Alenetid for baby…?

[T.C]

Vi har det slik hjemme at samboeren min pleier å være med gutten vår på 12 uker fra han våkner frem til han blir trøtt igjen (ca. 1 til 1,5 time på morgenen). Jeg har da tatt natten, og sover litt ekstra på morgenen. Når han blir trøtt igjen bysser samboeren min han i søvn (for han sovner ikke uten), også sover gutten vår ca. 1-2 timer.

Soverommet vårt er i samme etasje, og jeg hører det meste før jeg sovner. Gutten vår sitter i newborn setet sitt i stokke stolen mens pappaen spiser frokost, drikker kaffe og leser nyheter på pcen. Det som plager meg er at det er ekstremt stille. Har flere ganger gått på do får å sjekke hva de driver med (haha, ja- jeg er litt hønemor), og ser da at lillegutt sitter å putler med en leke i stolen. Har flere ganger kommentert at det er så stille, og at jeg håper han prater med gutten vår. Samboeren min svarer da at han bare har gått av å sitte litt «alene» å putle på, slik at han blir vant til det.
Hva synes dere om dette? Jeg tenker det er såå viktig at lillegutt får godt med stimuli og blir snakket med etter en lang natt uten noe. Samboeren min er uenig, og mener at han kan sitte og ligge litt for seg selv på lekematten. Tror også jeg bare blir litt «skuffet» fordi det er snakk om under 1,5 time våkentid på morgenen, og at samboeren min da ikke har lyst å prate og å kose med han..

Det skal dog sies at vi strever veldig med å få han til å være i bilsetet og vogn, og jeg tror nok det er derfor samboeren min tenker ekstra på at han har godt av å sitte litt alene inne som en «tilvenning». Noen av dere har kanskje lest min tråd om vognskrekken

Huff, jeg er kanskje veldig hønemamma, men man vil jo bare disse små det aller aller beste.

 

[B]

Vi har det slik hjemme at samboeren min pleier å være med gutten vår på 12 uker fra han våkner frem til han blir trøtt igjen (ca. 1 til 1,5 time på morgenen). Jeg har da tatt natten, og sover litt ekstra på morgenen. Når han blir trøtt igjen bysser samboeren min han i søvn (for han sovner ikke uten), også sover gutten vår ca. 1-2 timer.

Soverommet vårt er i samme etasje, og jeg hører det meste før jeg sovner. Gutten vår sitter i newborn setet sitt i stokke stolen mens pappaen spiser frokost, drikker kaffe og leser nyheter på pcen. Det som plager meg er at det er ekstremt stille. Har flere ganger gått på do får å sjekke hva de driver med (haha, ja- jeg er litt hønemor), og ser da at lillegutt sitter å putler med en leke i stolen. Har flere ganger kommentert at det er så stille, og at jeg håper han prater med gutten vår. Samboeren min svarer da at han bare har gått av å sitte litt «alene» å putle på, slik at han blir vant til det.
Hva synes dere om dette? Jeg tenker det er såå viktig at lillegutt får godt med stimuli og blir snakket med etter en lang natt uten noe. Samboeren min er uenig, og mener at han kan sitte og ligge litt for seg selv på lekematten. Tror også jeg bare blir litt «skuffet» fordi det er snakk om under 1,5 time våkentid på morgenen, og at samboeren min da ikke har lyst å prate og å kose med han..

Det skal dog sies at vi strever veldig med å få han til å være i bilsetet og vogn, og jeg tror nok det er derfor samboeren min tenker ekstra på at han har godt av å sitte litt alene inne som en «tilvenning». Noen av dere har kanskje lest min tråd om vognskrekken

Huff, jeg er kanskje veldig hønemamma, men man vil jo bare disse små det aller aller beste.

Jeg er enig med samboeren din. Barn og babyer trenger å få være litt i fred også. De trenger ikke stimuli hele tiden, da kan de overstimuleres og også bli vanskelig å få til å leke for seg selv. Barnet sier i fra når de vil ha kontakt, og da er det viktig at de får det.

Det er jo heller ikke uvanlig at babyer ligger å tar på tærne sine og babler for seg selv i en halvtime i senga om morran. Er fristet å si at du må ikke ødelegge det for babyen, de koser seg, får stimuli som de selv styrer og har det bra. Ikke frata barna muligheten å underholde seg selv.

 

[Koalabjørn]

Jeg forstår følelsene dine veldig godt. Babyene har veldig godt av å bli snakket til. Men de har nok også godt av å pludre litt for seg selv. Dersom jeg hadde vært i din situasjon så hadde jeg nok vært skuffet fordi jeg ikke hadde følt at mannen bondet med babyen. Det jeg også hadde tenkt var at det hadde vært kjipt at han fikk "bruke opp" kvoten med rolig tid med babyen mens jeg måtte gitt stimuli og sosialisering på "min vakt". Man blir jo sliten av å underholde de små i mange timer. Kanskje det ligger mer bak følelsene dine enn at du mener barnet skal ha stimuli hele tiden? Bare noen tanker fra meg