og det snødde veldig. Litt over ti kom vi frem og jeg fikk et bad jeg skulle vente på. En dame kom inn og satte på registrering på magen. Så var det vaktskifte. Det kom en veldig hyggelig jordmor inn og sjekket hvordan ståa var.
Hu sa det var 4 cm åpning og at dette var rier og ikke kynnere. Regnet med det nå for det var 10 min mellom hver og de varte i ca 1 min. Jordmora sa at hu ville sette klyster på meg og legge meg på ei fødestue og ta vannet. Det hørtes bra ut og vi ble enige om at det var en plan. Barnepleieren kom inn og ikke lenge etter var jeg inne på fødestua. Jordmor jekket igjen og da var det 7 cm åpning. Mamma og sambo var ved min side og hjalp meg igjennom riene. Kastet opp to ganger og syntes så synd i sambo for han ble skikkelig kvalm. Pressriene begynte da jeg lå på siden og etter to måtte jeg legge meg på magen. Jordmor kjente etter og sa at nå var hodet på vei ut og da ble det travelt. Barnepleieren satte opp fotstøttene og etter en rie kom hodet ut. 
Jordmor ba meg presse videre og jeg presset alt jeg kunne. Rier kjente jeg ikke noe til så resten av ungen kom ut på ren vilje. Plutselig ble rommet fylt av små skrik og 
gutten min ble lagt på magen min. Klokka var da 00.12 og han hadde akkurat hoppet over til lille nyttårsaften.Han var litt blå i ansiktet, men helt nydelig. Mamma sa med en gang han kom ut at han var så liten, men da barnepleieren veide han tikket han inn på 4720 g og 53 cm lang. Ikke så stor som storebror, men allikevel en liten plugg. Lå lenge med gullet mitt på magen og så var det på tide med en deilig dusj. Etter dette var det inn på barsel.
I ettertid syntes jeg at det tok veldig kort tid og jeg fikk ikke noe smertestillende heller. Dette fordi jeg ikke ville ha det. Klyster var en ubehagelig ting, men sikkert effektiv. Sambo var glad for at det ikke dro ut. Han liker ikke å se at noen har det så vondt og det skjønner jeg.
Takk for at dere leste min lille historie.
Klem
Våknet sent den 29 desember. Klokka var rundt halv ellve og Christian min hadde sovet lenge. Gikk på badet for å gjøre meg istand. Etter et toalettbesøk syntes jeg det kom mye utflod med blod og tenkte at nå skjer det noe. Var rolig utover dagen og klokka to la vi Christian og mens sambo la seg i senga for en liten lur la jeg meg på sofaen. Våknet ca hver halve time med smerter, men tenkte det sikkert var kynnere. Klokka fire våknet vi og sambo dro på jobb. Jeg sa ifra at det kanskje kunne skje i kveld og at han måtte ha tlf med seg hele tiden. Jeg og Christian spiste middag og gikk opp til mamma. Der bakte i pepperkaker mens smertene begynte og forsterke seg og kom oftere. Nå skjønte jeg at dette ikke bare var kynnere for de kom i ryggen og foran og de begynte og bli regelmessige. Da de var med 15 min mellomrom og varte i ca 30 sek ringte jeg sambo og ba han komme hjem. Det er 45 min til jobben hans og været var dårlig så jeg ville at han skulle reise i tilfelle dette var ekte rier. Man er jo alltids litt undrende på om det er fødselen som er i gang eller bare kynnere. Ringte føden og de ba meg vente til de kom litt tettere og var sterkere. Klokka ni kom sambo hjem og etter at vi hadde sagt hade til Christian ( som skulle sove hos mamma og pappa ) dro jeg, sambo og mamma til sykehuset. Turde ikke vente lengere siden det er en times kjøring. Og det snødde veldig. Litt over ti kom vi frem og jeg fikk et bad jeg skulle vente på. En dame kom inn og satte på registrering på magen. Så var det vaktskifte. Det kom en veldig hyggelig jordmor inn og sjekket hvordan ståa var.
Hu sa det var 4 cm åpning og at dette var rier og ikke kynnere. Regnet med det nå for det var 10 min mellom hver og de varte i ca 1 min. Jordmora sa at hu ville sette klyster på meg og legge meg på ei fødestue og ta vannet. Det hørtes bra ut og vi ble enige om at det var en plan. Barnepleieren kom inn og ikke lenge etter var jeg inne på fødestua. Jordmor jekket igjen og da var det 7 cm åpning. Mamma og sambo var ved min side og hjalp meg igjennom riene. Kastet opp to ganger og syntes så synd i sambo for han ble skikkelig kvalm. Pressriene begynte da jeg lå på siden og etter to måtte jeg legge meg på magen. Jordmor kjente etter og sa at nå var hodet på vei ut og da ble det travelt. Barnepleieren satte opp fotstøttene og etter en rie kom hodet ut. Jordmor ba meg presse videre og jeg presset alt jeg kunne. Rier kjente jeg ikke noe til så resten av ungen kom ut på ren vilje. Plutselig ble rommet fylt av små skrik og gutten min ble lagt på magen min. Klokka var da 00.12 og han hadde akkurat hoppet over til lille nyttårsaften.Han var litt blå i ansiktet, men helt nydelig. Mamma sa med en gang han kom ut at han var så liten, men da barnepleieren veide han tikket han inn på 4720 g og 53 cm lang. Ikke så stor som storebror, men allikevel en liten plugg. Lå lenge med gullet mitt på magen og så var det på tide med en deilig dusj. Etter dette var det inn på barsel.I ettertid syntes jeg at det tok veldig kort tid og jeg fikk ikke noe smertestillende heller. Dette fordi jeg ikke ville ha det. Klyster var en ubehagelig ting, men sikkert effektiv. Sambo var glad for at det ikke dro ut. Han liker ikke å se at noen har det så vondt og det skjønner jeg.
Takk for at dere leste min lille historie.
Klem
